Gå til hovedinnhold

Rawdna Carita Eira : Løp Svartøre løp : Gyldendal, 172 sider




Respekt og kjærlighet - Publisert i Altaposten 6. desember

Rawdna Carita Eira debuterer med denne diktfortellingen som er nominert til Nordisk råds litteraturpris for 2012.

Diktfortellingen består av dikt som kan leses alene, eller som en fortelling og den har et lyrisk språk og en god rytme. Jeg fikk lyst til å nynne til diktene, og til å lese høyt.

Som med annen god poesi er det mellom linjene, i det som ikke blir sagt, fortellingen utfolder seg:

Vi vrir opp klærne
går videre
lar elva bli igjen alene.

Eller denne som er en av mine favoritter:

Hvinende kraftlinjer
trenger ingen kniv

Diktene handler om reinen Svartøre og om hans vei fra reinkalv til slakt. Den samiske kulturen, kjærlighet til naturen, samisk sedvane og samisk levesett er skjelettet og ryggraden i samlingen og det er ingen tvil om Rawdna Carita Eiras kjærlighet og respekt for sin kultur.

I et stramt og elegant språk som favner dypt, og som ser både fortid og fremtid har forfatteren skrevet dikt som fortjener å bli lest også utenfor det samiske kjerneområdet.

Terningkast 6

Kommentarer

  1. Så artig at du har anmeldt denne!
    Hun kommer til Juhls tirsdag i neste uke for å lese fra boka.

    Kom til kauto!
    Jeg står for middag og evt. overnatting, seff!

    Kom kom!

    SvarSlett
  2. For et tilbud! Det hadde vært helt superdupert - middag, overnatting, diktopplesning og joik (og hun som skal joike kjenner jeg), men jeg har kveldsvakt på tirsdag, er ikke ferdig før 19.10, og så begynner jeg 08.00 på jobb på onsdagmorgen.....Så jaaaa -en likevel uffnei :-)

    SvarSlett
  3. Helt enig! artig at du har lest denne boka! Det har jeg også!og synd at du ikke kunne komme i går...

    SvarSlett
  4. Denne høres vidunderlig ut.
    Ha en fin dag Solgunn!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.

E L James : Fifty shades – Fanget, Gyldendal, 555 sider

Moderne legeroman - Publisert i Altaposten 2 4. september 2012 Det skal godt gjøres å finne litteraturinteresserte mennesker som ikke har hørt om den første boka i mykpornotrilogien til den engelske forfatteren Erika Leonard, nemlig Fifty Shades of Grey, eller Fanget som forlaget har døpt den på norsk. Bokbloggere, journalister, og enkelte kritikere har overgått hverandre i spydige kommentarer og blodig slakt av boka. Fanget var i utgangspunktet skrevet som en fan fiction av vampyrserien Twilight, og jeg hørte til de som lot seg begeistre av historien om Bella og vampyren Edvard. Likevel var jeg skeptisk til Fanget, en bok som hadde skapt så sterke reaksjoner at enkelte miljøer i Storbritannia forlangte at boka skulle brennes. Boka handler om den tjueto år gamle litteraturstudenten Anastasia og hennes første store forelskelse og senere seksuelle erfaringer med den fem år eldre industrimagnaten Christian. Anastasia er en nærmest ukysset ung kvinne som...

Æ e så forbanna!

Satt og leste i bokbloggene og kom over en anmeldelse av Kniplingenes hemmeliget av Brunonia Barry. Dette var en bok jeg leste og anmeldte i fjor sommer. Jeg var en av få som anmeldte den, og har hatt mange treff på akkurat denne boka. Jeg ble derfor litt nysgjerrig da jeg oppdaget en ny anmeldelse. Stor ble min forferdelse da jeg ser at den personen som har skrevet anmeldelsen må ha kopiert min!!!!! Uten å nevne at det faktisk er det som er gjort! Mesteparten av anmeldelsen må være klippet fra min anmeldelse. Det er superfrekt - og at det er bibliotekarer som har gjort det, provoserer meg enormt! Dessuten, denne anmeldensen er solgt til Altaposten, og jeg har fått lov til å legge den ut på min blogg. Det er nesten så jeg ikke tror det, men se selv. Skjønner dere at jeg reagerer? Min anmeldelse av Kniplingens hemmelighe t Bibliotekarenes anmeldelse Kniplingenes hemmelighet