Gå til hovedinnhold

Robert Galbraith : The Silkworm : Cormoran Strike, andre bok – Lydbok – 17 timer og 16 minutt



Jeg leste den første boka om Cormoran Strike, og likte den sånn passelig godt. Godt nok til å ville høre bok to i alle fall.

Cormoran får besøk på kontoret av en anonym og sliten kvinne i femtiårene. Hun har ikke penger, men regner med at mannens litterære agent vil betale for Cormorans arbeid. Kvinnen vil at detektiven skal finne mannen hennes som har vært borte i 10 dager. Hun oppsøker ikke politiet fordi mannen har vært borte like lenge før, og da har hun fått kjeft fra ham fordi hun hadde blandet inn politiet. Men nå er hun blakk og hun har en funksjonshemmet datter hjemme, og hun trenger pengene og mannen – selv om hun mistenker at han er sammen med en annen kvinne.

Cormoran begynner å nøste i forfatterens nettverk og han oppdager at noen dager før forfatteren forsvant hadde den litterære agenten hans avvist hans siste arbeid som var et manus full av gruelige opplysninger og halvsanne hemmeligheter om både familie, elskerinner og andre forfattere. Dette manuset ville,  hvis det ble kjent , skade mange mennesker.

Så da gjetter du sikkert hva som så hendte? Joda, forfatteren blir funnet død – drept på en bestialsk måte av en som må ha lest manuset.

Politiet er som vanlig overbevist om at de har funnet morderen når de arresterer forfatterens kone, men heldigvis for henne har hun møtt Cormoran og han har liten tiltro til det arbeidet politiet utfører.

Karakterene blir vel karikerte, og jeg syns det er merksnodig at den smarte og tøffe Robin, Cormorans assistent forblir i et forhold med en uselvstendig og masete mann. Det er hevet over en hver tvil at Cormoran og Robin kommer til å bli sammen – kanskje i siste bok, men sammen blir de. Nå er jeg litt usikker på om jeg kommer til å prioritere bok tre i denne serien. Det ble veldig masete, og veldig detaljert, og som underholdning er det akkurat godkjent, men ikke så mye mer enn det. 
Etiketter:

Kommentarer

  1. Mari27. august 2014 kl. 09:50

    Jeg er helt enig i dette med at man vet hva som skal skje med Robin og Strike, det kom klart og tydelig fram allerede i første bok. Selv likte jeg denne som lydbok, og jeg lar meg fascinere av Strike.

    SvarSlett
  2. Ingalill.5. september 2014 kl. 11:02

    Jeg har ikke begynt med disse ennå, og liker ikke at dere sier det er masete og forutsigbart. Innbiller meg at forfatter-robert er så genial at alt hun gir er gull. Ikke ødelegg illusjonene mine.

    SvarSlett
    Svar
    1. Solgunn9. september 2014 kl. 12:36

      Ah - det er så vanskelig å være en illusjonsødelegger. Forfatter-Robert er flink hun, men ikke ufeilbarlig.

      Slett
  3. Lise19. september 2014 kl. 07:31

    Nei, nei - jeg synes disse bøkene var riktig så gode! Leste begge i sommer. Jeg liker historien, og plottet og det britiske. Og så blir jeg litt gal av Strike som inneslutta detektiv og litt gal av kjæresten til Robin som er så søppel at Why lissom? men likevel synes jeg bøkene var underholdende, og ikke masete. Ingalill - prøv!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.
52 kommentarer
Les mer

Æ e så forbanna!

Satt og leste i bokbloggene og kom over en anmeldelse av Kniplingenes hemmeliget av Brunonia Barry. Dette var en bok jeg leste og anmeldte i fjor sommer. Jeg var en av få som anmeldte den, og har hatt mange treff på akkurat denne boka. Jeg ble derfor litt nysgjerrig da jeg oppdaget en ny anmeldelse. Stor ble min forferdelse da jeg ser at den personen som har skrevet anmeldelsen må ha kopiert min!!!!! Uten å nevne at det faktisk er det som er gjort! Mesteparten av anmeldelsen må være klippet fra min anmeldelse. Det er superfrekt - og at det er bibliotekarer som har gjort det, provoserer meg enormt! Dessuten, denne anmeldensen er solgt til Altaposten, og jeg har fått lov til å legge den ut på min blogg. Det er nesten så jeg ikke tror det, men se selv. Skjønner dere at jeg reagerer? Min anmeldelse av Kniplingens hemmelighe t Bibliotekarenes anmeldelse Kniplingenes hemmelighet
32 kommentarer
Les mer

Lise Forfang Grimnes : Kaoshjerte : Aschehoug, 359 sider

Hundehjerte! – og litt smerte. Når ei du er glad i forteller at hun skal gi ut bok og du blir så glad at du må snufse og tørke tårene med genserermet, da er du inhabil. Så det er det jeg er – inhabil. For jeg kjenner Lise og har likt og digget henne siden vi traff hverandre for første gang for mange år siden. Så da vet du det. Men jeg håper at jeg opp gjennom årene har vist at jeg aldri skriver noe om en bok fordi «jeg burde», eller fordi jeg kjenner forfatteren, og derfor «burde». Jeg har aldri skrevet noe jeg ikke har ment. Derfor var det med uro jeg nærmet meg Kaoshjerte. Jeg visste at jeg ville skrive om den, og jeg visste at jeg måtte skrive ærlig. Det fortjener Lise og det fortjener leserne mine. Jeg hadde til og med skrevet en privat melding til Lise der jeg sa at jeg gledet meg til å lese boka, men at jeg kom til å være nådeløs ærlig hvis jeg ikke likte den. Og jeg skrev at jeg kom til å gjøre det fordi jeg visste at hun tålte det. Heldigvis var det enkelt å skrive...
21 kommentarer
Les mer