Gå til hovedinnhold

Dag Ove Johansen : Landet bakom – Bondes forlag, 156 sider


Publisert i Altaposten 20. august 2014


Rotete komponert

Dag Ove Johansen er forfatter og lærer. Han har gitt ut en rekke bøker, blant annet to serier med samisk tema; Komsa-trilogien og Sjamanens rike.
I Landet bakom gjør han et forsøk på å fortelle historiene om de mange samiske familiene som reiste fra Finnmark til Alaska og Canada for å lære inuittene og inupiatene om reindrift.
Amerikanske og kanadiske myndigheter finansierte flere ekspedisjoner fra Finnmark til Alaska og Canada. Johansen har skrevet om Kjellmann-ekspedisjonen i 1894, Manitoban-ekspedisjonen i 1898 og Porsild-ekspedisjonen i 1931. Felles for alle var at det var behov for den samiske kompetansen i forhold til reindrift.

 Betrodd mann fra Talvik

Sheldon Jackson, skoleminister for Alaska søkte i desember 1893 etter menn som hadde praksis med tamrein. Det skulle innføres tamrein til det nordlige Alaska, og skoleministeren ville ha kontakt med ”laplandere” som var oppdratt til å vokte rein og som kunne reise til Alaska og lede reindriften. Jackson ble tipset om å ta kontakt med William A. Kjellmann, opprinnelig fra Talvik, men nå bosatt i Madison. William hadde mye erfaring med kjøring med tamrein, og han hadde et godt rykte. Dermed ble Kjellmann ansatt av amerikanske myndigheter, og hans oppdrag var å reise til Finnmark for å overtale norske reindriftsutøvere til å utvandre til Alaska.
Siste del av boka handler om Anne Susanne Tornensis fra Kautokeino kommune. Hun reiste som ung jente med Porsild-eksepisjonen i 1931. Hun kom tilbake til Mieron i 1938 og har delt bilder og historier fra eget liv med forfatteren.

 Fragmenter

Boka er rotete, og det var vanskelig å holde orden på tidslinjer, de enkelte familiene og historiene deres. Språket var omstendelig og delvis gjentagende, og det manglet flyt og rytme. Med så mange interessante komponenter er det virkelig synd at boka ikke er bedre komponert, for historiene og personene som er skildret er interessante.
Billedmaterialet er fint, og trekker helhetsinntrykket opp. Jeg må likevel konkludere med at det er et interessant tema, men god litteratur er det ikke.

Terningkast 3 
Etiketter:

Kommentarer

  1. Ingalill.22. august 2014 kl. 10:41

    Ah, men tenk hvor god litteratur det kunne vært. Det er jo nettopp slike historier som trenger en Mantel, Stridsberg eller Knausgård til å lage en formidabel opplevelse. (tenk hvor forskjellige historier det kunne blitt -). Og tenk hvor kjedelig Evighetsfjorden ville vært som dokumentar. Jeg ville garantert lest en Alaska-rein-versjon av alle de utallige hestebøkene. (Er du blitt Oslojente nå forresten?)

    SvarSlett
    Svar
    1. Solgunn22. august 2014 kl. 22:51

      Du har så rett, som vanlig. Gjesper bare med tanken på Evighetsfjorden som dokumentar. Kjeeeeeedelig! Og ja, jeg er en skikkelig Oslojente nå :-) Grünerløkka mer spesifikt :-) Det er så fint og spennende og travelt og skummelt og at mulig rart :-)

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.
52 kommentarer
Les mer

Æ e så forbanna!

Satt og leste i bokbloggene og kom over en anmeldelse av Kniplingenes hemmeliget av Brunonia Barry. Dette var en bok jeg leste og anmeldte i fjor sommer. Jeg var en av få som anmeldte den, og har hatt mange treff på akkurat denne boka. Jeg ble derfor litt nysgjerrig da jeg oppdaget en ny anmeldelse. Stor ble min forferdelse da jeg ser at den personen som har skrevet anmeldelsen må ha kopiert min!!!!! Uten å nevne at det faktisk er det som er gjort! Mesteparten av anmeldelsen må være klippet fra min anmeldelse. Det er superfrekt - og at det er bibliotekarer som har gjort det, provoserer meg enormt! Dessuten, denne anmeldensen er solgt til Altaposten, og jeg har fått lov til å legge den ut på min blogg. Det er nesten så jeg ikke tror det, men se selv. Skjønner dere at jeg reagerer? Min anmeldelse av Kniplingens hemmelighe t Bibliotekarenes anmeldelse Kniplingenes hemmelighet
32 kommentarer
Les mer

Lise Forfang Grimnes : Kaoshjerte : Aschehoug, 359 sider

Hundehjerte! – og litt smerte. Når ei du er glad i forteller at hun skal gi ut bok og du blir så glad at du må snufse og tørke tårene med genserermet, da er du inhabil. Så det er det jeg er – inhabil. For jeg kjenner Lise og har likt og digget henne siden vi traff hverandre for første gang for mange år siden. Så da vet du det. Men jeg håper at jeg opp gjennom årene har vist at jeg aldri skriver noe om en bok fordi «jeg burde», eller fordi jeg kjenner forfatteren, og derfor «burde». Jeg har aldri skrevet noe jeg ikke har ment. Derfor var det med uro jeg nærmet meg Kaoshjerte. Jeg visste at jeg ville skrive om den, og jeg visste at jeg måtte skrive ærlig. Det fortjener Lise og det fortjener leserne mine. Jeg hadde til og med skrevet en privat melding til Lise der jeg sa at jeg gledet meg til å lese boka, men at jeg kom til å være nådeløs ærlig hvis jeg ikke likte den. Og jeg skrev at jeg kom til å gjøre det fordi jeg visste at hun tålte det. Heldigvis var det enkelt å skrive...
21 kommentarer
Les mer