Gå til hovedinnhold

Dag Ove Johansen : Landet bakom – Bondes forlag, 156 sider


Publisert i Altaposten 20. august 2014


Rotete komponert

Dag Ove Johansen er forfatter og lærer. Han har gitt ut en rekke bøker, blant annet to serier med samisk tema; Komsa-trilogien og Sjamanens rike.
I Landet bakom gjør han et forsøk på å fortelle historiene om de mange samiske familiene som reiste fra Finnmark til Alaska og Canada for å lære inuittene og inupiatene om reindrift.
Amerikanske og kanadiske myndigheter finansierte flere ekspedisjoner fra Finnmark til Alaska og Canada. Johansen har skrevet om Kjellmann-ekspedisjonen i 1894, Manitoban-ekspedisjonen i 1898 og Porsild-ekspedisjonen i 1931. Felles for alle var at det var behov for den samiske kompetansen i forhold til reindrift.

Betrodd mann fra Talvik

Sheldon Jackson, skoleminister for Alaska søkte i desember 1893 etter menn som hadde praksis med tamrein. Det skulle innføres tamrein til det nordlige Alaska, og skoleministeren ville ha kontakt med ”laplandere” som var oppdratt til å vokte rein og som kunne reise til Alaska og lede reindriften. Jackson ble tipset om å ta kontakt med William A. Kjellmann, opprinnelig fra Talvik, men nå bosatt i Madison. William hadde mye erfaring med kjøring med tamrein, og han hadde et godt rykte. Dermed ble Kjellmann ansatt av amerikanske myndigheter, og hans oppdrag var å reise til Finnmark for å overtale norske reindriftsutøvere til å utvandre til Alaska.
Siste del av boka handler om Anne Susanne Tornensis fra Kautokeino kommune. Hun reiste som ung jente med Porsild-eksepisjonen i 1931. Hun kom tilbake til Mieron i 1938 og har delt bilder og historier fra eget liv med forfatteren.

Fragmenter

Boka er rotete, og det var vanskelig å holde orden på tidslinjer, de enkelte familiene og historiene deres. Språket var omstendelig og delvis gjentagende, og det manglet flyt og rytme. Med så mange interessante komponenter er det virkelig synd at boka ikke er bedre komponert, for historiene og personene som er skildret er interessante.
Billedmaterialet er fint, og trekker helhetsinntrykket opp. Jeg må likevel konkludere med at det er et interessant tema, men god litteratur er det ikke.

Terningkast 3 

Kommentarer

  1. Ah, men tenk hvor god litteratur det kunne vært. Det er jo nettopp slike historier som trenger en Mantel, Stridsberg eller Knausgård til å lage en formidabel opplevelse. (tenk hvor forskjellige historier det kunne blitt -). Og tenk hvor kjedelig Evighetsfjorden ville vært som dokumentar. Jeg ville garantert lest en Alaska-rein-versjon av alle de utallige hestebøkene. (Er du blitt Oslojente nå forresten?)

    SvarSlett
    Svar
    1. Du har så rett, som vanlig. Gjesper bare med tanken på Evighetsfjorden som dokumentar. Kjeeeeeedelig! Og ja, jeg er en skikkelig Oslojente nå :-) Grünerløkka mer spesifikt :-) Det er så fint og spennende og travelt og skummelt og at mulig rart :-)

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Alle mot 1 - et program som dyrker og viser frem menn

Lørdagsunderholdning 
Alle mot 1, storsatsningen til NRK samler et stort antall nordmenn foran skjermene, og i kveld, etter å ha sett på programmet flere lørdagskvelder begynte jeg å undres over den underlige kjønnsbalansen for de som utfører konkurransene. Etter å ha foretatt en opptelling syns jeg at resultatet er skremmende. Program 7 er sesongens lavmål med 0 kvinnelige utøvere. Lysten til å se hvordan kjønnsbalansen har vært i de tidligere sendte programmene ble så påtrengende at jeg bare måtte ta en kjapp gjennomgang.

Jeg har tatt vekk eksperimenter der det er mange utøvere, og der det er f.eks to utøvere,  men der begge kjønn er representert. 
Program 1; Knut Johan med kanonball, Thea i kickboxing, Fredric i drifting, Eirik i trommesolo, to franske menn som er paragliderpiloter: Resultat; 5 menn og 1 kvinne.
Program 2; Sigrid i spydkast, Stian i turning, Øystein bilkjører: 2 menn, 1 kvinne. 
Program 3; basespillspillerne Martinius og Ryan, Shuffleboard Ylva, tennisspiller Marle…

Tina Lisø : Bare en tanke : 76 sider

Nydelige dikt om hverdagen og kjærligheten som gjør deg bevisst kraften av å være NÅ!
Det er ikke sånn at jeg kjenner Tina kjempegodt, men jeg kjenner henne litt, og alt det jeg vet fra møtene med henne, og fra det folk forteller om møtene med henne gjør at jeg kan si at den boka som hun nå gir ut er en typisk Tinabok.
Tina er altså ganske nydelig, og hun sprer varme og glede både personlig og nå gjennom egen poesi. Jeg har fulgt henne på Instagram i flere år, og da hun begynte å legge ut dikt ble jeg litt forbauset over at hun ikke nevnte forfatteren til diktene! Kanskje hun ikke visste at det var ansett som lite heldig å publisere dikt uten å kreditere den som hadde skrevet verket? Tenke jeg. Men der tok jeg jo gruelig feil, for diktene var det jo Tina selv som hadde skrevet. Jeg deler tre dikt fra samlingen, og jeg kan jo ikke anmelde denne siden jeg kjenner Tina, men jeg kan fortelle om den og jeg kan si at jeg syns at boka er helt nydelig!


Trenger bare noen minutter
Trekker meg ba…

Intervju med Tharaniga Rajah og anmeldelse av debutromanen Det er lenge til skumring

Publisert i Altaposten 31.10. 2018


Debuterer med bok om krig mellom samer og nordmenn
Det var i midten av september jeg første gang så navnet Tharaniga Rajah. Hun var en norsk debutant som skulle delta på litteraturfestivalen Kapittel i Stavanger i en programpost som het Danmark i krig og Sameland i opprør. Jeg skjønte at jeg måtte få vite mer om denne forfatteren, og da passet det jo godt at jeg hadde planlagt en stavangertur akkurat den helga. 
Tharaniga Rajah er født i 1984 i Moi i Rogaland, og hun sier at hun har dobbel identitet, hun er en tamilsk rogalending. Hun debuterer i slutten av oktober med Det er lenge til skumring, en skjønnlitterær utgivelse som i følge forlaget er lagt til en alternativ norsk virkelighet. Norge har utsatt samene for utrenskning og den skandinaviske krigen er over. En mor og en datter flytter til Karasjok for å prøve å bli en del av fellesskapet i den nye samiske staten.Samer fra hele verden reiser til Finnmark for å skape seg et nytt liv der, men den nye…