Gå til hovedinnhold

Dag Ove Johansen : Landet bakom – Bondes forlag, 156 sider


Publisert i Altaposten 20. august 2014


Rotete komponert

Dag Ove Johansen er forfatter og lærer. Han har gitt ut en rekke bøker, blant annet to serier med samisk tema; Komsa-trilogien og Sjamanens rike.
I Landet bakom gjør han et forsøk på å fortelle historiene om de mange samiske familiene som reiste fra Finnmark til Alaska og Canada for å lære inuittene og inupiatene om reindrift.
Amerikanske og kanadiske myndigheter finansierte flere ekspedisjoner fra Finnmark til Alaska og Canada. Johansen har skrevet om Kjellmann-ekspedisjonen i 1894, Manitoban-ekspedisjonen i 1898 og Porsild-ekspedisjonen i 1931. Felles for alle var at det var behov for den samiske kompetansen i forhold til reindrift.

Betrodd mann fra Talvik

Sheldon Jackson, skoleminister for Alaska søkte i desember 1893 etter menn som hadde praksis med tamrein. Det skulle innføres tamrein til det nordlige Alaska, og skoleministeren ville ha kontakt med ”laplandere” som var oppdratt til å vokte rein og som kunne reise til Alaska og lede reindriften. Jackson ble tipset om å ta kontakt med William A. Kjellmann, opprinnelig fra Talvik, men nå bosatt i Madison. William hadde mye erfaring med kjøring med tamrein, og han hadde et godt rykte. Dermed ble Kjellmann ansatt av amerikanske myndigheter, og hans oppdrag var å reise til Finnmark for å overtale norske reindriftsutøvere til å utvandre til Alaska.
Siste del av boka handler om Anne Susanne Tornensis fra Kautokeino kommune. Hun reiste som ung jente med Porsild-eksepisjonen i 1931. Hun kom tilbake til Mieron i 1938 og har delt bilder og historier fra eget liv med forfatteren.

Fragmenter

Boka er rotete, og det var vanskelig å holde orden på tidslinjer, de enkelte familiene og historiene deres. Språket var omstendelig og delvis gjentagende, og det manglet flyt og rytme. Med så mange interessante komponenter er det virkelig synd at boka ikke er bedre komponert, for historiene og personene som er skildret er interessante.
Billedmaterialet er fint, og trekker helhetsinntrykket opp. Jeg må likevel konkludere med at det er et interessant tema, men god litteratur er det ikke.

Terningkast 3 

Kommentarer

  1. Ah, men tenk hvor god litteratur det kunne vært. Det er jo nettopp slike historier som trenger en Mantel, Stridsberg eller Knausgård til å lage en formidabel opplevelse. (tenk hvor forskjellige historier det kunne blitt -). Og tenk hvor kjedelig Evighetsfjorden ville vært som dokumentar. Jeg ville garantert lest en Alaska-rein-versjon av alle de utallige hestebøkene. (Er du blitt Oslojente nå forresten?)

    SvarSlett
    Svar
    1. Du har så rett, som vanlig. Gjesper bare med tanken på Evighetsfjorden som dokumentar. Kjeeeeeedelig! Og ja, jeg er en skikkelig Oslojente nå :-) Grünerløkka mer spesifikt :-) Det er så fint og spennende og travelt og skummelt og at mulig rart :-)

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Hild Haaheim : Nordnorsk julesalme : Orkana – 198 sider

Publisert i Altaposten 20. april 2016

Sterkt og aldeles nydelig
Forfatter Hild Haaheim var totalt uforberedt på sin egen reaksjon da koret hun nylig var begynt i skulle øve på Nordnorsk julesalme. Hun kjente at hun ble trang i halsen og at det svei bak øyenlokkene, og selv etter mange øvinger og gjennomganger av ulike artisters versjoner var det vanskelig for henne å komme gjennom sangen uten skjelvende stemme. Plutselig skjønte hun at det var minnet om mormora og hennes historie som blandet seg med sentimentaliteten og slitet i sangen. Og med dette som utgangspunkt tar Haaheim leserne med på en imponerende velskrevet tidsreise der vi blir kjent med hennes forfedre. Vi starter på Ekkerøy midt på 1880- tallet og følger familien hennes på både moren og farens side helt frem til våre dager.
Jeg har lest store deler av romanen høyt – til den eller de som var i nærheten, jeg har ledd, grått og blitt kraftig berørt. Kan ikke huske at jeg noen gang har vært så imponert over en debutant, og je…