mandag 27. januar 2014

søndag 26. januar 2014

Kaldt i Finnmark



De siste ukene har temperaturen holdt seg stabil rundt minus 20. Og det er kaldt. Jeg har fremdeles ikke sett sola i år - så nå er det 9 uker siden sist. Jeg savner sola, og jeg savner varmen så mye at jeg har bestilt en tur til Playa del Inglès - HELT ALENE, i slutten av mars en gang.

Samtidig liker jeg jo å bo her oppe. Vi ser nordlyset nesten hver kveld vi er ute. Vi kan la hundene springe fritt i skogen om kvelden, og vi har jo strøm som gir lys og varme. Men det er gruelig kaldt. Når øyevippene fryser, og det er helt umulig å gå mot sør fordi vinden blåser imot og den reelle temperaturen er minus 38, og baklengsgåing er det eneste fornuftige, selv om du har ullklær og skuterklær og skinnhua på toppen, da frister det med inneliv og boklesing. Men inneliv og boklesing blir det ikke så mye av. Med seks hunder som trenger å strekke på labban, og som trenger kos og mat og sånn passelig ren hundegård, er det de som må prioriteres. Da er det bare å øke mengden med ull, både under skuterklærne og over ansikt og hender og traske avgårde og håpe at sola snart viser seg her oppe i nord. Jeg har lagt solbrillene mine klar i gangen - håper jeg får bruk for dem i neste uke.

                                Kyra - mammaen til Panda.
                                Panda i farta.
                               Panda har hatt besøk av Malamuten Nanoq - og Panda er raskest, mens
                               Nanoq er sterkest. De er født 3. og 5. juli 2013.

lørdag 25. januar 2014

John Hart: Det siste barnet – Lydbok, 15 timer og 16 minutt – lest av Haakon Strøm.




Jeg liker John Hart, og hadde store forventninger til denne boka. I begynnelsen var jeg litt skuffet, og fikk skillingvisefornemmelser. Hovedpersonen er en ung gutt som bor sammen med mora. For ett år siden ble tvillingsøsteren borte, og før hun forsvant bodde gutten sammen med mor, far og søster og de var en lykkelig familie. Pappa var snill, mamma var snill, søster var snill, og gutten var snill. Men altså – så forsvinner søster, hun blir dratt inn i en varebil på vei hjem fra skolen. Far skulle ha hentet henne, blir gal av sorg, og to uker etter at jenta er borte, forsvinner også han. Mora og gutten blir kasta ut av det koselige huset deres, og havner i klørne til den rikeste, men slemmeste mannen i hele North Carolina. Han gjør mora til pillemisbruker og rusmisbruker, og altså  - ett år etter er gutten for det meste alene. 

Akk – men så har han en venn som han skulker sammen med, og en dag oppdager gutten spor som kan føre til at søsteren blir funnet – død eller levende. Det blir en helt gruelig spennende historie, og som vanlig med John Harts romaner klarte jeg ikke å gjøre noe annet enn å lytte når jeg først var begynt å høre. Så jeg skjønner de gode anmeldelsene – en 6er fra Bergensavisen og en 5er fra VG. Men ingen slår Daily Mail: En sjelden gang leser man en kriminalroman som gir en lyst til å løpe ut på gata og rope ut hvor god den er. «Det siste barnet» er en slik bok. Den tar strupetak på deg, og slipper aldri taket.»

tirsdag 7. januar 2014

Riikka Pulkkinen : Fremmed – Gyldendal – 292 sider



Når en prest mister troen - Publisert i Altaposten 7. januar 2014

Maria, opprinnelig fra Oulo, nå bosatt i Helsinki med mannen hun vekselvis kaller sin ufordragelige og sin elskede, befinner seg i en dyp livskrise. Hun arbeider som prest i en menighet i den finske hovedstaden, men hendelser som gradvis avsløres for leserne har ført henne bort fra troen.

Hun er blitt kjent med Yasmina på syv år. Yasmina er fra et annet land, hun snakker finsk med en original svung, og hun vil lære om Jesus. Yasmina er naiv og tillitsfull og det vokser frem et nært vennskap mellom Maria og Yasmina. Så oppdager Maria at Yasmina er redd, at hun får hatmeldinger som virker rasistisk motivert, og Maria gjør alt hun kan for å beskytte den lille jenta. Men hun når ikke frem, ikke hos sine overordnede, ikke hos Yasminas familie og ikke i nærmiljøet. Helt desperat innkaller hun til en samling i kirken der hun håper og ber om at fellesskapet skal bry seg mer om hverandre, men oppgitt og maktesløs erfarer hun at det eneste som opprører menigheten er hundeskit på fortauene.

Fortvilelse

I det romanen starter har det skjedd noe med Yasmina, noe grusomt, vi vet ikke hva. Maria er fortvilt og siden hun alltid bærer med seg muligheten for oppbrudd, helt konkret -  hun har alltid passet sitt med seg, er veien fra en gudstjeneste der hun selv føler hun kun forretter død og fortvilelse, til avslått telefon og enveisbillett til The Big Apple skummel kort.

New York

Hun åpner for en livsbejaende oppførsel som ikke tidligere har vært en del av hennes liv. Hun drar til klesbutikker for å tilbringe tid i prøverom, for å se om hun fremdeles passer klærne hun går med, og gradvis får vi kjennskap til barndommen hennes, og ungdomstiden, da hun var livstruende syk av anoreksi. Vi får lese utdrag av dagboken til Yasmina, og hemmeligheter kommer frem. Maria danser, elsker og spiser mens hennes ufordragelige elskede fremdeles ikke vet hvor hun er.

Tro, håp og kjærlighet

Fremmed er en roman som gir godt grunnlag for refleksjon og ettertanke, og samtidig er den spennende.  Det er de store spørsmålene i livet som er viktige her. Tro, håp og kjærlighet og hva som skjer når noen av disse pilarene vakler.
Romanen har et spennende uttrykk, fine setninger og gode metaforer. Når hovedpersonen blir for overveldet skjer det dessverre noe med teksten, romanformen går over til dikt – det skjer ikke ofte,  men nok til at det lugger for denne leseren.

Riikka Pulkkinen (f. 1980) er en av Finlands mest kritikerroste yngre forfattere. Fremmed er hennes tredje roman.

Terningkast 5

lørdag 4. januar 2014

Årsoppsummering

I 2013 leste jeg 57 bøker, jeg hørte 30 lydbøker og jeg hadde 19 anmeldelser i Altaposten. Nedgang på alle plan - og jeg er usedvanlig fornøyd med aktivitetsnivået mitt. 

I 2012 leste jeg 70 bøker, hørte 37 og hadde 37 anmeldelser i Altaposten.
I 2011 leste jeg 68 bøker, hørte 33 og hadde 26 anmeldelser i Altaposten.
I 2010 leste jeg 50 bøker, hørte 16 og hadde 21 anmeldelser i Altaposten.

Beste norske bok 2013 er Odinsbarn av Siri Pettersen.
Beste bok uansett sjanger og nasjonalitet er Jordmora av Katja Kettu.

Det skrives mye om lesemål og leseutfordringer på bokblogger rundt nyttår, men jeg føler meg ikke fristet til å lage meg nye leseutfordringer. Jeg vil lese hva jeg vil, når jeg vil, men jeg ønsker å bruke mindre av tiden min på lesing. Jeg vil se mer film, kjøre på ski med hundene, være på fjellet, bake knekkebrød, lese russiske barnebøker, kanskje lære litt finsk eller samisk, være litt mer sosial og spille mer bridge.


                                         Pakket ferdig - nyttårstur med 6 hunder.

                                          Fremme på hytta -mye styr, og masse snø!

                                 Idyll - nyttårsaften 2013