Gå til hovedinnhold

John Hart: Det siste barnet – Lydbok, 15 timer og 16 minutt – lest av Haakon Strøm.




Jeg liker John Hart, og hadde store forventninger til denne boka. I begynnelsen var jeg litt skuffet, og fikk skillingvisefornemmelser. Hovedpersonen er en ung gutt som bor sammen med mora. For ett år siden ble tvillingsøsteren borte, og før hun forsvant bodde gutten sammen med mor, far og søster og de var en lykkelig familie. Pappa var snill, mamma var snill, søster var snill, og gutten var snill. Men altså – så forsvinner søster, hun blir dratt inn i en varebil på vei hjem fra skolen. Far skulle ha hentet henne, blir gal av sorg, og to uker etter at jenta er borte, forsvinner også han. Mora og gutten blir kasta ut av det koselige huset deres, og havner i klørne til den rikeste, men slemmeste mannen i hele North Carolina. Han gjør mora til pillemisbruker og rusmisbruker, og altså  - ett år etter er gutten for det meste alene. 

Akk – men så har han en venn som han skulker sammen med, og en dag oppdager gutten spor som kan føre til at søsteren blir funnet – død eller levende. Det blir en helt gruelig spennende historie, og som vanlig med John Harts romaner klarte jeg ikke å gjøre noe annet enn å lytte når jeg først var begynt å høre. Så jeg skjønner de gode anmeldelsene – en 6er fra Bergensavisen og en 5er fra VG. Men ingen slår Daily Mail: En sjelden gang leser man en kriminalroman som gir en lyst til å løpe ut på gata og rope ut hvor god den er. «Det siste barnet» er en slik bok. Den tar strupetak på deg, og slipper aldri taket.»

Kommentarer

  1. Det gleder meg at det har kommet flere Hart på lydbok. Jeg har hørt 3 Harlan Coben i januar, ganske enkelt fordi bibliotekhyllene er kjedelige og utplukkede og jeg ikke har giddet gjøre nok research til å bestille selv. Nå bestiller jeg denne. Til tross for at jeg får pustebesvær av strupetak og vi ikke var enige ang. de 2 forrige Hart vi hørte - (tror det er bare vi som hører på mannen -)

    SvarSlett
  2. Hvis det bare er vi som hører på John Hart så har de andre gått glipp av mye bra - selv om vi ikke har vært enige om hvilken bok som har vært best.

    SvarSlett
  3. Heisann!
    Takk for entusiastisk innlegg! Har akkurat hørt den ferdig, er godt fornøyd og jeg stemmer for at dette er Harts beste!

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Berit - en til entusiastisk blogger som liker John Hart - HURRA, og takk for hyggelig kommentar, men altså - det er jo Brødrene fra Iron House som er best.

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Hild Haaheim : Nordnorsk julesalme : Orkana – 198 sider

Publisert i Altaposten 20. april 2016

Sterkt og aldeles nydelig
Forfatter Hild Haaheim var totalt uforberedt på sin egen reaksjon da koret hun nylig var begynt i skulle øve på Nordnorsk julesalme. Hun kjente at hun ble trang i halsen og at det svei bak øyenlokkene, og selv etter mange øvinger og gjennomganger av ulike artisters versjoner var det vanskelig for henne å komme gjennom sangen uten skjelvende stemme. Plutselig skjønte hun at det var minnet om mormora og hennes historie som blandet seg med sentimentaliteten og slitet i sangen. Og med dette som utgangspunkt tar Haaheim leserne med på en imponerende velskrevet tidsreise der vi blir kjent med hennes forfedre. Vi starter på Ekkerøy midt på 1880- tallet og følger familien hennes på både moren og farens side helt frem til våre dager.
Jeg har lest store deler av romanen høyt – til den eller de som var i nærheten, jeg har ledd, grått og blitt kraftig berørt. Kan ikke huske at jeg noen gang har vært så imponert over en debutant, og je…

Mona Tau Isaksen : Rothuldra : Slektskrønike fra Tverrelvdalen : 399 sider

Publisert i Altaposten 23. mars 2017 


Dramatikk og begjær i Tverrelvdalen
Det er ikke hverdagskost at det kommer bøker der all handling er lagt til Tverrelvdalen og områdene rundt, så naturlig nok fikk jeg lyst til å lese denne boka. Mona Tau Isaksen jobber til daglig som lærer i naturfag og matematikk ved Alta videregående skole og med Rothuldra debuterer hun som forfatter.
Mesteparten av handlingen finner sted på slutten av 1800 – tallet og det er den vakre Jenne fra gården Bekkevoll som er hovedperson. Romanen starter i nåtid med en ung jente som finner et skrin som er gjemt i Isberget. I skrinet ligger en fortelling som Jenne har skrevet ned, og det er denne historien vi blir kjent med. Etterkommerne etter de som kom nordover for å jobbe i gruva i Kåfjord var staute og vakre mennesker, selv om enkelte ikke alltid klarte å oppføre seg skikkelig når spriten fikk overtaket. Jennes bestemor var samisk, og kjent for å ha egenskaper som sjaman, noe som kom godt med flere ganger. Det er en …