Gå til hovedinnhold

Maren Uthaug : Sånn ble det : Bastion, 222 sider



Publisert i Altaposten 8. januar 2015



Sterk bok om kulturmiks

Mange finnmarkinger kjenner Maren Uthaug fra satirebøkene; Det er gøy å være same, Same shit og Mens vi venter på sola. Maren er oppvokst i Kautokeino og i Danmark og i dag bor hun i København der hun er fast tegneseriespaltisk i riksavisen Politiken. Sånn ble det er hennes første roman.

Hovedpersonen er Risten som vokser opp i en dysfunksjonell familie med mor, far og bestemor. De bor i Finnmark, mora er samisk, faren fra Østlandet og på loftet bor det en Àhkku som lærer Risten å være redd for de underjordiske. Det er lite kjærlighet mellom foreldrene og når Risten er syv år flytter hun og faren til Danmark sammen med Grethe, en kvinne faren ser som sin redning vekk fra Sameland. I Danmark blir Risten omdøpt til Kirsten, og hun får ikke ha noen kontakt med sine samiske aner. Grethe er glad i sin nye stedatter som hun nærmest kveler med feilplassert omsorg, og faren er veik og unnfallen og lar Grethe bestemme.

Sølv beskytter mot de underjordiske

Risten er livredd. Hun er vokst opp med myter og sagn som har gitt henne fasiten på hva som beskytter mot de underjordiske, og plutselig blir beskyttelsen tatt fra henne. Grethe tar Àhkkus sølvring som har hengt over senga hennes, ikke for å stjele den, men for å passe på den slik at Risten kan få den når hun blir gammel nok. Den unge jenta kan verken sove eller slappe av lengre. Hun føler at hun er et lett offer for de onde med svarte klær og skarpe tenner, de bestemoren hadde fortalt om, de som kom og hentet uskyldige barn hvis sølvet ikke beskyttet.

Men heldigvis har hun Niels, en ung båtflyktning fra Vietnam som Grethe er fostermor for. Niels visste ingenting om hvordan han kunne beskytte seg mot det onde, og Risten måtte lære ham opp i de kvenske bønnene til Læstadius, og sammen gikk barna rundt i huset og stjal sølv.

Vi følger Risten fra hun vokser opp i Indre Finnmark, blir flyttet til Danmark og til hun som voksen reiser tilbake til hjemstedet. Det er mye trist i Ristens familie, men språket er så distansert at det aldri blir en påtrengende tristhet, mer en slags konstatering. Det samiske blir langt fra skjønnmalt, kanskje det motsatte, og det må være greit. Det er en roman som har noe å lære oss om barnets perspektiv, om hvor ensomt og skummelt det kan være når det ikke finnes noen voksne som ser hvem du er.

Jeg likte boka veldig godt. Den har spennende og overraskende hendelser, den har en spesielt perspektiv og språket er godt. Historien skifter stadig mellom fortid og nåtid, noe som gjør at fortidens spøkelser stadig blir mer tydelige og fortidens hemmeligheter plutselig er avslørt.

Gå ikke glipp av denne!

Terningkast 5

Kommentarer

  1. Flott omtale, denne boken fikk jeg lyst å lese :)

    SvarSlett
  2. Denne leste jeg før jul og likte den veldig godt. Jeg hadde ikke lest noe av forfatteren før men jeg skal definitivt få med meg flere av bøkene hennes.Håper flere får øynene opp for denne boken. Ha en fin kveld:-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei - de andre bøkene er satire/tegnebøker, veldig morsomme og med et skrått blikk på samer og kvinner (for det meste).

      Slett
  3. Din samelitteraturpusher! (eh, kultumikspusher?)
    Jeg har følelesen av at jeg leser svært mye same/nordnorsk/finnmarklitt, eller jeg leser ihvertfall om det, egentlig mer enn det er naturlig, og mer enn jeg leser østen/trønderbøker, tror jeg, muligens fordi ikke alle trønderbøker handler om trøndelag, muligens sier jeg dette bare for å unnskyld at jeg ikke vet, og tillerlesingen, og det er jo sant at jeg leser svært mye østlandsk, som jeg bare tenker på som norsk.

    Navnet høres forresten svært kjent ut. Kan hun ha skrevet en ungdomsbok av året. Jeg hadde ment å lese ei bok som het Juni, juli, august, for BBnomineringsfristen, men fikk ikke tid og leverte den tilbake. Var det henne? Eller er Uthaug et svært utbredt navn. Uansett, god omtale, jeg er overbevist, noterer i lufta og leter på biblioteket.

    SvarSlett
    Svar
    1. Å ja, vil veldig gjerne være samelitteraturpusher! Det er ikke så mange av oss, så det er en fin ting å være syns jeg. Maren Uthaug har ikke skrevet prosa før, men satirebøker med tegninger og korte tekster. Let på biblioteket og oppdater når du har lest. Med ditt lesetempo kan det jo bli fortere enn jeg aner.

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam