Gå til hovedinnhold

Maren Uthaug : Sånn ble det : Bastion, 222 sider



Publisert i Altaposten 8. januar 2015



Sterk bok om kulturmiks

Mange finnmarkinger kjenner Maren Uthaug fra satirebøkene; Det er gøy å være same, Same shit og Mens vi venter på sola. Maren er oppvokst i Kautokeino og i Danmark og i dag bor hun i København der hun er fast tegneseriespaltisk i riksavisen Politiken. Sånn ble det er hennes første roman.

Hovedpersonen er Risten som vokser opp i en dysfunksjonell familie med mor, far og bestemor. De bor i Finnmark, mora er samisk, faren fra Østlandet og på loftet bor det en Àhkku som lærer Risten å være redd for de underjordiske. Det er lite kjærlighet mellom foreldrene og når Risten er syv år flytter hun og faren til Danmark sammen med Grethe, en kvinne faren ser som sin redning vekk fra Sameland. I Danmark blir Risten omdøpt til Kirsten, og hun får ikke ha noen kontakt med sine samiske aner. Grethe er glad i sin nye stedatter som hun nærmest kveler med feilplassert omsorg, og faren er veik og unnfallen og lar Grethe bestemme.

Sølv beskytter mot de underjordiske

Risten er livredd. Hun er vokst opp med myter og sagn som har gitt henne fasiten på hva som beskytter mot de underjordiske, og plutselig blir beskyttelsen tatt fra henne. Grethe tar Àhkkus sølvring som har hengt over senga hennes, ikke for å stjele den, men for å passe på den slik at Risten kan få den når hun blir gammel nok. Den unge jenta kan verken sove eller slappe av lengre. Hun føler at hun er et lett offer for de onde med svarte klær og skarpe tenner, de bestemoren hadde fortalt om, de som kom og hentet uskyldige barn hvis sølvet ikke beskyttet.

Men heldigvis har hun Niels, en ung båtflyktning fra Vietnam som Grethe er fostermor for. Niels visste ingenting om hvordan han kunne beskytte seg mot det onde, og Risten måtte lære ham opp i de kvenske bønnene til Læstadius, og sammen gikk barna rundt i huset og stjal sølv.

Vi følger Risten fra hun vokser opp i Indre Finnmark, blir flyttet til Danmark og til hun som voksen reiser tilbake til hjemstedet. Det er mye trist i Ristens familie, men språket er så distansert at det aldri blir en påtrengende tristhet, mer en slags konstatering. Det samiske blir langt fra skjønnmalt, kanskje det motsatte, og det må være greit. Det er en roman som har noe å lære oss om barnets perspektiv, om hvor ensomt og skummelt det kan være når det ikke finnes noen voksne som ser hvem du er.

Jeg likte boka veldig godt. Den har spennende og overraskende hendelser, den har en spesielt perspektiv og språket er godt. Historien skifter stadig mellom fortid og nåtid, noe som gjør at fortidens spøkelser stadig blir mer tydelige og fortidens hemmeligheter plutselig er avslørt.

Gå ikke glipp av denne!

Terningkast 5

Kommentarer

  1. Flott omtale, denne boken fikk jeg lyst å lese :)

    SvarSlett
  2. Denne leste jeg før jul og likte den veldig godt. Jeg hadde ikke lest noe av forfatteren før men jeg skal definitivt få med meg flere av bøkene hennes.Håper flere får øynene opp for denne boken. Ha en fin kveld:-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei - de andre bøkene er satire/tegnebøker, veldig morsomme og med et skrått blikk på samer og kvinner (for det meste).

      Slett
  3. Din samelitteraturpusher! (eh, kultumikspusher?)
    Jeg har følelesen av at jeg leser svært mye same/nordnorsk/finnmarklitt, eller jeg leser ihvertfall om det, egentlig mer enn det er naturlig, og mer enn jeg leser østen/trønderbøker, tror jeg, muligens fordi ikke alle trønderbøker handler om trøndelag, muligens sier jeg dette bare for å unnskyld at jeg ikke vet, og tillerlesingen, og det er jo sant at jeg leser svært mye østlandsk, som jeg bare tenker på som norsk.

    Navnet høres forresten svært kjent ut. Kan hun ha skrevet en ungdomsbok av året. Jeg hadde ment å lese ei bok som het Juni, juli, august, for BBnomineringsfristen, men fikk ikke tid og leverte den tilbake. Var det henne? Eller er Uthaug et svært utbredt navn. Uansett, god omtale, jeg er overbevist, noterer i lufta og leter på biblioteket.

    SvarSlett
    Svar
    1. Å ja, vil veldig gjerne være samelitteraturpusher! Det er ikke så mange av oss, så det er en fin ting å være syns jeg. Maren Uthaug har ikke skrevet prosa før, men satirebøker med tegninger og korte tekster. Let på biblioteket og oppdater når du har lest. Med ditt lesetempo kan det jo bli fortere enn jeg aner.

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Bokbloggertreff og Kapittel i Stavanger - Stor grad av gledings!

Årets bokbloggertreff er lagt til Stavanger i forbindelse med litteraturfestivalen Kapittel, og det gir meg en glimrende anledning til å besøke Stavanger for første gang. Jeg gleder meg stort, og flybilletter og hotellrom er bestilt for mange måneder siden. 


Når man leser hundrevis av bøker i året og ELSKER å snakke om leseopplevelsene det gir, sier det seg selv at å treffe andre likesinnede byr på mange positive opplevelser, noe erfaringer fra tidligere bokbloggertreff og litteraturfestivaler bekrefter. Det at bokbloggtreffet er lagt til Kapittelfestivalen gjør at forventingene blir enda høyere, og hver gang jeg leser programmet krysser jeg av nye spennende programposter. I sted oppdaget jeg for eksempel arrangementet: Danmark i krig og Sameland i opprør -  torsdag klokka 16.30  med  Kaspar Colling Nielsen og Tharaniga Raja. Dit skal jeg! Heldigvis kolliderer det verken med Janne Stigen Drangsholt og Winterkrigen som starter klokka 15, eller skrivekurset med Ivo de Figueiredo som sta…

Sommer er lydboktid og jeg har hørt noen fantastiske lydbøker (og noen ikke fullt så fantastiske)

Sommer er lydboktid – eller vent, for meg er egentlig alle årstider lydboktid, men denne sommeren har jeg nok likevel satt en skikkelig personlig rekord i konsumering av lydbøker. Jeg hører lydbøker når jeg rydder i hagen, når jeg kvister og bærer bort, når jeg luker og når jeg går tur med hundene. Nå har vi fire store huskyer, og en liten innehund som trenger trim, så det blir en del muligheter for lydbokkos. Her har jeg skrevet om noen av lydbøkene jeg har hørt.




Engelske lydbøker

De siste månedene har jeg fått helt dilla på engelske lydbøker, og jo lengre de er, jo bedre er det. Favoritten så langt er The Crimson Petal and the White av Michel Faber. Den er på litt under 42 timer, nydelig lest av Jill Tanner. Boka fikk strålende kritikker da den kom ut, og BBC lagde en miniserie. Cappelen Damm har gitt ut boka i sin stjerneserie, og jeg anbefaler den til alle som liker historiske romaner med sterke kvinner i hovedrollen. Det var Ingalill som satte meg på sporet av denne boka, og her er hennes omtale av boka. 
John Hart er en amerikansk forfatter jeg liker godt. Brødrene fra Iron House, Ved elven og Det siste barnet hørte jeg som norske lydbøker, mens jeg leste og anmeldte Syndenes forlatelse   Nå har jeg hørt The King of Lies, en bok som kom på norsk i 2006, men den var den eneste av John Hart sine utgivelser jeg ikke hadde lest. Helt tilfeldig oppdaget jeg at den lå på Storytel, og 13 timer gikk unna som et jessunavn, som vi sier her i Finnmark. Boka er godt les…