Gå til hovedinnhold

Maren Uthaug : Sånn ble det : Bastion, 222 sider



Publisert i Altaposten 8. januar 2015



Sterk bok om kulturmiks

Mange finnmarkinger kjenner Maren Uthaug fra satirebøkene; Det er gøy å være same, Same shit og Mens vi venter på sola. Maren er oppvokst i Kautokeino og i Danmark og i dag bor hun i København der hun er fast tegneseriespaltisk i riksavisen Politiken. Sånn ble det er hennes første roman.

Hovedpersonen er Risten som vokser opp i en dysfunksjonell familie med mor, far og bestemor. De bor i Finnmark, mora er samisk, faren fra Østlandet og på loftet bor det en Àhkku som lærer Risten å være redd for de underjordiske. Det er lite kjærlighet mellom foreldrene og når Risten er syv år flytter hun og faren til Danmark sammen med Grethe, en kvinne faren ser som sin redning vekk fra Sameland. I Danmark blir Risten omdøpt til Kirsten, og hun får ikke ha noen kontakt med sine samiske aner. Grethe er glad i sin nye stedatter som hun nærmest kveler med feilplassert omsorg, og faren er veik og unnfallen og lar Grethe bestemme.

Sølv beskytter mot de underjordiske

Risten er livredd. Hun er vokst opp med myter og sagn som har gitt henne fasiten på hva som beskytter mot de underjordiske, og plutselig blir beskyttelsen tatt fra henne. Grethe tar Àhkkus sølvring som har hengt over senga hennes, ikke for å stjele den, men for å passe på den slik at Risten kan få den når hun blir gammel nok. Den unge jenta kan verken sove eller slappe av lengre. Hun føler at hun er et lett offer for de onde med svarte klær og skarpe tenner, de bestemoren hadde fortalt om, de som kom og hentet uskyldige barn hvis sølvet ikke beskyttet.

Men heldigvis har hun Niels, en ung båtflyktning fra Vietnam som Grethe er fostermor for. Niels visste ingenting om hvordan han kunne beskytte seg mot det onde, og Risten måtte lære ham opp i de kvenske bønnene til Læstadius, og sammen gikk barna rundt i huset og stjal sølv.

Vi følger Risten fra hun vokser opp i Indre Finnmark, blir flyttet til Danmark og til hun som voksen reiser tilbake til hjemstedet. Det er mye trist i Ristens familie, men språket er så distansert at det aldri blir en påtrengende tristhet, mer en slags konstatering. Det samiske blir langt fra skjønnmalt, kanskje det motsatte, og det må være greit. Det er en roman som har noe å lære oss om barnets perspektiv, om hvor ensomt og skummelt det kan være når det ikke finnes noen voksne som ser hvem du er.

Jeg likte boka veldig godt. Den har spennende og overraskende hendelser, den har en spesielt perspektiv og språket er godt. Historien skifter stadig mellom fortid og nåtid, noe som gjør at fortidens spøkelser stadig blir mer tydelige og fortidens hemmeligheter plutselig er avslørt.

Gå ikke glipp av denne!

Terningkast 5

Kommentarer

  1. Flott omtale, denne boken fikk jeg lyst å lese :)

    SvarSlett
  2. Denne leste jeg før jul og likte den veldig godt. Jeg hadde ikke lest noe av forfatteren før men jeg skal definitivt få med meg flere av bøkene hennes.Håper flere får øynene opp for denne boken. Ha en fin kveld:-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei - de andre bøkene er satire/tegnebøker, veldig morsomme og med et skrått blikk på samer og kvinner (for det meste).

      Slett
  3. Din samelitteraturpusher! (eh, kultumikspusher?)
    Jeg har følelesen av at jeg leser svært mye same/nordnorsk/finnmarklitt, eller jeg leser ihvertfall om det, egentlig mer enn det er naturlig, og mer enn jeg leser østen/trønderbøker, tror jeg, muligens fordi ikke alle trønderbøker handler om trøndelag, muligens sier jeg dette bare for å unnskyld at jeg ikke vet, og tillerlesingen, og det er jo sant at jeg leser svært mye østlandsk, som jeg bare tenker på som norsk.

    Navnet høres forresten svært kjent ut. Kan hun ha skrevet en ungdomsbok av året. Jeg hadde ment å lese ei bok som het Juni, juli, august, for BBnomineringsfristen, men fikk ikke tid og leverte den tilbake. Var det henne? Eller er Uthaug et svært utbredt navn. Uansett, god omtale, jeg er overbevist, noterer i lufta og leter på biblioteket.

    SvarSlett
    Svar
    1. Å ja, vil veldig gjerne være samelitteraturpusher! Det er ikke så mange av oss, så det er en fin ting å være syns jeg. Maren Uthaug har ikke skrevet prosa før, men satirebøker med tegninger og korte tekster. Let på biblioteket og oppdater når du har lest. Med ditt lesetempo kan det jo bli fortere enn jeg aner.

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Vigdis Hjorth - resirkuleringens dronning!

Klassisk fortrengning?
Sist uke ble det kjent at Vigdis Hjorth fikk Bokhandlerprisen for Arv og Miljø, en bok som Vigdis Hjorth de siste tjue årene har skrevet mange versjoner av, med litt endring i kronologi og navn på persongalleri, men jeg vil hevde at rundt halvparten av Arv og Miljø finner du i Tredje person entall fra 2008, Hva er det med mor fra 2000 og med Hånden på hjertet fra 1989. Arv og miljø skiller seg ut fra Tredje person entall med at hovedpersonen sier høyt at det er begått overgrep, i de andre bøkene er dette mer vagt. Jeg gratulerer Vigdis Hjorth med prisen, hun skriver som alltid godt, men jeg la merke til at hun i anledning prisutdelingen igjen insisterer på at hun ikke skriver selvbiografisk og ikke forstår hvorfor noen kan tro noe slikt. Jeg finner det mer enn merkelig at Vigdis Hjorth ikke skjønner hvorfor noen ikke klarer å lese mange av bøkene hennes uten å lese selvbiografisk. Kunnskapen vi har om forfatteren Vigdis Hjorth har vi jo fra henne selv. Hun har i…

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…