Gå til hovedinnhold

Sørøyrocken - del 2

Sørøyrocken er en musikkfestival, og det skal man nesten ikke tro når man ser bildene mine. Men til mitt forsvar - jeg var frivillig og gjorde en stor innsats på dagtid (mens de andre sov), og på kvelden da de store konsertene ble kjørt på Tørrfiskloftet var jeg ganske så sliten, og jeg lengtet etter bobilsenga. Det er mulig det er alderen, eller det er mulig det bare er meg. Uansett - det beste bandet jeg hørte på Sørøya var Orango! Ingen over, ingen ved siden av. 



 På tur ut fra Tørrfiskloftet fikk jeg øye på Syfryd, båten til Wenche og Ulf - venner av meg fra Alta. De hadde seilt fra Alta til Sørvær, en tur på 8 timer. Ingenting for dem som har seilt jorda rundt for noen år siden. Tøffinger.
Og til Syfryd dro jeg på ettermiddagsbesøk. Men jeg tror ikke seiling passer for meg. Ble svimmel etter en halvtime ombord, og det hadde ingenting å gjøre med den magnumflaska du ser. Trur jeg.

Kreativ skilting - Vi bodde ved dusjen - heldige oss! 

 Orango!

 Orango igjen!

 Frister det kanskje med Bidos? Eller sjømat som det kalles på Sørøya. 

  Dramatisk landskap 

Ikke de bredeste veiene - men heller ikke så mye trafikk. Dette er på veien mellom Sørvær og Hasvik.

Akkurat under Sørøyrocken må man reservere plass på ferga for å være sikker på plass. Vi hadde reservert plass på turen til Sørvær, men vi var for sen med å reservere plass tilbake, og vi ville IKKE måtte overnatte på fergeleiet i Hasvik i flere døgn. Ryktene fortalte at det var det mange som har måttet gjøre de siste årene. Så derfor startet vi den tre mils lange turen fra Sørvær til Hasvik i det øyeblikket siste band var ferdig å spille. Vi kom som tiende bil i køen, og heldigvis kom vi oss over med første ferga om morgenen. Lykke i livet!

 Og på ferga ble det tid til litt lesning. Jeg gjorde ferdig En vis manns frykt, og Pål fortsatte sin lesning av Vindens navn. De fleste fantasylesere kjenner Patrick Rothfuss, og liker du ikke fantasy er dette kanskje ikke boka som vil overbevise deg om at fantasy er toppen!

Her er lenken til første del av min oppsummering av Sørøyrocken. 

Kommentarer

  1. Artig beretning, kanskje jeg drar et år, er så begeistret for området! Flott med så variert innhold på slike steder.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Hild Haaheim : Nordnorsk julesalme : Orkana – 198 sider

Publisert i Altaposten 20. april 2016

Sterkt og aldeles nydelig
Forfatter Hild Haaheim var totalt uforberedt på sin egen reaksjon da koret hun nylig var begynt i skulle øve på Nordnorsk julesalme. Hun kjente at hun ble trang i halsen og at det svei bak øyenlokkene, og selv etter mange øvinger og gjennomganger av ulike artisters versjoner var det vanskelig for henne å komme gjennom sangen uten skjelvende stemme. Plutselig skjønte hun at det var minnet om mormora og hennes historie som blandet seg med sentimentaliteten og slitet i sangen. Og med dette som utgangspunkt tar Haaheim leserne med på en imponerende velskrevet tidsreise der vi blir kjent med hennes forfedre. Vi starter på Ekkerøy midt på 1880- tallet og følger familien hennes på både moren og farens side helt frem til våre dager.
Jeg har lest store deler av romanen høyt – til den eller de som var i nærheten, jeg har ledd, grått og blitt kraftig berørt. Kan ikke huske at jeg noen gang har vært så imponert over en debutant, og je…