Gå til hovedinnhold

Anthony Doerr: Alt lyset vi ikke ser : Pantagruel, 634 sider

Publisert i Altaposten 18. august 2015




Årets Pulitzervinner

7. august 1944 begynner de allierte bombingen av den franske kystbyen Saint Malo. I ett av husene befinner den seksten år gamle Marie-Laure LeBlanc seg. Hun er blind, og har derfor ikke fått med seg innholdet i flygebladene som har regnet over byen det siste døgnet. De hvite arkene bærer et budskap om at alle innbyggerne må forlate byen.

I kjelleren i et hotell nær huset til Marie-Laure er den tyske menige soldaten Werner Pfenning fanget under store steinmasser. Werner er radiooperatør, og er stasjonert i kjelleren sammen med to andre soldater. Mens bombene hviner og bakken rister jobber de med å finne måter å komme seg ut på.

Den store diamanten

I korte kapitler veksler historien mellom Marie-Laure og Werner, og boka beveger seg over flere tidsplan. Nåtiden er 1944, men handlingen starter allerede i 1934, og vi følger den blinde jenta, og den begavede gutten fra de som små barn vokste opp til de med et skjebnens lunefulle innfall møtes.
Marie-Laures mor døde under fødselen, men Marie-Laure var likevel heldig. Hun hadde en pappa som la alt til rette for sin eneste datter.  Faren jobbet som låsesmed på Nasjonalmuseet i Paris og han tok med seg Marie-Laure på jobb hver dag. Han lærte henne blindeskrift, og han bygget små minihus av tre, og rekonstruerte kvartalet de bodde i, slik at  Marie-Laure skulle bli kjent med byen sin,  og etter hvert bli så trygg at hun kunne gå rundt alene. Hun fikk være sammen med begavede forskere, og hennes vitebegjærlighet var stor. Den største skatten på museet var en diamant like stor som et dueegg. Diamanten var omgitt av myter og den hadde vært innelåst i nesten 200 år da krigen brøt ut. På grunn av diamantens størrelse og verdi ble det laget tre kopier, og den ekte diamanten og de tre kopiene ble blandet og plassert på fire ulike steder. Marie-Laures far fikk ansvaret for en av dem, og om det var originalen eller en av kopiene kan du jo bare gjette deg til.

Werner var foreldreløs og vokste opp på et barnehjem. Han hadde en omsorgsfull bestyrerinne som tok seg av ham, men de manglet det meste av mat og klær. Etter hvert ble det kjent at Werner var en naturbegavelse med hensyn til radioer og finelektronikk, og han ble tidlig rekruttert som soldat.

Lettbent underholdningsroman

Mange kritikere har uttrykt overraskelse over at en så lettbent bok som dette har vunnet Pulitzerprisen. Jeg må si meg enig. Alt lyset du ikke ser er en ganske kjedelig underholdningsroman. Det ligger en spenning i tidspunktet for når de to hovedpersonene skal møtes, og det ligger en spenning i hvordan de kommer til å klare seg under bombingen. Språket er herlig fritt for klisjéer, noe som alltid er bra, og noen kjærlighetshistorie i tradisjonell forstand er det heller ikke. Det handler mer om medmenneskelighet og kjærlighet mellom mennesker som deler samme grunnsyn i livet.

Kapitlene er så korte at boka får en thrilleraktig fremtoning, men med 634 sider syns jeg historien ble for lang.  

Terningkast 4

Kommentarer

  1. Akk ja, kjedelig? Det er dårlig når det er så lang.. Jeg leste 100 sider i mai, men det ble med det. trodde det bare var meg som ikke var konsa nok, da.. Skal vel prøve å ta opp tråden igjen, så får vi se.. Forventingene er lavere..

    SvarSlett
    Svar
    1. En smule kjedelig var den. Men likevel god nok til at jeg vurdere å ta meg en tur til Saint Malo - men jeg blir jo lett så begeistret for det som blir beskrevet som vakre små byer.

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Hild Haaheim : Nordnorsk julesalme : Orkana – 198 sider

Publisert i Altaposten 20. april 2016

Sterkt og aldeles nydelig
Forfatter Hild Haaheim var totalt uforberedt på sin egen reaksjon da koret hun nylig var begynt i skulle øve på Nordnorsk julesalme. Hun kjente at hun ble trang i halsen og at det svei bak øyenlokkene, og selv etter mange øvinger og gjennomganger av ulike artisters versjoner var det vanskelig for henne å komme gjennom sangen uten skjelvende stemme. Plutselig skjønte hun at det var minnet om mormora og hennes historie som blandet seg med sentimentaliteten og slitet i sangen. Og med dette som utgangspunkt tar Haaheim leserne med på en imponerende velskrevet tidsreise der vi blir kjent med hennes forfedre. Vi starter på Ekkerøy midt på 1880- tallet og følger familien hennes på både moren og farens side helt frem til våre dager.
Jeg har lest store deler av romanen høyt – til den eller de som var i nærheten, jeg har ledd, grått og blitt kraftig berørt. Kan ikke huske at jeg noen gang har vært så imponert over en debutant, og je…