Gå til hovedinnhold

Gratulerer Siri!

Torsdag 17. september fikk Siri Pettersen Bokhandelens barne og ungdomstipend for 2015. Her er hva det står om stipendet på nettsidene til foreningen:

"Stipendet er et samarbeid mellom Bokhandlerforeningen og Norske Barne- og ungdomsbokforfattere (NBU). Stipendet har som formål å utvikle forfatterskap og løfte de nye barnebøkene frem. Det er NBUs litterære råd som beslutter hvem som får stipendet, som er finansiert av Bokhandlerforeningens medlemmer. Stipendet er på 40 000 kroner. Stipendet ble første gang delt ut i 2001."

Siri Pettersen har mange talenter, men jeg hadde ikke hørt om henne før jeg fikk tilsendt et ukorrigert forhåndseksemplar av Odinsbarn. Dette var juli 2013. Jeg leste boka på to dager, og skrev en euforisk anmeldelse som jeg dessverre ikke kunne få publisert før i september når boka ble publisert for alle  og ikke bare for spesielt utvalgte.

Jeg elsket Odinsbarn - og etter at anmeldelsen ble trykket i Altaposten tok Siri kontakt med meg og takket meg for anmeldelsen, og dermed var kommunikasjonen i gang, og jeg kan ikke anmelde flere av hennes bøker uten at jeg forteller at jeg liker Siri, digger henne og er blitt totalt inhabil - men jeg understreker at dette ikke har noe med omtalen av Odinsbarn å gjøre - jegt visste ikke hvem hun var. Jeg deltok på slippfesten på bok 2, Råta og leste og digget og syns den var enda bedre enn Odinsbarn. Nå er jeg midt i bok 3, Evna - og den er så spennende at jeg akkurat nå ikke klarer å lese. Dessuten vet jeg jo at det bare blir tre bøker om Hirka og Rime og det er ganske trist, så jeg spinker og sparer på opplevelsen. 


Etiketter:

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.
52 kommentarer
Les mer

Æ e så forbanna!

Satt og leste i bokbloggene og kom over en anmeldelse av Kniplingenes hemmeliget av Brunonia Barry. Dette var en bok jeg leste og anmeldte i fjor sommer. Jeg var en av få som anmeldte den, og har hatt mange treff på akkurat denne boka. Jeg ble derfor litt nysgjerrig da jeg oppdaget en ny anmeldelse. Stor ble min forferdelse da jeg ser at den personen som har skrevet anmeldelsen må ha kopiert min!!!!! Uten å nevne at det faktisk er det som er gjort! Mesteparten av anmeldelsen må være klippet fra min anmeldelse. Det er superfrekt - og at det er bibliotekarer som har gjort det, provoserer meg enormt! Dessuten, denne anmeldensen er solgt til Altaposten, og jeg har fått lov til å legge den ut på min blogg. Det er nesten så jeg ikke tror det, men se selv. Skjønner dere at jeg reagerer? Min anmeldelse av Kniplingens hemmelighe t Bibliotekarenes anmeldelse Kniplingenes hemmelighet
32 kommentarer
Les mer

Lise Forfang Grimnes : Kaoshjerte : Aschehoug, 359 sider

Hundehjerte! – og litt smerte. Når ei du er glad i forteller at hun skal gi ut bok og du blir så glad at du må snufse og tørke tårene med genserermet, da er du inhabil. Så det er det jeg er – inhabil. For jeg kjenner Lise og har likt og digget henne siden vi traff hverandre for første gang for mange år siden. Så da vet du det. Men jeg håper at jeg opp gjennom årene har vist at jeg aldri skriver noe om en bok fordi «jeg burde», eller fordi jeg kjenner forfatteren, og derfor «burde». Jeg har aldri skrevet noe jeg ikke har ment. Derfor var det med uro jeg nærmet meg Kaoshjerte. Jeg visste at jeg ville skrive om den, og jeg visste at jeg måtte skrive ærlig. Det fortjener Lise og det fortjener leserne mine. Jeg hadde til og med skrevet en privat melding til Lise der jeg sa at jeg gledet meg til å lese boka, men at jeg kom til å være nådeløs ærlig hvis jeg ikke likte den. Og jeg skrev at jeg kom til å gjøre det fordi jeg visste at hun tålte det. Heldigvis var det enkelt å skrive...
21 kommentarer
Les mer