Tor Martin Leines Nordaas : Fire dager hos farmor – Fair forlag, 119 sider

Publisert i Altaposten 15. september 2015


Lune og småheftige dialoger

Tor Martin Leines Nordaas deltok på nordnorske bokdager i Alta der han leste fra sin siste roman Fire dager hos farmor. Nordaas (1979) er fra Mosjøen og har gitt ut en novellesamling og en roman tidligere.
”Farmor har begynt å dramme tettere. Drinken i den rosa plastkoppen er en god skvett rausere enn før, og dama som er selvforsynt med såpass gammeldags skamvett at hun ugjerne drikker i dagslys, har det lettvint nå i juletida. Vinduet mørkner før tre, og Amundsen dukker fram fra skjulet bak søppelbøtta under vasken rundt fire. Han er udrøy og lett å lure utpå. Amundsen har lenge vært mannen i farmors liv, og det er kun polfareren som får lov til å gjøre henne litt lykkeligere.”
Barnebarnet som er jegfortelleren i denne korte boka er hjemme hos far og farmor på juleferie. Faren bor i underetasjen og farmora bor i overetasjen. Faren og farmora trør ikke ned dørene hos hverandre, og passe sjuskete i huset har de det begge. Når barnebarnet kommer hjem til farmora blir han så overraska over hvor skittent det er hos henne at han pakker inn en flaske salmiakk som han gir henne i julegave. Hun blir forfjamset og litt irritert over at han blander seg opp i hennes saker, men aksepterer hjelpa han tilbyr med salmiakkflaska.
Nordaas bruker en fortellerteknikk som jeg ikke alltid er komfortabel med. Han forteller først at noe har skjedd, og så forteller han etterpå hvordan det skjedde. Dette gjentar seg gang på gang. Historien fortelles ikke alltid kronologisk, selv om fortellingens rammer er basert på fire dager med lange samtaler og mye samvær med farmor. Språket er spesielt, og inneholder ord og vendinger i hvert fall ikke jeg hører eller leser daglig. Men det er fint, og er med på å gi dybde og ekstra liv til karakterene.
Familien er liten, det er disse tre, og det sosiale nettverket er blitt stadig mindre. Farmora er kjapp i replikken og hun lar seg ikke pille på nesa av noen. Slikt blir det mye god humor av. De mange og lange dialogene virker troverdige og resultatet er en lun fortelling om ei tøff farmor og et omsorgsfullt barnebarn som begge våger å gi slipp slik at den andre kan komme nærmere.

Terningkast 4

Kommentarer

  1. Høres neste ut som farmora til Knausgård, bare litt koseligere.
    Men du, språket i det sitatet du la ved, var kronglete, skjønte ingenting.?
    Rett og slett for mye av det gode, tror ikke jeg hadde greid å lese ei hel bok i den leia.

    (Fotturararar i Norge??)

    SvarSlett
    Svar
    1. Helt klart koseligere enn farmora til KarlO. Det var vel ikke så knotete? Jeg likte det godt, når jeg først kom inn i det - men du har nok rett, jeg måtte lese den første siden flere ganger. - Fotturararararara i Norge - ikke enda.

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Vigdis Hjorth - resirkuleringens dronning!

Hild Haaheim : Nordnorsk julesalme : Orkana – 198 sider