Gå til hovedinnhold

Tor Martin Leines Nordaas : Fire dager hos farmor – Fair forlag, 119 sider

Publisert i Altaposten 15. september 2015


Lune og småheftige dialoger

Tor Martin Leines Nordaas deltok på nordnorske bokdager i Alta der han leste fra sin siste roman Fire dager hos farmor. Nordaas (1979) er fra Mosjøen og har gitt ut en novellesamling og en roman tidligere.
”Farmor har begynt å dramme tettere. Drinken i den rosa plastkoppen er en god skvett rausere enn før, og dama som er selvforsynt med såpass gammeldags skamvett at hun ugjerne drikker i dagslys, har det lettvint nå i juletida. Vinduet mørkner før tre, og Amundsen dukker fram fra skjulet bak søppelbøtta under vasken rundt fire. Han er udrøy og lett å lure utpå. Amundsen har lenge vært mannen i farmors liv, og det er kun polfareren som får lov til å gjøre henne litt lykkeligere.”
Barnebarnet som er jegfortelleren i denne korte boka er hjemme hos far og farmor på juleferie. Faren bor i underetasjen og farmora bor i overetasjen. Faren og farmora trør ikke ned dørene hos hverandre, og passe sjuskete i huset har de det begge. Når barnebarnet kommer hjem til farmora blir han så overraska over hvor skittent det er hos henne at han pakker inn en flaske salmiakk som han gir henne i julegave. Hun blir forfjamset og litt irritert over at han blander seg opp i hennes saker, men aksepterer hjelpa han tilbyr med salmiakkflaska.
Nordaas bruker en fortellerteknikk som jeg ikke alltid er komfortabel med. Han forteller først at noe har skjedd, og så forteller han etterpå hvordan det skjedde. Dette gjentar seg gang på gang. Historien fortelles ikke alltid kronologisk, selv om fortellingens rammer er basert på fire dager med lange samtaler og mye samvær med farmor. Språket er spesielt, og inneholder ord og vendinger i hvert fall ikke jeg hører eller leser daglig. Men det er fint, og er med på å gi dybde og ekstra liv til karakterene.
Familien er liten, det er disse tre, og det sosiale nettverket er blitt stadig mindre. Farmora er kjapp i replikken og hun lar seg ikke pille på nesa av noen. Slikt blir det mye god humor av. De mange og lange dialogene virker troverdige og resultatet er en lun fortelling om ei tøff farmor og et omsorgsfullt barnebarn som begge våger å gi slipp slik at den andre kan komme nærmere.

Terningkast 4

Kommentarer

  1. Høres neste ut som farmora til Knausgård, bare litt koseligere.
    Men du, språket i det sitatet du la ved, var kronglete, skjønte ingenting.?
    Rett og slett for mye av det gode, tror ikke jeg hadde greid å lese ei hel bok i den leia.

    (Fotturararar i Norge??)

    SvarSlett
    Svar
    1. Helt klart koseligere enn farmora til KarlO. Det var vel ikke så knotete? Jeg likte det godt, når jeg først kom inn i det - men du har nok rett, jeg måtte lese den første siden flere ganger. - Fotturararararara i Norge - ikke enda.

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Hild Haaheim : Nordnorsk julesalme : Orkana – 198 sider

Publisert i Altaposten 20. april 2016

Sterkt og aldeles nydelig
Forfatter Hild Haaheim var totalt uforberedt på sin egen reaksjon da koret hun nylig var begynt i skulle øve på Nordnorsk julesalme. Hun kjente at hun ble trang i halsen og at det svei bak øyenlokkene, og selv etter mange øvinger og gjennomganger av ulike artisters versjoner var det vanskelig for henne å komme gjennom sangen uten skjelvende stemme. Plutselig skjønte hun at det var minnet om mormora og hennes historie som blandet seg med sentimentaliteten og slitet i sangen. Og med dette som utgangspunkt tar Haaheim leserne med på en imponerende velskrevet tidsreise der vi blir kjent med hennes forfedre. Vi starter på Ekkerøy midt på 1880- tallet og følger familien hennes på både moren og farens side helt frem til våre dager.
Jeg har lest store deler av romanen høyt – til den eller de som var i nærheten, jeg har ledd, grått og blitt kraftig berørt. Kan ikke huske at jeg noen gang har vært så imponert over en debutant, og je…

Mona Tau Isaksen : Rothuldra : Slektskrønike fra Tverrelvdalen : 399 sider

Publisert i Altaposten 23. mars 2017 


Dramatikk og begjær i Tverrelvdalen
Det er ikke hverdagskost at det kommer bøker der all handling er lagt til Tverrelvdalen og områdene rundt, så naturlig nok fikk jeg lyst til å lese denne boka. Mona Tau Isaksen jobber til daglig som lærer i naturfag og matematikk ved Alta videregående skole og med Rothuldra debuterer hun som forfatter.
Mesteparten av handlingen finner sted på slutten av 1800 – tallet og det er den vakre Jenne fra gården Bekkevoll som er hovedperson. Romanen starter i nåtid med en ung jente som finner et skrin som er gjemt i Isberget. I skrinet ligger en fortelling som Jenne har skrevet ned, og det er denne historien vi blir kjent med. Etterkommerne etter de som kom nordover for å jobbe i gruva i Kåfjord var staute og vakre mennesker, selv om enkelte ikke alltid klarte å oppføre seg skikkelig når spriten fikk overtaket. Jennes bestemor var samisk, og kjent for å ha egenskaper som sjaman, noe som kom godt med flere ganger. Det er en …