Gå til hovedinnhold

Tor Martin Leines Nordaas : Fire dager hos farmor – Fair forlag, 119 sider

Publisert i Altaposten 15. september 2015


Lune og småheftige dialoger

Tor Martin Leines Nordaas deltok på nordnorske bokdager i Alta der han leste fra sin siste roman Fire dager hos farmor. Nordaas (1979) er fra Mosjøen og har gitt ut en novellesamling og en roman tidligere.
”Farmor har begynt å dramme tettere. Drinken i den rosa plastkoppen er en god skvett rausere enn før, og dama som er selvforsynt med såpass gammeldags skamvett at hun ugjerne drikker i dagslys, har det lettvint nå i juletida. Vinduet mørkner før tre, og Amundsen dukker fram fra skjulet bak søppelbøtta under vasken rundt fire. Han er udrøy og lett å lure utpå. Amundsen har lenge vært mannen i farmors liv, og det er kun polfareren som får lov til å gjøre henne litt lykkeligere.”
Barnebarnet som er jegfortelleren i denne korte boka er hjemme hos far og farmor på juleferie. Faren bor i underetasjen og farmora bor i overetasjen. Faren og farmora trør ikke ned dørene hos hverandre, og passe sjuskete i huset har de det begge. Når barnebarnet kommer hjem til farmora blir han så overraska over hvor skittent det er hos henne at han pakker inn en flaske salmiakk som han gir henne i julegave. Hun blir forfjamset og litt irritert over at han blander seg opp i hennes saker, men aksepterer hjelpa han tilbyr med salmiakkflaska.
Nordaas bruker en fortellerteknikk som jeg ikke alltid er komfortabel med. Han forteller først at noe har skjedd, og så forteller han etterpå hvordan det skjedde. Dette gjentar seg gang på gang. Historien fortelles ikke alltid kronologisk, selv om fortellingens rammer er basert på fire dager med lange samtaler og mye samvær med farmor. Språket er spesielt, og inneholder ord og vendinger i hvert fall ikke jeg hører eller leser daglig. Men det er fint, og er med på å gi dybde og ekstra liv til karakterene.
Familien er liten, det er disse tre, og det sosiale nettverket er blitt stadig mindre. Farmora er kjapp i replikken og hun lar seg ikke pille på nesa av noen. Slikt blir det mye god humor av. De mange og lange dialogene virker troverdige og resultatet er en lun fortelling om ei tøff farmor og et omsorgsfullt barnebarn som begge våger å gi slipp slik at den andre kan komme nærmere.

Terningkast 4

Kommentarer

  1. Høres neste ut som farmora til Knausgård, bare litt koseligere.
    Men du, språket i det sitatet du la ved, var kronglete, skjønte ingenting.?
    Rett og slett for mye av det gode, tror ikke jeg hadde greid å lese ei hel bok i den leia.

    (Fotturararar i Norge??)

    SvarSlett
    Svar
    1. Helt klart koseligere enn farmora til KarlO. Det var vel ikke så knotete? Jeg likte det godt, når jeg først kom inn i det - men du har nok rett, jeg måtte lese den første siden flere ganger. - Fotturararararara i Norge - ikke enda.

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam