Publisert i Altaposten 2. september 2015
Leiemorder på
flukt i sjøsamisk bygd
Mere blod er
Nesbøs andre retrokrimbok. Den første, Rød Snø hørte jeg som lydbok, lest inn
på engelsk av selveste Patti Smith. Boka i seg selv var ikke så storveis, men å
høre Patti Smith hvese og nesten hamre ut teksten var en opplevelse i seg selv.
Men for å være helt ærlig, jeg hadde ikke de helt store forhåpningene da jeg
startet på Mere blod. Og akkurat derfor var det så fint å bli overrasket, for
selv om det på typisk Nesbøsk vis finnes makabre innslag, så er denne boka
nesten så mild som en augustbris.
Vi er i Norge i
1977. Vår hovedperson kaller seg Ulf, er dopselger og hyret inn som leiemorder
for en superkriminell og ond heroinsmugler som holder til i sentrum av Oslo.
Smugleren går under kallenavnet fiskeren. Ulf har tullet det til for seg. Han har mislyktes i et
oppdrag og plutselig er fiskerens andre leiemordere på jakt etter ham. Ulf rømmer
så langt bort han kommer, og havner i den lille sjøsamiske bygda Kåsund i
Finnmark. Han har lite planer, men
et stort behov for beskyttelse . Han går inn i den åpne kirka, bruker
prestekjolen som pledd og legger seg til å sove i alterringen. Neste morgen
blir han vekket av den unge gutten Knut og hans mor, den vakre kirketjeneren
Lea. Hun er godheten selv, og lar Ulf låne både hytte og rifle. Lea er
læstadianer, og gift med en mann som har vært savnet på sjøen noen uker. Knut
er en kvikk liten kar, og han blir snart en av Ulfs hjelpere, det samme blir
Mattis, en reindriftssame med uante kvaliteter.
Selv om Lea er
læstadianer og gift, er hun ikke upåvirket av Ulf og hans sjarm. Det oppstår
(oppskriftsmessig) varme følelser mellom Ulf og Lea, kanskje mye basert på hvor
snill og omtenksom Ulf er mot Knut.
Ulf er full av
fordommer og lite bevandret i nordnorsk kultur og sedvane, og de fleste
menneskene han blir kjent med karakteriserer han på en lite hyggelig måte. Jeg
syns det virker troverdig at Ulf tenker og oppfører seg slik han gjør. Han er
en kriminell dopselger fra Oslo.
Hvor reflektert skal Nesbø gjøre ham? Vi er tross alt i 1977 og da var det
kanskje ikke alle finnmarkingene som var stolt over opphav og identitet.
Alta – miniatyrutgaven
av Los Angeles
”Vi var – i alle
fall i navnet – i en by. Og da det dukka opp veikryss, butikker, skoler og
offentlige bygninger pynta med byvåpenet, en hvit spydspiss, viste det seg at
byen hadde ikke bare ett sentrum, men tre. Hvert sentrum var riktignok som et
veldig lite tettsted, men like fullt: Hvem skulle trodd at Alta var et Los
Angeles i miniatyr? ”
Dette er en
kriminalbok, så litt gørr og blod er det her, men jeg er imponert over hvor
tilgjengelig denne teksten er, og hvor ekstremt lettlest den er. Plottet er
ikke all verden, men det er noe med utførelsen som gir en letthet i språket som
nesten ingen andre forfattere har. I mange miljøer er det å lese Jo Nesbø en markør
for dårlig smak. Jeg tenker at det får være måte på snobberi og er fornøyd med
at jeg brukte noen timer på denne underholdningsromanen.
Terningkast 5
Veldig gøy å lese omtalen din, og som deg likte jeg boken nok til å gi den en 5`er. Mye blod og gørr var det jo ikke, det eneste jeg rynket på nesen av var reinkadaveret som reddet Ulf fra den sikre død :)
SvarSlettMåtte inn og lese din også - morsomt når vi er enige. Leser aldri anmeldelser før jeg selv har skrevet min egen, og det er jo ikke alltid vi er enige om bøker. Det med reinkadaveret var ekkelt - enig med deg der også!
SlettIkke snobberi for min del, men jeg foretrekker faktisk ganske mange flere andre krimforfattere fremfor Nesbø. Jeg var nemlig aldri spesielt glad i HH, og jeg har lest min fair share av Hole-serien til å kunne si det. Jeg er imidlertid nysgjerrig på begge Blod-bøkene. Det er nemlig ikke Nesbø jeg ikke liker, men protagonisten hans.. At både du og Tine har gitt boka høy score gjør nok at den har klatret kraftig opp på leselista. Ei av de to skal ihvertfall leses i høst. Hvilken vil du anbefale? Den første, eller denne?
SvarSlettJeg har bare lest den første HH, men jeg likte Hodejegerne - og det var heller ikke snobberi fra min del. Jeg er bare ikke så veldig begeistret for krim. Men skal du lese denne serien syns jeg du skal begynne med den første boka fordi noen av personene fra første bok går igjen i andre. Dessuten går det på et jessunavn med ditt lesetempo.
SlettJeg kan bare skrive under på det dere sier om boka. Skrev vel stort sett det samme i min omtale. Til Marianne vil jeg anbefale å lese Blod på snø først. Uten at de direkte henger sammen.
SvarSlettEnig med deg også - både når det gjelder bok og når det gjelder rådet til Marianne.
SlettJavel da, da må man til pers - det får bli eBokBib denne gangen. Patti Smiths lesing av den første sendte meg rett i krimdvale.
SvarSlettKrimdvale er jo ikke det verste, men denne er bedre enn førsteboka og så er det jo en ekstra bonus at vi er i Finnmark. Syns jeg. Alltid.
Slett