Gå til hovedinnhold

Jo Nesbø : Mere blod : Aschehoug, 235 sider


Publisert i Altaposten 2. september 2015



Leiemorder på flukt i sjøsamisk bygd

Mere blod er Nesbøs andre retrokrimbok. Den første, Rød Snø hørte jeg som lydbok, lest inn på engelsk av selveste Patti Smith. Boka i seg selv var ikke så storveis, men å høre Patti Smith hvese og nesten hamre ut teksten var en opplevelse i seg selv. Men for å være helt ærlig, jeg hadde ikke de helt store forhåpningene da jeg startet på Mere blod. Og akkurat derfor var det så fint å bli overrasket, for selv om det på typisk Nesbøsk vis finnes makabre innslag, så er denne boka nesten så mild som en augustbris.

Vi er i Norge i 1977. Vår hovedperson kaller seg Ulf, er dopselger og hyret inn som leiemorder for en superkriminell og ond heroinsmugler som holder til i sentrum av Oslo. Smugleren går under kallenavnet fiskeren.  Ulf har tullet det til for seg. Han har mislyktes i et oppdrag og plutselig er fiskerens andre leiemordere på jakt etter ham. Ulf rømmer så langt bort han kommer, og havner i den lille sjøsamiske bygda Kåsund i Finnmark. Han har lite planer,  men et stort behov for beskyttelse . Han går inn i den åpne kirka, bruker prestekjolen som pledd og legger seg til å sove i alterringen. Neste morgen blir han vekket av den unge gutten Knut og hans mor, den vakre kirketjeneren Lea. Hun er godheten selv, og lar Ulf låne både hytte og rifle. Lea er læstadianer, og gift med en mann som har vært savnet på sjøen noen uker. Knut er en kvikk liten kar, og han blir snart en av Ulfs hjelpere, det samme blir Mattis, en reindriftssame med uante kvaliteter.

Selv om Lea er læstadianer og gift, er hun ikke upåvirket av Ulf og hans sjarm. Det oppstår (oppskriftsmessig) varme følelser mellom Ulf og Lea, kanskje mye basert på hvor snill og omtenksom Ulf er mot Knut.

Ulf er full av fordommer og lite bevandret i nordnorsk kultur og sedvane, og de fleste menneskene han blir kjent med karakteriserer han på en lite hyggelig måte. Jeg syns det virker troverdig at Ulf tenker og oppfører seg slik han gjør. Han er en kriminell dopselger fra  Oslo. Hvor reflektert skal Nesbø gjøre ham? Vi er tross alt i 1977 og da var det kanskje ikke alle finnmarkingene som var stolt over opphav og identitet.

Alta – miniatyrutgaven av Los Angeles

 Jeg syns også vi skal tilgi Ulf at han ikke visste at Alta ikke fikk bystatus før i 2000. Alta er nevnt en del ganger i teksten, og her er et eksempel:

”Vi var – i alle fall i navnet – i en by. Og da det dukka opp veikryss, butikker, skoler og offentlige bygninger pynta med byvåpenet, en hvit spydspiss, viste det seg at byen hadde ikke bare ett sentrum, men tre. Hvert sentrum var riktignok som et veldig lite tettsted, men like fullt: Hvem skulle trodd at Alta var et Los Angeles i miniatyr? ”

Dette er en kriminalbok, så litt gørr og blod er det her, men jeg er imponert over hvor tilgjengelig denne teksten er, og hvor ekstremt lettlest den er. Plottet er ikke all verden, men det er noe med utførelsen som gir en letthet i språket som nesten ingen andre forfattere har. I mange miljøer er det å lese Jo Nesbø en markør for dårlig smak. Jeg tenker at det får være måte på snobberi og er fornøyd med at jeg brukte noen timer på denne underholdningsromanen.


Terningkast 5

Kommentarer

  1. Veldig gøy å lese omtalen din, og som deg likte jeg boken nok til å gi den en 5`er. Mye blod og gørr var det jo ikke, det eneste jeg rynket på nesen av var reinkadaveret som reddet Ulf fra den sikre død :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Måtte inn og lese din også - morsomt når vi er enige. Leser aldri anmeldelser før jeg selv har skrevet min egen, og det er jo ikke alltid vi er enige om bøker. Det med reinkadaveret var ekkelt - enig med deg der også!

      Slett
  2. Ikke snobberi for min del, men jeg foretrekker faktisk ganske mange flere andre krimforfattere fremfor Nesbø. Jeg var nemlig aldri spesielt glad i HH, og jeg har lest min fair share av Hole-serien til å kunne si det. Jeg er imidlertid nysgjerrig på begge Blod-bøkene. Det er nemlig ikke Nesbø jeg ikke liker, men protagonisten hans.. At både du og Tine har gitt boka høy score gjør nok at den har klatret kraftig opp på leselista. Ei av de to skal ihvertfall leses i høst. Hvilken vil du anbefale? Den første, eller denne?

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg har bare lest den første HH, men jeg likte Hodejegerne - og det var heller ikke snobberi fra min del. Jeg er bare ikke så veldig begeistret for krim. Men skal du lese denne serien syns jeg du skal begynne med den første boka fordi noen av personene fra første bok går igjen i andre. Dessuten går det på et jessunavn med ditt lesetempo.

      Slett
  3. Jeg kan bare skrive under på det dere sier om boka. Skrev vel stort sett det samme i min omtale. Til Marianne vil jeg anbefale å lese Blod på snø først. Uten at de direkte henger sammen.

    SvarSlett
    Svar
    1. Enig med deg også - både når det gjelder bok og når det gjelder rådet til Marianne.

      Slett
  4. Javel da, da må man til pers - det får bli eBokBib denne gangen. Patti Smiths lesing av den første sendte meg rett i krimdvale.

    SvarSlett
    Svar
    1. Krimdvale er jo ikke det verste, men denne er bedre enn førsteboka og så er det jo en ekstra bonus at vi er i Finnmark. Syns jeg. Alltid.

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Therese Bakkevoll : Tallboy : Samlaget : 309 sider

Publisert i Altaposten 26. mai 2023   Elegant om Åsgård, Tirpitz og grenseoverskridelser   Det er 12. november og T er på jobb på akuttavdelinga på Åsgård psykiatriske sykehus i Tromsø. Hun står ved vinduet og ser mot plassen der Tirpitz ble bombet på nøyaktig samme dag mange år tidligere. T er opptatt av dramaet på Tirpitz, hun har lest seg opp på historiene om skipet, hun kjente rutinene ombord. Hun kjenner navnene på mange av de unge mennene som var ombord på krigsskipet som ble senket av tallboybomber 12. november 1944. Farfaren til T jobbet med å sikre verdiene på skipet i årevis etter krigen, og han fant noen skatter han gjemte vekk, blant annet en ring. Nå ligger bestefaren for døden, og T drar for å besøke han på sykehuset, hun vil ha de siste historiene, de siste skildringene fra en som opplevde dramaet. Men T er sliten, og i jobben som miljøterapeut på Åsgård får hun lett tak i medisiner som hjelper på søvnløshet og uro. Hun trenger ikke å gå i noe medisinskap for å hente pi

Ingvild H. Rishøi : Stargate – en julefortelling : Gyldendal : 144 sider

Publisert i Altaposten 29. november 2021 Pikene med nålestikkene        Det er 10 år gamle Ronja som har fortellerstemmen i denne uforglemmelige julefortellingen.  Ronja  bor sammen med den 16 år  gamle storesøsteren   Melis sa og  den alkoholiserte  faren.  Til tross for at det er mye kjærlighet innad i familien bruker faren det meste av sin oppmerksomhet, sine penger og sin tid på  puben Stargate på Grønland.    Jentene spiser  H avrefras  med melk til de fleste måltidene, og det e r  Melissa som ringer til  farens kreditorer og lyver for å dekke over for ham. Ronja er full av håp om at faren en dag skal få seg en jobb, betale regninger, være sammen med dem, lage mat, og være en de kan stole på . Ronja drømmer om hytteturer der faren låser døra om kvelden og sier «i kveld skal ingen ut». Storesøster  Melissa har gitt opp håpet.      Jentene er livredde for barnevernet, både fordi de kjenner barn som er blitt henta på skolen og som de aldri har sett igjen, men også fordi de bodde på