Gå til hovedinnhold

Aksel Fugelli : Tøffe tider for gentlemen – Cappelen Damm – 240 sider



Ikke et kjedelig øyeblikk

”En god stambar er grunnmuren når du skal bygge opp et sunt og lykkelig liv”.

Det litterære politiet roper høyt når noen setter kjønnsmerkelapper på bøker, men det bryr jeg meg ikke noe om, og dessuten må det bare sies: Dette er en fornøyelig bok, men uansett hvor godt jeg likte den, så tror jeg at en viss gruppe menn født i 1975, eller tidligere vil like den enda bedre.

Pengelense Snorre ankommer Bergen med lite annet enn en gitar og litt klær. Han får bo hos gavmilde Jorild og hennes mann, Gorm. Jorild kjører delingsprinsipp; hun foretrekker Gorm 9 av 10 netter, men dukker, til Snorres store glede også opp på overraskelsesbesøk i hans seng.

Det går ikke lang tid før Snorre har skjønt hvordan Bergen fungerer, og han finner sin plass i en kameratgjeng med høyt forbruk av både lovlige og ulovlige rusmidler. Det drømmes om vakre kvinner, med nøyes med de som er tilgjengelige. Og når det store musikalske gjennombruddet endelig står for tur må vanskelige beslutninger fattes.

For livets glade gutter går solen aldri ned, er en strofe som dukket opp mens jeg leste. Jeg tror mange vil kose seg når de leser denne boka, men jeg syns nesten jeg må gi en liten snerpeadvarsel. Hvis du vet at du reagerer negativt på bøker som handler om utveksling av kroppsvæsker bør du tenkte deg nøye om før du gyver løs på akkurat den her.

Terningkast 5

Ps: Har skravlet litt med forfatteren på litterære arrangementer og min vurderingsevne kan derfor være påvirket - døm selv!

Kommentarer

  1. Fniser til snerpeadvarselen. Må late som jeg er sensibel og tenke litt på dette.
    Guttebok, sier du, eller det du sa, var gubbebok. Menn født før 1975 er gubber, eller påtatt guttete gubber. Egentlig en veldig lite fristende anmeldelse til å være en femmere. Gubbers kroppsvæsker tillater meg fortiden mye mindre enn Vigdis med overgangsbind.

    SvarSlett
    Svar
    1. Fniser til guttete gubber og Vigdis. Har vært på mange morsomme litterære greier med Vigdis, hun er strålende.

      Slett
    2. hmm - det skulle stå tiltaler - altså gubbete kroppsvæsker tiltaler meg mindre, nå må jeg fundere på hva denne freudianske slippen - om tillatende kroppsvæsker egentlig betyr. Sannsynligvis noe borderline groteskt og sykelig.

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Vigdis Hjorth - resirkuleringens dronning!

Klassisk fortrengning?
Sist uke ble det kjent at Vigdis Hjorth fikk Bokhandlerprisen for Arv og Miljø, en bok som Vigdis Hjorth de siste tjue årene har skrevet mange versjoner av, med litt endring i kronologi og navn på persongalleri, men jeg vil hevde at rundt halvparten av Arv og Miljø finner du i Tredje person entall fra 2008, Hva er det med mor fra 2000 og med Hånden på hjertet fra 1989. Arv og miljø skiller seg ut fra Tredje person entall med at hovedpersonen sier høyt at det er begått overgrep, i de andre bøkene er dette mer vagt. Jeg gratulerer Vigdis Hjorth med prisen, hun skriver som alltid godt, men jeg la merke til at hun i anledning prisutdelingen igjen insisterer på at hun ikke skriver selvbiografisk og ikke forstår hvorfor noen kan tro noe slikt. Jeg finner det mer enn merkelig at Vigdis Hjorth ikke skjønner hvorfor noen ikke klarer å lese mange av bøkene hennes uten å lese selvbiografisk. Kunnskapen vi har om forfatteren Vigdis Hjorth har vi jo fra henne selv. Hun har i…

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…