Gå til hovedinnhold

Bøker som gir glede - foredrag på kreftforeningen



Tidligere i høst fikk jeg en forespørsel om jeg kunne komme til møteplassen Aurora, et treffpunkt for kreftpasienter i Alta og deres pårørende, for å snakke om gode bøker. Ja, er jo det naturlige svaret på et slikt spørsmål - klart jeg kan snakke om gode bøker. Men så begynte jeg å fundere litt over dette med gode bøker. Det kan jo være så mangt. I fjor på denne tiden var jeg nylig utskrevet fra sykehus etter en stor lungeoperasjon, og jeg hadde så mye smerter at jeg i seks uker etter operasjonen hadde nedtelling til neste morfindose. Før jeg ble lagt inn trodde jeg at jeg kom til å ha overskudd til å lese alt jeg vanligvis leste, men erfaringen etterpå var at jeg måtte ha noe som var lettlest og som gjorde meg glad. Derfor bestemte jeg meg for å finne gode lettleste bøker som kan gi GLEDE! Jeg så gjennom anmeldelsene mine, og fant ut at Bastion forlag hadde gitt ut mange bøker i den kategorien, og derfor tok jeg kontakt med dem og spurte om jeg kunne få bøker som jeg kunne gi videre til de som kom på arrangementet; Bøker som gir glede!  Bastion Forlag var velvilligheten selv (ps. - jeg får ikke ei krone for å skrive om forlaget, jeg har ikke blitt spurt om å skrive om forlaget, og jeg har heller aldri mottatt ei krone fra noen andre forlag heller for å skrive om bøker), og ville gjerne støtte et slikt tiltak. De sendte meg 50 bøker (ikke pocket) og jeg tror at disse bøkene gir glede til mange!

Jeg delte ut en liste med forslag til gode leseopplevelser, samt lydboklista som jeg har delt her på bloggen tidligere. Jeg delte ut alle bøkene, og de fikk bein å gå på! Selv hadde jeg veldig lyst på et eksemplar av Hvor ble du av Bernadette - men jeg måtte gi fra meg alle. Jeg hadde tross alt fått dem for å gi dem videre! Her er bøkene jeg trakk frem:




Gå ikke glipp av denne!

Den genierklærte arkitekten Bernadette, den like genierklærte ektemannen hennes Elgie, med en ledende stilling i Microsoft og deres femten år gamle datter Bee bor i et digert, men forsømt hus i Seattle.

Bernadette lider av sosial angst og har derfor outsourcet de fleste daglige gjøremål til en personlig assistent som sitter i India. Assistenten bestiller restaurantbord, klær, legetimer, og tar seg av det meste for familien. Dette vet ikke Elgie noe om, hans fokus er på jobben.
 Når du tilsetter noen tvangsnevrotiske naboer, russisk mafia og ustabile bjørnebærhekker blir resultatet en litterær feelgoodfest.



Jojo Moyes : Den ene pluss en : Bastion (Denne har jeg ikke anmeldt, bare lest selv, så derfor har jeg klippet ut en beskrivelse fra Forlaget: 

 "Livet til Jess er virkelig kaotisk: Med to jobber, to barn og en stinkende hund forsøker hun å gjøre det beste ut av hverdagen. Plutselig får datteren hennes en fantastisk mulighet av sorten som bare kommer en gang i livet, men hva hjelper vel det når Jess slett ikke har råd til å gripe den? Inn i livene deres kommer den kjekke Ed Nicholls - en mann som tilsynelatende har alt: Ed er rik, suksessfull og i Jess sin øyne, ekstremt arrogant. 
På overflaten lever de to vidt forskjellige liv, men Ed vet utmerket godt hva det vil si å være alene med tøffe utfordringer. Han har tid og lyst til å hjelpe Jess, men kan han det, når hans eget liv nylig ble snudd på hodet og han selv går en høyst usikker fremtid i møte?"




Høy skrattefaktor

Ingrid Winter er førsteamanuensis i litteraturvitenskap og sammen med advokatmannen Bjørnar har hun tre søte jenter. Ingrid har alt for mye å tenke på, og hun tar veldig dårlige avgjørelser når hjernen hennes er overarbeidet. Dette resulterer i at hun i en budrunde på drømmehuset byr en million over hva hun og Bjørnar var blitt enige om. De små grå blir jo ikke mindre belastet når man pådrar seg slike enorme kostnader og ting bare eskalerer. Hun er ikke særlig begeistret for jobben og arbeidsmiljøet heller. Hun syns de fleste i kollegiet er idioter, og hun klarer (eller vil ikke) skjule det. Hun har gjort seg så upopulær at hun står i fare for å bli omplassert til førskolelærerutdanningen. Så da ledelsen ber henne dra til St. Petersburg for å få i gang en samarbeidsavtale med universitet der, må hun bare reise. Flyturen østover blir et maretitt. Panikkanfallene står i kø og hun prøver å løse det med alkohol. Noe som sjelden er en god ide. Men hun kommer da inn i vårt store naboland, men hun er så sliten og så stresset at hun ikke vet om hun er våken, sover eller er i koma.




Jeg falt pladask!

Don Tillman er en kjekk og stram postdoktor, ansatt ved et universitet i Melbourne. Han har stålkontroll på det meste, med stramme rutiner og nøye utarbeidede tidsskjemaer. Ingen tid skal spilles. Men han savner noen å dele livet med, og etter mange mislykkede dater bestemmer han seg for å lage et skjema som aktuelle konekandidater må fylle ut før daten. Hvis det viser seg at kandidaten røyker, eller drikker for mye, eller for lite, eller ikke kan brøkregning, er det ikke noe vits å treffe henne uansett. Det er å kaste bort tiden. Men så kommer Rosie inn i livet til Don, og mange gamle sannheter må falle.  

Prosjekt Rosie er en vidunderlig morsom bok – og det eneste jeg lar meg irritere av er bokas omslag som kan skremme vekk mannlige lesere. Og det er synd – for denne kan både kvinner og menn kose seg med.


Bøker som gir både glede og alvor



Personlig møte med en lun feilvare

I 2009 fikk Per konstatert kreft og han har hatt mange store operasjoner i årene etterpå. Han har forsont seg med døden, skrevet bok om døden og i 2013 fikk har Fritt Ords pris for å «ha gitt en stemme til kreftsyke og de som står ansikt til ansikt med døden».  Aksel er forbannet på faren. Han mener at Per overså kroppens signaler, og lot kreften vokse seg stor før han tok kontakt med lege. Per er uenig, han mener han ikke hadde noen grunn til uro, og han har hele tiden nektet å ta noen snarveier for å få bedre helsetjenester enn det som den vanlige norske borger får tilbud om. «Det er godt nok» - sier han, men samtidig røper han at hvis han hadde vært yngre, hvis han hadde hatt små barn, ville prinsippene vært vanskeligere å følge. Da ville han ha lett seg frem til den beste behandling i verden, og jobbet for å få den.

Diktafon

Aksel har forberedt seg grundig i arbeidet med denne boka. Han har lest alle bøkene faren har skrevet, det er mer enn tjue, og han hadde over 200 sider med notater og spørsmål, og så har han brukt diktafon. Dette med bruk av diktafon har vært en genistrek, og helt avgjørende for at boka er blitt så god. Det å gjengi dialoger fritt etter hukommelsen er verken spesielt troverdig eller enkelt.  Og når mer enn halvparten av boka er dialog, må de være gode. Heldigvis og takk og lov er dialogene så bra at det er som å høre stemmen til Per Fugelli komme ut gjennom boksidene.

Et utsvevende ungdomsliv

Det er sjarmerende når Aksel spør faren om hvordan han var som ungdom. Per fremstiller seg selv som en det holdt på å gå riktig galt med. Han gikk på jazzklubb og drakk øl, kom sent hjem og måtte gå det ene året om igjen på videregående. «Dette høres tvilsomt ut» er responsen fra Aksel. Han får beskjed om å spørre bestemor Olga, som tross sine snart 100 år er åndsfrisk og husker tilbake til sin nesteldste sønns barndom og ungdomstid. Olgas svar når Aksel spør om hun kan fortelle om det ville ungdomsåret er: «Nei, så tåpelig! Skeiet ut, du? Det er bare en ønskedrøm han har» og en av Pers yngre brødre kommer inn og sier at jazzklubben Per så flittig frekventerte kun var åpen søndag formiddag, og at Per sjelden var ute etter klokka 20. Aksel kjører faren en del på dette. At det er så stor forskjell mellom hva han forteller og hvordan livet hans faktisk er. For eksempel må Aksel når han kommer til Oslo bo på hotell eller hos venner. Han kan ikke bo hos foreldrene for Pers oppførsel når det kommer til leggetider og forstyrrelser omkring dette nærmer seg hysteri. Hvis Per ikke er i seng til 22.30 er både natta og påfølgende dag ødelagt, og nåde den som forårsaker knirking i dører eller annen ulyd. Selv kaller Per det for en søvnnevrose.

Nært portrett

Det er ingen andre enn Aksel som kunne ha skrevet denne boka. Han er glad i faren sin, de har gått noen runder og de har funnet frem til en gjensidig respekt, en respekt uten heltedyrking. Aksel skriver godt, og han er ikke redd for å utfordre:
Aksel: «Det er noe monomant og messende over debattbøkene dine. De er propaganda-verk. Å lese igjennom alle føles som å synge Hare Krishna i tre måneder.»
Jeg håper Per Fugelli klorer seg fast i mange år. Jeg syns Norge trenger han og jeg syns Aksel hadde en knakende god idè når han lanserte dette bokprosjektet. Per – Glimt av min far er blitt et avslørende, romslig, tankevekkende og oppmuntrende portrett, skrevet med blod, svette og tårer.





Tenk deg å være 42 år gammel når du får diagnosen tidlig alzheimer. Tenk deg å ha to vakre barn, en ektefelle du elsker og et liv du alltid har drømt om, men så  plutselig glemmer du hva du jobber med og hvem du er gift med. Det er dette hovedpersonen Clarie opplever. Faren hennes døde av tidlig alzheimer, og hun arvet genet og sykdommen fra ham. Den yngste datteren var bare tre år gammel og Claire jobbet som lærer da de første tegnene på at noe var alvorlig galt kom. I begynnelsen prøvde hun å fortrenge signalene fra kroppen.  Hun ville ikke at det skulle være sant. Men tidlig alzheimer er en nådeløs sykdom, det nytter ikke å lure den eller å rømme fra den. Innhentet blir man uansett, og det gikk kort tid fra diagnosen var et faktum til Claire var helt avhengig av andre. Hun måtte slutte å jobbe, hun kunne ikke kjøre bil mer, og hun kunne ikke være alene hjemme lenger. Moren til Claire flytter inn for å hjelpe med det praktiske, og hun som har mistet ektefellen i samme sykdom sliter også med å akseptere hvor syk Clarie er blitt. Leserne får være med på en reise der Claire går fra å være velfungerende til å miste grepet om livet sitt.


Ikke glem : Storytel. no – Lydboktjeneste og eboktjeneste som er fantastisk! Her får du et enormt utvalg lydbøker på norsk, svensk og engelsk og mange av bøkene kommer på svensk og engelsk før de kommer på norsk – så her er det bare å kaste seg over bestillingsknappen. Nei – jeg får ikke et øre fra Storytel for å reklamere for dem, men jeg gjør det likevel hele tiden fordi storytel er den beste nyheten for lydbokelskere de siste 10 årene!

Ikke glem 2 : Ungdomsbøker på lyd. Gamle klassikere som Robinson Crusoe eller En verdensomseiling under havet. – Perfekt hvis man er litt sliten og trenger avkobling og ikke de helt store dramaene.


Flere av de beste lydbøkene jeg har hørt finnes på Storytel.no

Her er en liste med noen av de tusenvis av lydbøkenesom finnes på Storytel pr. 2. januar 2015. Det kommer stadig nye lydbøker og ebøker. De bøkene jeg viser til er for det meste lydbøker jeg har skrevet om på bloggen min. Noen er favoritter - de uthever jeg! Enkelte forfattere har jeg tatt med selv om jeg ikke har skrevet omtale av bøkene deres på bloggen min. Det har jeg gjort fordi bøkene er gode, og det finnes jo uhorvelig mange bøker ute i verden jeg ikke får skrevet om, men omtale dem kan jeg jo. Hvis jeg ikke har skrevet omtale på bloggen har jeg lenket direkte til Storytel.no. Ps: Jeg har ingen avtaler med Storytel, og jeg får null og niks og nada for å snakke varmt om denne tjenesten. Jeg betaler mine 169 kroner i måneden med glede og håper så mange som mulig får øynene opp for denne fantastiske tjenesten. 

Det kan hende du trykker på lenken og kommer til en norsk utgave av en bok som bare finnes på engelsk eller svensk på Storytel. Det er fordi jeg lenker til bloggen min hvis det er mulig, og alle som vil kan søke på Storytel etter forfatter - det er veldig enkelt. Så når jeg tar med Tom Kristensen og viser til at han har en novelle på storytel, men viser til en annen bok/lydbok så er det forfatteren jeg viser til. De fleste lydbøkene som ikke er på Storytel er på lydbokforlaget.no - også det en kjempefin tjeneste, men for de av oss som hører lydbok mens man lager mat, går på tur og vasker, kan det fort bli en dyr fornøyelse. 

Brobyggerne av Jan Guillou – Elsket bok 1, likte 2 og 3 og elsket den  4., – alle finner du på Storytel – både på svensk og norsk.

 J.K. Rowling : Den tomme stolen – Finnes både på norsk og på svensk

Og samme forfatter – men med pseudonymet Robert Galbraith : Når gjøken galer og Silkemasken – finnes på Storytel – både på svensk og norsk.






Fredrik Backman : En mann ved navn Ole og Min mormor hilser og sier unnskyld + en tittel på svensk som ikke er kommet på norsk nå; Saker min son behøver veta om varlden.



































Carsten Jensen : 1 lydbok – Vi, de druknede. Overskrifta på min omtale er : Herrejemini for en opplevelse! Og jeg mener det : Gå ikke glipp av denne, selv om den første timen kan være litt traurig å komme igjennom, i hvert fall mener Ingalill det. 

Kommentarer

  1. Jeg kom inn her for å se hvilke bøker du anbefalte jeg ikke hadde lest, men har til min forbauselse lest mange, både om Rosie (ikke enig i at andre boka var god), Ingrid Winther og halve storytel. De fra Bastion dog har jeg ikke lest, men 50% av de du hadde i kurva skal leses, dvs Bernatdette men ikke Jojo. Det er ganske god uttelling.

    Og Kunzelmann er fantastisk! Det er også Vi, De Druknede!

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg syns nummer to i Rosie var ganske fornøyelig, hørte den i høst på ferie, det kan jo ha noe med mousen man selv er i, jeg tenker her på et jevnt inntak av rødvin, bok på øret og stadig på et transportmiddel som går veldig fort. Tidligere erfaringer forteller meg at jeg har lett for å vurdere det meste høyt i slike sammenhenger.

      Leste gjennom hele lista, og oppdaget til min forskrekkelse at du hadde ramlet ut. Hadde lenken din anmeldelse av Vi, De druknede - for den er jo ganske så fornøyelig, ikke boka, jo, den også, men anmeldelsen din. Skal inn og rette det opp nå!

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam