Gå til hovedinnhold

Sigri Sandberg & Morten Mørland : Vindtrollet : Orkana, 36 sider



Vakre mørketidsillustrasjoner

Sigri Sandberg har bodd mange år på Svalbard, og det er kanskje der hun har hentet inspirasjon til denne boka? Sandberg har gitt ut flere bøker tidligere, blant annet Polarheltinner der hun portretterer syv tøffe kvinner. Illustrasjonene er det Morten Mørland som står for, og han er kanskje mest kjent som politisk satiretegner for The Times i London.

I Vindtrollet blir vi kjent med Øyvind som bor sammen med mamma i en lite hus i en forblåst bygd. Det er så mye snø, og det blåser så mye at Øyvind ikke tror de kan gå i barnehagen. Men mammaen sier at de kan gå ut, de må bare ta på seg godt med klær.  Men når de kommer ut av huset oppdager de at det har blåst så mye at enkelte hus har byttet plass, og den røde spaden til Øyvind er borte. Mamma sier at de må holde godt fast i hverandre, men plutselig glipper taket og Øyvind blir blåst bort. Han suser av sted med vinden, helt til han møter vindtrollet som er så fortvilet fordi rumpa hans er frosset fast i isen. Øyvind har lyst til å hjelpe, men den røde spaden hans er jo borte, så han spør om trollet kanskje har en spade han kan få låne. Og tror du ikke trollet har en helt likedan spade som Øyvind savner? Spaden sitter fast i det rufsete håret til vindtrollet.

Tradisjonell bildebok


Vindtrollet er en tradisjonell bildebok – både teksten og illustrasjonene forteller samme historie. I dag er billedbøkene ofte mer ekspanderende. Men jeg syns Sandberg og Mørland har lyktes godt, og det er fordi bildene er så mørketidsvakre og vindtrollet er så herlig skummelt. Dessuten er det ganske morsomt med et stort troll som promper – og bare prompeelementet er jo en garanti for suksess. Jeg tror denne boka vil være helt perfekt til høytlesning, og derfor skal jeg i kveld ta med meg boka til tantebarnet mitt på seks år og ha en skikkelig kvalitetslesestund med henne.

Kommentarer

  1. For en herlig bok du har lest, og heldigvis skrevet om. Denne må jeg se å få tak i sporenstreks :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det var en fin bok. Masse å snakke om for både barn og voksne og veldig fine illustrasjoner.

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Hild Haaheim : Nordnorsk julesalme : Orkana – 198 sider

Publisert i Altaposten 20. april 2016

Sterkt og aldeles nydelig
Forfatter Hild Haaheim var totalt uforberedt på sin egen reaksjon da koret hun nylig var begynt i skulle øve på Nordnorsk julesalme. Hun kjente at hun ble trang i halsen og at det svei bak øyenlokkene, og selv etter mange øvinger og gjennomganger av ulike artisters versjoner var det vanskelig for henne å komme gjennom sangen uten skjelvende stemme. Plutselig skjønte hun at det var minnet om mormora og hennes historie som blandet seg med sentimentaliteten og slitet i sangen. Og med dette som utgangspunkt tar Haaheim leserne med på en imponerende velskrevet tidsreise der vi blir kjent med hennes forfedre. Vi starter på Ekkerøy midt på 1880- tallet og følger familien hennes på både moren og farens side helt frem til våre dager.
Jeg har lest store deler av romanen høyt – til den eller de som var i nærheten, jeg har ledd, grått og blitt kraftig berørt. Kan ikke huske at jeg noen gang har vært så imponert over en debutant, og je…