Gå til hovedinnhold

Britt Karin Larsen i samtale med Finn Skårderud

Bilde av en nydelig marsipankake som ble laget da Britt Karin Larsen var på besøk i Alta - november 2013. 


I morgen, tirsdag 16. februar klokka 19.00 skal Britt Karin Larsen ha en samtale med Finn Skårderud. Seansen skal foregå på Nasjonalbiblioteket - og hadde jeg vært i Oslo skulle jeg ha funnet meg en plass på første rekke. Britt Karin Larsen er en fantastisk formidler, både muntlig og skriftlig, så har du mulighet til å dra for å høre henne syns jeg du skal benytte anledningen. 

Dette står det på Nasjonalbiblioteket sine sider - klippet ut i dag:

"Med romanen Kaldere mot natten fullførte Britt Karin Larsen i fjor sin kritikerroste serie om folket på Finnskogen. I sju år og gjennom sju romaner har lesere ventet på hvordan fortellingen skulle flettes sammen, frem mot sitt endelige punktum. Visste forfatteren helt fra starten av hvordan det skulle gå?

Larsen har nylig gitt sine romanmanuskripter til Nasjonalbiblioteket, med utkast til uskrevne kapitler og store og små rettelser i margen. Nå møter Larsen psykiater, forfatter og sambygding Finn Skårderud til samtale om sitt arkiv og om hva som gjør at en roman blir akkurat slik, og ikke annerledes." 

Jeg legger ved en lenke til en bloggpost jeg skrev for tre år siden - som heter Verdier av formidling, og det viser hvor populær Britt Karin Larsen var i Alta etter at, (ja, jeg må nesten si det selv, siden ingen andre gjør det akkurat nå,) jeg hadde drevet en massiv formidling og markedsføring av bøkene hennes. 

Kommentarer

  1. Jeg skal ikke til Oslo, men kunne gått, hadde jeg vært der likevel, eller kanskje hadde jeg tatt umaken hvis jeg hadde lest noe av henne. Har ikke kommet så langt ennå, selv om din formidling i hine dager fremdeles sitter i hjernebarken og har fått meg til å bokhylleplassere alle hennes bøker på storytel. Må bare lese ferdig svensk krimserie først (Åsa Larsson).

    Jeg har nå lest om Havboka - juhuuu til sekser.
    , og mammutinnlegget - der du ga sekser til Blomsterboka (sukk, at man ikke alltid kan være enig....)

    SvarSlett
    Svar
    1. Blomsterboka kan vi ikke bli enige om - men du lyttet til den, og det er helt sikkert grunnen til uenigheten. Havboka er så fin at jeg syns det er litt dumt at jeg ikke hadde anlegg for å bli havforsker. Tenk hvor mye fantastisk spennende som finnes der nede i dypet. Det oppdages nye ting hele tiden. BKL ja, er litt spent på hvordan du stiller deg til seriene - begynn med Finnskogenbøkene - om Taneli og Lina - please?

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Hild Haaheim : Nordnorsk julesalme : Orkana – 198 sider

Publisert i Altaposten 20. april 2016

Sterkt og aldeles nydelig
Forfatter Hild Haaheim var totalt uforberedt på sin egen reaksjon da koret hun nylig var begynt i skulle øve på Nordnorsk julesalme. Hun kjente at hun ble trang i halsen og at det svei bak øyenlokkene, og selv etter mange øvinger og gjennomganger av ulike artisters versjoner var det vanskelig for henne å komme gjennom sangen uten skjelvende stemme. Plutselig skjønte hun at det var minnet om mormora og hennes historie som blandet seg med sentimentaliteten og slitet i sangen. Og med dette som utgangspunkt tar Haaheim leserne med på en imponerende velskrevet tidsreise der vi blir kjent med hennes forfedre. Vi starter på Ekkerøy midt på 1880- tallet og følger familien hennes på både moren og farens side helt frem til våre dager.
Jeg har lest store deler av romanen høyt – til den eller de som var i nærheten, jeg har ledd, grått og blitt kraftig berørt. Kan ikke huske at jeg noen gang har vært så imponert over en debutant, og je…