Gå til hovedinnhold

Kjøp heller Cupido - noen smakebiter fra Calendar Girl av Audrey Carlan - Cappelen Damm, 386 sider


Calendar Girl hadde jeg hørt om før den kom i salg. Det gikk rykter om at Cappelen hadde gitt rekordsummer for rettighetene til å utgi de fire bøkene. Men jeg hadde ikke tenkt jeg skulle lese Calendar Girl. Ikke fordi jeg ikke liker å lese om sex, men fordi jeg ikke liker å lese dårlige bøker om sex. Men så kom Dagbladet med en anmeldelse der Calendar Girl fikk terningkast 1, og jeg tenkte at hvis Dagbladet kan, ja da kan Altaposten også! Så jeg bestilte et anmeldereksemplar, og startet leseprosessen. Mine forventninger var lunkne, men jeg hadde jo lest og anmeldt Fifty Shades of Grey da den kom, og jeg ga den tross alt terningkast 3, og konkluderte med at boka var grei nok helt til sexen startet, da ble det bare for plumt.

 Hvis du ikke vet hva Calendar Girl handler om skal jeg gi deg et kort innblikk: Mia Saunders er 24 år, vakker, oppvokst i Las Vegas, og hun har en far som er alt for glad i gambling og alkohol. Mia har hatt et forhold til en av de verste lånehaiene i Las Vegas, og faren hennes lånte mye penger av ham. Penger han ikke klarte å betale tilbake. Det førte til at eksen til Mia fikk noen enda slemmere menn til å slå faren hennes så lenge og så hardt at han havna i koma, og Mia fikk ett år på seg til å betale spillegjelda på 1 million dollar. Heldigvis for Mia kjente hun en person i luksusprostitusjonsmiljøet, nemlig tante Millie. Og Millie kom opp med den strålende ideen om at Mia kunne leies ut til et klient hver måned. 100 000 dollar tjener Mia pr. klient og hvis det foregår seksuelle handlinger skal det betales 20 prosent mer. Under bordet. Så plottet her er at Mia reiser til en ny klient hver måned, og hun eies av klienten med hud og hår denne måneden. Hun skal ikke ha med seg egne klær, alt skal den nye klienten dekke. De mennene hun kommer til er alle kjekke som greske guder, og ingen av dem har sett en vakrere kvinne enn Mia, så begjæret er stort, og større og størst, og det flyter mye kroppsvæsker på delikate silke/blonde/skinn materialer. Mia er dum som ei lita skogmus, og når hun først er kommet til klienten sin hører vi ikke mer om faren som ligger i koma.. Han kommer vi tilbake til i pausene mellom menn, når Mia skal på spabehandling for å freshe seg opp før en ny flytur mot en ny kjekk mann.

Jeg hadde jo tenkt å anmelde boka i Altaposten, men jeg klarer ikke å la vær å komme med noen eksempler på hvorfor dette er så dårlig, og det første jeg trekker frem er så elending at jeg ikke vil at noen uskyldige skal lese det. Så nå leser du videre på eget ansvar, du er herved advart!

"Å gud!", ropte jeg ut og klamret meg til hodet hans. Han var slett ikke langsom i bevegelsene slik jeg hadde forventet. De fleste menn begynner litt langsomt og prøvende. men ikke Alec. Nei, han gikk løs på kjønnet mitt som om han aldri ville få sjansen igjen. Tungen hans beveget seg deilig over hver eneste millimeter innen rekkevidde. Jeg kjente små elektriske støt skyte ut fra kjønnet mitt. Skjegget hans skrapte mot kjønnsleppene og innsiden av kjønnet mitt mens han tok for seg." 

Akkurat stor litteratur er det jo ikke. Men jeg nevnte tidligere at Mia ikke var så veldig smart, her er et eksempel på det:

"Alle damer elsker ta-meg-pumps. Særlig lekre, sexy pumps som dette. Det er nedfelt i genene våre".

Mia har ei bestevenninne som bor i Las Vegas. Når de snakker sammen er de så hyggelige, se bare her:

"Jaså?" Gin kastet et langt sideblikk på meg, for hun visste hva som krevdes for å få noen bonus. "Og hvordan klarte du det, snuppa? Liggende på ryggen? Hun fniste. 
Da bokset jeg henne i armen....hardt.....
"Au! Drittkjerring! Den der fortjente jeg ikke"
"Kaller du meg hore, din hore! Helt fortjent."

Å forklare hvorfor denne boka ligger på bestselgerlista i USA, og i Norge og sikkert i mange andre land samtidig er helt utenfor min forstand. Det må være et virkelig stort udekket marked for mykporno i verden, porno der kvinnen fremstår som dum og deilig og mannen er sterk og sexy.
Jeg er ikke moralsk forarget, verken over innholdet eller at den selger så godt. Men jeg skjønner ikke hvorfor ikke Cupido har et opplag på flere hundre tusen eksemplarer hver måned? Der får du jo erotikk og mykporno uten denne meningsløse historien. Jeg er enig i Dagbladets anmeldelse og gir også terningkast 1.

Kommentarer

  1. Haha.
    Tenk at du på toppen av alt leste på norsk. Det kaller jeg dedication. Normalt pleier jeg være nysgjerrig på enerbøker, men her er jeg komplett likegyldig.

    SvarSlett
  2. Og der kom jeg på at det jeg glemte å skrive var at boka er oversatt av tre forskjellige, og at det merkes veldig godt. Januarkjønnsorganene blir beskrevet på en helt annen måte enn februarkjønnsorganene (som er den dårligste oversetteren) - veldig snodig. Skjønner likegyldigheten, men jeg syns jo det er ganske morsomt å lese, spesielt når det blir så dårlig som dette. De har ikke prøvd å gjøre hovedpersonen interessant, hun er kun dum og deilig.

    SvarSlett
  3. Jeg kjenner godt at denne boka gjør meg alt annet enn likegyldig. Jeg mellom gråt og latter når jeg tenker på hvor populær denne bokserien har blitt sammenlignet med anmeldelsene jeg leser. OBS. jeg ser ikke på annonsetekstene til for eksempel Anne Brith(ex. Villa Perlesukker) og Pilotfrue som anmeldelser.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg var innom den "anmeldelsen" - reklamen som lå ute på bokblogggruppa. Skulle ønske det var mer tydelig merket som reklame. Men ellers, det er det jo et interessant marked - og jeg tror det er mest bokbloggere og enkelte kritikere som er forarget over slike bøker.

      Slett
    2. Mari: Ikke likegylding på bransjen og menneskehetens vegne, kun i forhold til om jeg gidder lese eller ikke. Normal tenking for meg er at jeg vil finne ut av det selv, men her hopper jeg over -)

      Slett
  4. What Mari said.

    Og jeg rødmer fremdeles.

    SvarSlett
  5. Oi. Det her virker jo verre enn jeg har forestilt meg! Også er det jo nesten litt provoserende hvordan de har gått fram for å promotere denne..

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, eksemplene jeg har trukket frem viser tydelig kvaliteten.

      Slett
  6. Jeg sier bare: Hoff, å Hoff, herregud..

    SvarSlett
    Svar
    1. :) skikkelig trøndersk hoffing der :)

      Slett
    2. Japp, hva skal man si? Som ikke er sagt?
      Skummelt hvor mye promotering denne boka får rundt omkring, egentlig.

      Slett
  7. Skrekk og gru sier bare jeg, takk for advarselen :)

    SvarSlett
  8. Herlig hovedkarakter virker det som. Kjenner jeg faktisk ble litt sur av dette, spesielt på de genetiske ta meg-pumpsene, som egentlig også er litt morsomt. Tror jeg lastet ned den gratisversjonen av januar, men dropper den glatt nå. Så takk for advarselen:-) Denne typen bøker hadde vel passet bedre i kiosker til en billig penge sammen med serieromaner, som jeg antar stort sett er langt bedre enn dette.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, hun er virkelig hyggelig. Ei venninne alle skulle ønske seg - sa jeg mens munnvikene pekte kraftig nedover :) Å kalle dette kiosklitteratur er å skitne til den sjangeren.

      Slett
    2. Ja, og det ville jeg ikke kalt det heller, men å selge det til fullpris i bokhandelen og legge så mye i markedsføring virker nesten som lureri, men så har vel forlaget også blitt "lurt" ved å betale så mye for rettighetene. Det beste ville vel være om det ikke lønnet seg, men bestselgerlistene tyder på noe annet.

      Slett
  9. Hjelpe meg!Det er godt å få vite hvilke bøker man skal styre unna så takk for denne omtalen, ikke at jeg noen gang vurderte å lese den. Jeg leste tre av "Crossfire" bøkene og selv om det kan virke som de var noe bedre skrevet så ble det for mye om att og om att - kjedelig rett og slett.

    SvarSlett
    Svar
    1. Har ikke lest Crossfire, men det er ikke så mye som skal til for at det er bedre enn dette :)

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam