Gå til hovedinnhold

Jakob Arvola : Jeg vet hva du driver med : Vigmostad Bjørke : 193 sider

Publisert i Altaposten 20. april 2017



Mørk novellesamling

Jakob Arvola debuterte i 2014 med Det går ikke over, en novellesamling han ble nominert til Havmannprisen for. Arvola er oppvokst i Finnmark og har jobbet som journalist i mange år.

I hans andre utgivelse som også er en novellesamling er det de mørke og dystre sidene av det å være menneske som er fellesnevneren. På bokomslaget står det at handlingen er lagt til Norge etter krigen, særlig det kalde og harde kjølvannet etter de store katastrofene 22. juli 2011, og flyktningkatastrofen i Middelhavet i 2015. Det er grumsete materie forfatteren roter opp i, enkelte noveller er så ubehagelig at jeg ble uvel mens jeg leste.

Sonjas mørke hjerte

Gjennom ni noveller møter vi mennesker fra ulike samfunnslag og ulike kjønn. Arvola skriver fra både kvinner og menns perspektiv, og det liker jeg. I både den første og den fjerde novellen møter vi Sonja, en kvinne med et voldsomt hat i seg. Det gis ikke noen forklaring på hvorfor Sonja har så mye mørkt i seg, men det hintes om at det kanskje kan være på grunn av en manglende farsfigur. Sonjas oppførsel får konsekvenser i flere slektsledd, og jeg liker muligheten til å bli bedre kjent med karakterene, slik Arvola legger opp til når han bruker samme person i flere noveller.  Andre noveller er mer tamme– slik som Ekko som handler om Rebecca som er blitt overtalllig og tror at Google har svarene på det meste. Ekko er også den novellen som har mest humor, men den mangler snert og det blir forutsigbart. Samlingens siste novelle, Postludium, handler om en organist som lever tett på menigheten. Han har i lang tid vært opptatt av drømmene sine og i mange år har  han skrevet ned hva han har drømt. Nå er han omringet at tusenvis av ark han selv tenker er erkjennelser, hallusinasjoner, manifester og visjoner. Og hva skal han gjøre med alle visjonene sine? Postludium betyr etterspill, og organisten planlegger et etterspill som han mener er det norske folket verdig.

Skriver frem ubehaget

Arvola har brukt en del tid på nettet og lest hva som rører seg i den norske folkesjela. Han har skrevet ned utsagn og kommentarer som den alminnelige norske mann og kvinne lirer av seg i kommentarfelt, og mange av disse kommentarene har han brukt i Postludium. Det er ekle saker, og det er skremmende utsagn og holdninger som kommer frem. Men vi vet jo hva som foregår i kommentarfeltene, men mange, meg selv inkludert, vil ikke gå inn i diskusjoner med så mye hat og så mye trolleri, det tar for mye energi. Arvola gjør et modig valg, han tar et standpunkt mot mørket, men først dykker han ned i gjørma for å vise hva han finner.


Terningkast 4



Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Bokbloggertreff og Kapittel i Stavanger - Stor grad av gledings!

Årets bokbloggertreff er lagt til Stavanger i forbindelse med litteraturfestivalen Kapittel, og det gir meg en glimrende anledning til å besøke Stavanger for første gang. Jeg gleder meg stort, og flybilletter og hotellrom er bestilt for mange måneder siden. 


Når man leser hundrevis av bøker i året og ELSKER å snakke om leseopplevelsene det gir, sier det seg selv at å treffe andre likesinnede byr på mange positive opplevelser, noe erfaringer fra tidligere bokbloggertreff og litteraturfestivaler bekrefter. Det at bokbloggtreffet er lagt til Kapittelfestivalen gjør at forventingene blir enda høyere, og hver gang jeg leser programmet krysser jeg av nye spennende programposter. I sted oppdaget jeg for eksempel arrangementet: Danmark i krig og Sameland i opprør -  torsdag klokka 16.30  med  Kaspar Colling Nielsen og Tharaniga Raja. Dit skal jeg! Heldigvis kolliderer det verken med Janne Stigen Drangsholt og Winterkrigen som starter klokka 15, eller skrivekurset med Ivo de Figueiredo som sta…

Sommer er lydboktid og jeg har hørt noen fantastiske lydbøker (og noen ikke fullt så fantastiske)

Sommer er lydboktid – eller vent, for meg er egentlig alle årstider lydboktid, men denne sommeren har jeg nok likevel satt en skikkelig personlig rekord i konsumering av lydbøker. Jeg hører lydbøker når jeg rydder i hagen, når jeg kvister og bærer bort, når jeg luker og når jeg går tur med hundene. Nå har vi fire store huskyer, og en liten innehund som trenger trim, så det blir en del muligheter for lydbokkos. Her har jeg skrevet om noen av lydbøkene jeg har hørt.




Engelske lydbøker

De siste månedene har jeg fått helt dilla på engelske lydbøker, og jo lengre de er, jo bedre er det. Favoritten så langt er The Crimson Petal and the White av Michel Faber. Den er på litt under 42 timer, nydelig lest av Jill Tanner. Boka fikk strålende kritikker da den kom ut, og BBC lagde en miniserie. Cappelen Damm har gitt ut boka i sin stjerneserie, og jeg anbefaler den til alle som liker historiske romaner med sterke kvinner i hovedrollen. Det var Ingalill som satte meg på sporet av denne boka, og her er hennes omtale av boka. 
John Hart er en amerikansk forfatter jeg liker godt. Brødrene fra Iron House, Ved elven og Det siste barnet hørte jeg som norske lydbøker, mens jeg leste og anmeldte Syndenes forlatelse   Nå har jeg hørt The King of Lies, en bok som kom på norsk i 2006, men den var den eneste av John Hart sine utgivelser jeg ikke hadde lest. Helt tilfeldig oppdaget jeg at den lå på Storytel, og 13 timer gikk unna som et jessunavn, som vi sier her i Finnmark. Boka er godt les…