Gå til hovedinnhold

Arto Paasilinna : Hett blod, nerver av stål : Aschehoug : 224 sider

Publisert i Altaposten 5. mai 2017 



Sjelløst

Det var en stormfull høstdag i 1917 at Linnea Lindeman  som bodde ved Gamlakarleby i Finland fikk et varsel fra himmelen. I varselet fikk den godt voksne kvinnen, som var både jordmor, fisker og spåkone, vite at hun skulle ta imot et friskt guttebarn 8. januar 1918, og at denne gutten skulle få leve helt til sommeren 1990. Hennes gode venninne Hanna var gravid med sitt sjette barn og nedkomsten var ventet i begynnelsen av januar. Hanna fikk derfor beskjed om at hun kom til å få en sønn som hun ikke trengte å være bekymret for, han kom til å klare seg bra uansett hva som skjedde med ham.

Spådommen slo til, og 8. januar 1918 kom Antti Kokkoluoto til verden. Han fikk tidlig vite om spådommen og utfordret derfor skjebnen gang på gang. Han deltok i både Vinterkrigen og den andre verdenskrig med stor frimodighet og hadde et rikt og innholdsrikt liv frem til datoen for det som Linnea hadde spådd skulle bli hans siste dag på jorda. Det ble forberedt en stor fest for venner og familien. Antti ønsket å gå ut av tiden med brask og bram – ingen skulle kunne glemme hans dødsdag. Men hvor god spåkone var egentlig den gamle jordmora/fiskeren/spåkona? Dør Antti på den dagen hun forutså?

Beskrivelser uten følelser

Originalversjonen på finsk kom i 2006, og ble sluppet i år, noen uker før den gamle ringrevens 75 års dag 20. april. Selv om Paasilinna bruker mange av de samme elementene i denne boka som i de andre bøkene han har skrevet (mye alkohol, den finske landsbygda, militæret, våpen og sterke kvinner), mangler karakterene personlighet. Historien består av beskrivelser uten følelser slik dette eksemplet som beskriver siste del av andre verdsenskrig:

”Frontlinjene mellom Finland og Sovjet lå fast i flere år. Den nordlige fronten under andre verdenskrig var låst i en langvarig stillingskrig. Sersjant Antti Kokkoluoto levde i skyttergraver i disse vintrene og somrene, og det gjorde også de andre finske soldatene. Han deltok gjerne i skytekonkurranser som ble organisert nå og da. Treffsikker som han var, klarte han seg godt og fikk mange priser. Som divisjonenes skytterkonge fikk han hjemlov som premie. Han dro hjem til Yxpila mange ganger, og under krigen fikk han ett barn til. Det var en glad liten gutt.”

Dette er beskrivelser uten engasjement og uten følelser! Og slik er det meste av denne boka, det finnes nesten ikke scener som er skrevet ut, og veldig få replikker. Humoren som vanligvis gjennomsyrer hver eneste bok fra Paasilinnas hånd er helt fraværende, og hadde humoren blitt byttet ut med alvor eller melankoli hadde det vært greit, men her er humoren tatt bort, og erstattet med hulhet. Men boka er ikke uleselig - her finnes fremdeles noen elementer av Paasilinnsk oppfinnsomhet og djervhet, men jeg konkluderer likevel med at Paasilinna har levert adskillig bedre bøker tidligere. 

Terningkast 3


Kommentarer

  1. Testing one two. Ville bare si at jeg ikke leser Paasillnna lenger, etter å ha lest en haug for noen år siden. Ble lei. Og ser ikke ut til at jeg skal bli u-lei. Veldig staselig her inne nå forresten. Som om jeg har oppdaget en ny favorittblogger og plutselig må lese alt...

    SvarSlett
  2. Glad du testet, og at du fikk det til. Takk for staskommentar - det trengtes en liten oppgradering.

    SvarSlett
  3. Åh!? Jeg som har sett fram til denne. Ikke lest meg lei på Paasilinna ennå, men har flere gamle å ta av i hyllene. Da tror jeg denne får ligge litt. Har den på ebok, så der ligger den trygt i flytteprosessen. Takk for .. utips? :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Har ikke lest andre anmeldelser, og det kan hende jeg har lest meg lei på han, og at det var derfor jeg ikke helt klarte å like denne, men jeg tror at boka er dårligere enn mange av de andre bøkene hans - og værsågod for det nye begrepet utips :)

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam