Gå til hovedinnhold

Min krigsdagbok : Nenne Raschløw Isachsen : Orkana : 161 sider


Publisert i Altaposten 3. juli 2017 



Nenne Laura Rachløw Isachsen (1903-1966) var fra Kirkenes men hun bodde i hovedstaden og jobbet på telegrafen i Oslo da krigen brøt ut. Dagboka starter med hennes reaksjoner på krigsutbruddet, og den første setningen hun skriver er: ”Disse opptegnelser om de virkelige hendelser siden 9. april 1940 gjør jeg fordi de muligens, dersom vi overlever denne tiden, kunne vært (morsomme) nær sagt å ha senere om det noen gang blir normale tilstander i verden.” Nenne ønsker å reise hjem til Kirkens for å være sammen med familien, og hun får utstedt de nødvendige papirene. Hjemreisen blir strabasiøs og spennende, og hun treffer en rekke interessante mennesker, blant annet Gerd Egede Nissen som senere i 1940 giftet seg med Nordahl Grieg.

I Kirkenes er mye forandret. Det var sandsekker og lemmer foran alle butikkvinduene og den første natta hennes hjemme ble Jakobsnes og Pasvik Timber bompet, og flammene sto høyt over byen. De første dagene var det mange norske militære i byen, men snart overtok de tyske soldatene. De flyttet inn i hus og leiligheter, og tok all kontroll på kommunikasjon og ledelse, også på telegrafen i Kirkenes der Nenne nå jobbet. Hun forteller om hvordan befolkningen innrettet seg, noen reiste sørover, noen ble venner med tyskerne - de fleste gjorde så godt de kunne. Det ble stadig vanligere med bombefly og her er en episode fra juni 1941:

”En søndag vandret mama og jeg på landtur på knausen over Soldatbukta. Jeg hadde så vidt fått badedrakten på til soling, hei, der hører vi ”russedur” i luften, umulig å se flyene, men i neste sekund et brak. Bombe på Jakobsnes. Jord og sten ble hivd opp i luften, før vi fikk sukk for oss 3 – 4 bomber mot noen krigsskip som lå mellom Prestøya og Solsvikt. Vannsøyler stod himmelhøyt til værs, luftvernet skjøt så det pep om ørene på oss. Så var det over – like fort. Vi hadde ventet å få se skipet truffet og mennesker ligge i vannet, men nei, de traff ikke. Er du i livet, ropte mama, hun satt oppå knausen med et smørbrød i hånden! Det hele var som en film, og vi kunne ikke annet enn å le til oss selv. Senere viste det seg at Sverre og Palmer holdt på å bade i bukta nedenfor akkurat da. Vi satt lenge og ventet på flere spennende opplevelser, men så ruslet vi hjem. Da falt det bomber ovenfor den nye kirkegården hvor vi hadde gått for et øyeblikk siden.”

Jeg syns dette utdraget viser noe av krigens grusomhet, og noe om hvordan noen av de som var midt oppi i det reagerte med galgenhumor. Nenne bruker mye ironi i dagbøkene sine, kanskje som en måte å distansere seg fra opplevelsene på.

Det blir mange beskrivelser av flyalarmer og bombing. I løpet av krigsårene ulte flyalarmen over Kirkenes 1012 ganger, og byen ble utsatt for 328 bombeangrep. Da russerne kom til Øst-Finnmark høsten1944 var det bare flis og grus igjen av byen.

Nennes dagbok er en unik bit av krigshistorien, og det er spennende lesning. Nenne har nok til en viss grad sensurert seg selv, hun skrev ikke ned opplysninger som kunne sette henne selv eller familien i fare. Men hun beskriver dagliglivet slik hun opplevde det, og hun gir et velskrevet innsyn i krigens gru. Boka er lettlest og forlaget har latt hennes stemme være viktigere enn grammatiske regler, slik eksemplet som er tatt med over viser.

Fredrik Fagertun, historiker og leder Institutt for historie og religionsvitenskap ved Universitetet i Tromsø har skrevet et innledningskapittel der han gir et mer helhetlig bilde av situasjonen i Kirkenes under krigen. Boka er rikt illustrert, og billedredaktør er Rune Rautio. 

Terningkast 5

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Vigdis Hjorth - resirkuleringens dronning!

Klassisk fortrengning?
Sist uke ble det kjent at Vigdis Hjorth fikk Bokhandlerprisen for Arv og Miljø, en bok som Vigdis Hjorth de siste tjue årene har skrevet mange versjoner av, med litt endring i kronologi og navn på persongalleri, men jeg vil hevde at rundt halvparten av Arv og Miljø finner du i Tredje person entall fra 2008, Hva er det med mor fra 2000 og med Hånden på hjertet fra 1989. Arv og miljø skiller seg ut fra Tredje person entall med at hovedpersonen sier høyt at det er begått overgrep, i de andre bøkene er dette mer vagt. Jeg gratulerer Vigdis Hjorth med prisen, hun skriver som alltid godt, men jeg la merke til at hun i anledning prisutdelingen igjen insisterer på at hun ikke skriver selvbiografisk og ikke forstår hvorfor noen kan tro noe slikt. Jeg finner det mer enn merkelig at Vigdis Hjorth ikke skjønner hvorfor noen ikke klarer å lese mange av bøkene hennes uten å lese selvbiografisk. Kunnskapen vi har om forfatteren Vigdis Hjorth har vi jo fra henne selv. Hun har i…

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…