Gå til hovedinnhold

Linda Tangen : Hjerteslag i ord : Nordlysriket Forlag : 73 sider

Publisert i Altaposten 11. desember 2017 


Linda Tangen (f. 1974) bor i Alta, men er oppvokst på Nyvoll. Denne diktsamlingen som inneholder 66 dikt er hennes debut som forfatter.
Tangen har skrevet poesi som blant annet kommenterer samspill mellom mennesker, og hun har komponert en vakker diktsamling om relasjoner og de nære ting. Men det er også en modig sårbarhet til stede. Dikt er jo tradisjonelt en sjanger der det skrives ut fra et tydelig jeg -  noe forfatteren gjør i de fleste diktene i denne samlingen. Hva slags blikk møter vi andre med, og hvordan tolker vi det vi får igjen? Følelser, i alle nyanser er viktig her, og det ligger en ærlighet i bunn som er befriende.

Diktene blir presentert uten tittel, men enkelte ord i hvert dikt er uthevet, og de uthevede ordene settes sammen og kan tolkes som tittelen på diktet. Her er et eksempel fra side 28.

Jeg har tatt en
overdose
feighet

Har du et sted
jeg kan hvile

Mot
ditt
mot

Diktene er åpne, og fremstår lett tilgjengelige. Det kreves ofte ikke mye tolkning for å forstå meningen. En av grunnene til den umiddelbare tilgjengeligheten er kanskje at det brukes lite metaforer, det er få bilder som må tolkes.  Likevel finnes det en dybde i mange av diktene som gir rom for ettertanke.

Enkelte av diktene kunne ha nytt godt av strengere redigering, budskapet er noen gang for tydelig.
I denne samlingen er det hjerte/smerte, kjærlighet og selvfølelse som står i fokus, og her finnes mange fine dikt som blant annet gir rom for å se seg selv og andre med større aksept og forståelse.
Etiketter:

Kommentarer

  1. Anita Ness18. desember 2017 kl. 00:46

    Artig at du la ut dette i kveld, siden jeg også blogget om denne i kveld.:) Det ble litt kortere hos meg siden det ble et samleinnlegg. Enig med deg angående denne ærlighet og modig sårbarhet, men også det at noe kan virke for tydelig. (du satte ord på det jeg følte noen ganger mens jeg leste, med akkurat det der)

    SvarSlett
    Svar
    1. Solgunn18. desember 2017 kl. 10:34

      Hei Anita :) Ja, anmeldelsen sto på trykk i Altaposten for ca. en uke siden, og jeg bruker å vente en stund med å legge den på blogg, det er redeligst slik. Så at du hadde blogget om fire diktsamlinger, tar turen innom bloggen din i ettermiddag for litt oppdatering. Jeg hadde i utgangspunktet skrevet eksempler på dikt jeg mente ble for overtydelig, men så slettet jeg det i redigeringen, alle leser jo dikt ulikt, og det jeg mener blir for tydelig kan jo være helt perfekt for noen og bli favorittdiktet til andre.

      Slett
    2. Anita Ness18. desember 2017 kl. 18:16

      Ja, det er sant..

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.
52 kommentarer
Les mer

Æ e så forbanna!

Satt og leste i bokbloggene og kom over en anmeldelse av Kniplingenes hemmeliget av Brunonia Barry. Dette var en bok jeg leste og anmeldte i fjor sommer. Jeg var en av få som anmeldte den, og har hatt mange treff på akkurat denne boka. Jeg ble derfor litt nysgjerrig da jeg oppdaget en ny anmeldelse. Stor ble min forferdelse da jeg ser at den personen som har skrevet anmeldelsen må ha kopiert min!!!!! Uten å nevne at det faktisk er det som er gjort! Mesteparten av anmeldelsen må være klippet fra min anmeldelse. Det er superfrekt - og at det er bibliotekarer som har gjort det, provoserer meg enormt! Dessuten, denne anmeldensen er solgt til Altaposten, og jeg har fått lov til å legge den ut på min blogg. Det er nesten så jeg ikke tror det, men se selv. Skjønner dere at jeg reagerer? Min anmeldelse av Kniplingens hemmelighe t Bibliotekarenes anmeldelse Kniplingenes hemmelighet
32 kommentarer
Les mer

Lise Forfang Grimnes : Kaoshjerte : Aschehoug, 359 sider

Hundehjerte! – og litt smerte. Når ei du er glad i forteller at hun skal gi ut bok og du blir så glad at du må snufse og tørke tårene med genserermet, da er du inhabil. Så det er det jeg er – inhabil. For jeg kjenner Lise og har likt og digget henne siden vi traff hverandre for første gang for mange år siden. Så da vet du det. Men jeg håper at jeg opp gjennom årene har vist at jeg aldri skriver noe om en bok fordi «jeg burde», eller fordi jeg kjenner forfatteren, og derfor «burde». Jeg har aldri skrevet noe jeg ikke har ment. Derfor var det med uro jeg nærmet meg Kaoshjerte. Jeg visste at jeg ville skrive om den, og jeg visste at jeg måtte skrive ærlig. Det fortjener Lise og det fortjener leserne mine. Jeg hadde til og med skrevet en privat melding til Lise der jeg sa at jeg gledet meg til å lese boka, men at jeg kom til å være nådeløs ærlig hvis jeg ikke likte den. Og jeg skrev at jeg kom til å gjøre det fordi jeg visste at hun tålte det. Heldigvis var det enkelt å skrive...
21 kommentarer
Les mer