Sommeranbefalinger 2019

Publisert i Altaposten 28. juni 2019

Årets sommeranbefalinger er varierte både i tematikk og geografi, men alle bøkene er terningkast 5 eller høyere.  Her er en spennende thriller med handling lagt til Kirkenes, en superlokal sankebok med forfatter fra Alta, rå sørstatslitteratur, poetisk litteratur fra Island og mulighet for å stifte bekjentskap med en hyggelig greve i Moskva. Det ble bare ei ungdomsbok i årets anbefalinger, men til gjengjeld er den også ganske lokal, handlingen er lagt til Tana. 

Kathrine Nedrejord : Slepp meg : Aschehoug : 206 sider 

Løgn og forviklinger i Seida 

«Tana er ingen storby. Du – eller jeg, da, som dette egentlig handler om – kjenner en god del av lokalbefolkninga ved navn, og resten ved fjes. Om sommeren er det riktignok en god del turister, men de er lette å skille ut.»

Anna er hovedpersonen, hun går på ungdomsskolen i Seida, og er en sjenert bokelsker som rødmer som en fullmoden tomat i pinlige situasjoner, og pinlige situasjoner er ofte situasjoner som inkluderer pene gutter. 

Anna har bare en venninne, Amanda , skolens mest populære jente,  ei jente som sier stygge ting om alle de andre jentene på skolen. Amanda er utstudert ond, og hun bruker mye energi på å rakke ned på Anna, noe Anna ikke klarer å ta inn over seg fordi hun er så redd for å miste den eneste vennen hun har. Men plutselig dukker det en ny gutt opp i bygda, og han foretrekker Anna. Amanda blir utfordret og det blir langt fra vakkert. 

«Hun er god på det. Jeg husker jeg tenkte det den gangen vi skar opp frosken i naturfag. Det er dette Amanda er så god på, tenkte jeg da, å se inn på innsida i folk, finne de svake punktene og gjøre dem ufarlige.»

Som voksen leser er det lett å gjennomskue Amanda, men målgruppa vil kanskje bli mer utfordret. Kathrine Nedrejord viser at hun har god innsikt i ungdomsmiljøet, og hun skriver med nerve og intensitet om ensomhet, mobbing, utestengelse og forelskelse. 

Slepp meg ble nominert til Uprisen i år, noe også den forrige ungdomsboka som hadde handling fra Kjøllefjord ble. Nedrejord er født i 1987 og oppvokst i Kjøllefjord, i august kommer den tredje ungdomsboka hennes, da med handling fra Karasjok. 

Terningkast 5 

--------------------------------------------------------------------------------

Jesmyn Ward : Det som reddes kan : Aschehoug: 304 sider

Rått og heftig om kampen for tilværelsen

Tolv dager før, imens og etter orkanen Katrina er tidsrammen for denne romanen som er bygget opp i tolv kapitler som hver dekker et døgn, og ofte tar lange tilbakeblikk i livene til familien vi følger. 

Hovedpersonen er fjorten år gamle Esch. Råheten i boka beskriver best av forfatteren selv, her et lite utdrag fra en barnefødsel som ikke går helt som planlagt: 

«Mamma satt på huk, skrek mot slutten. Junior kom ut fiolett og blå som en hortensia, mammas siste blomst. Akkurat sånn rørte hun ved Junior da pappa holdt ham over henne: lett, med fingertuppene, som om hun var redd hun skulle komme til å slå pollenet ut av ham, ødelegge blomstringen. Hun sa hun ikke ville dra til sjukehuset. Pappa slepte henne fra senga til trucken sin, trakk blodsporet hennes etter seg, og vi så henne aldri mer.»

Esch har fortellerstemmen og hun bor sammen med den alkoholiserte faren og tre brødre. Lillebroren Junior er syv år, pitbulloppdretteren Skeetah er seksten år, og villig til å ofre livet for den aggressive pitbulltispa han har i uthuset, eldstebroren Randall er sytten år og distriktets beste basketspiller, og så godhjertet at Junior mer henger fast i ham enn går selv. 

Dette er familien vi følger i knappe to uker. De bor i et gammelt hus, plassert i et gjørmehull og rundt huset er det fullt av gamle vrak og søppel. Mat og drikke må barna skaffe seg selv, og det går for det meste i nudler og øl. Brødrene til Esch er merket av oppveksten, og spesielt Skeetah har mye raseri og fortvilelse i seg. Når pitbulltispa føder, og han blir bekymret for henne og valpene viser han også mye sårbarhet, men er det fordi han er glad i hunden, eller fordi han er glad i pengene valpene kan gi ham? 

Teksten er full av metaforer, noe jeg liker veldig godt, spesielt når kvaliteten er så bra som den er her: 

«Mannys ansikt var glatt, bare kroppen snakka; musklene plapra som kyllinger.»

Råheten i tilværelsen gjenskapes i språket og i rytmen og sidene fyker unna i rasende fart. Vi som leser vet at katastrofen nærmer seg, vi husker skadene orkanen Katrina gjorde, men det er likevel ikke det som trakk meg gjennom boka. Kroken som hektet meg fast, og holdt meg hardt gjennom hele teksten var selvfølgelig guttejenta Esch – hun som leser gresk mytologi, springer med brødrene i de mørke skogene, og som gir kjæresten Manny akkurat det han fortjener. Det er Eva-Marie Lund som på en glimrende måte har oversatt boka.

Terningkast 6

-------------------------------------------------------------------

 Jón Kalman Stefánsson : Historien om Ásta : Press : 472 sider

Klokt, vakkert og vondt om livet, kjærligheten og døden

Det er en spesiell rytme i Stafànssons bøker, det er som om vinden, havet, spriten, ensomheten og regnet står ved siden av denne forfatteren fra Island og bidrar, hver på sin måte til den helt særegne stemningen som skapes. 

Historien om Ásta er ingen enkel lettlest roman, til det er kronologien for rotete, og mysteriene og forviklingene for mange. Leseren blir med på unnfangelsen av hovedpersonen, det skjer på et grovt kjøkkenbord under sterke emosjoner. Foreldrene til barnet går hver til sitt, og romanen blir fortalt av fortelleren, som har en egen stemme her, en slags metafortelling, av Ásta selv – via brev, og av hennes far, som har forlatt den forblåste øya og flyttet til Stavanger med sin norske kone.

Vi er likevel mest på Island, og via mange kronglete og humpete avstikkere får vi i korte og lange glimt innsyn i livet til Ásta fra unnfangelsen til alderdommen. 

Det melankolske og det skjøre i et menneskeliv ligger alltid i underteksten, og selv om kjærligheten er sterkt og stødig ligger alltid døden på lur, men det finnes også humor:

«Innerst inne har de fleste islendinger alltid sett på Jesus om en latsabb som helt sikkert ville endt opp på sosialen, til ergelse og byrde for alle, hadde han vokst opp her.»

Boka er full av referanser til musikk, litteratur og politikk og anbefales til alle som liker å lese romaner med et vakkert og poetisk språk. Det er Tone Myklebost som har oversatt romanen fra islandsk. 

Jón Kalman Stefánsson (f. 1963) er en av Islands største nålevende forfattere, og han har blitt nominert til Nordisk råds litteraturpris fire ganger. 

Terningkast 5 

--------------------------------------

Her klarte jeg ikke å laste ned det norske omslaget - så da får det holde med kun tekst! 

Amor Towles : En gentleman i Moskva : Press : 518 sider

En greve å bli glad i 

I 1922 blir Grev Alexander Ilitsj Rostov, en staselig mann i begynnelsen av tyveårene – idømt husarrest på ærverdige hotell Metropol, et hotell som ligger vis a vis Den røde plass i Moskva. Husarresten blir gitt på livstid, og han får beskjed om at hvis han viser seg på yttersiden vil han bli skutt – uten advarsel. I fire tiår lever greven på hotellet, og hans sofistikerte smak for mat og drikke, hans gode utdannelse både faglig og sosialt gjenspeiles i venner og stadig nye bekjentskaper. Grev Rostov finner seg godt til rette på hotellet, selv om han har sine utfordringer og alvorlige nedturer. Men greven har lett for å få venner, også i de mest betydningsfulle delene av det sovjetiske samfunnshierarkiet, noe som selvfølgelig viser seg nyttig. 

Ganske tidlig blir greven venn med ei lita jente med bein i nesen og sans for spillopper, og greven selv blir med på en del avansert gøy. Mange år senere treffer vi denne jenta igjen, og den gaven hun gir greven preger hans liv og former de viktigste hendelsene i livet hans. 

Det siste kapitlet var overraskende og ganske spennende, selv om spenning ikke er et ord jeg vil bruke for å beskrive denne leseopplevelsen. Da passer ettertenksomhet, historisk, morsom og langsom bedre. Jeg kan ikke akkurat advare mot denne hvis du liker bøker med mye action og mye erotikk, men vær oppmerksom på at det er fint lite av sånt her. 

Eva – Marie Lund har oversatt boka fra engelsk. 

En gentleman i Moskva har toppet bestselgerlistene i flere land, og boka har vært 40 uker på New York Times´s bestselgerliste, og ble kåret til årets beste roman av Chicago Tribune og Washington Post. Forfatteren, Amor Towles er født og oppvokst i Boston og han har en master i engelsk litteratur. Dette er hans andre roman. 

Terningkast 5

---------------------------------------------------------------------------------------

Jørgen Ravneberg : Sankeboka : Cappelen Damm : 415 sider

Frister det med lørdagsgodter laget av blåklokke, syrin og ringblomst? 

Altaværingen Jørgen Ravneberg har skrevet en håndbok til hjelp for å utforske naturen, samt gi kunnskap og grunnlag for å lage velsmakende, sunn og gratis mat! 

Vi er omringet av spiselige vekster, men de fleste av oss har alt for lite kunnskap om nyttevekstene rundt oss. For de av oss som er usikker på hva slags vekster som kan brukes til mat, og hvor man finner dem og hvordan de anvendes er denne utgivelsen et funn. 

Boka er delt inn i åtte deler; frukt og bær, blomster, urter og krydder, salat, tang, grønnsaker, bladgrønnsaker og garnityr. I tillegg finnes det sesongkart, faktaark og kategorisering ut fra artens bruksområder. Sesongkartet ga store overraskelser, for eksempel er november måneden man sanker reinlav, sisselrot, blæretang og havsalat! Store muligheter for nye bekjentskaper på kjøkkenet for min del i hvert fall. Jeg ble også fristet til å prøve å lage spiselig pynt av blåklokke, prestekrage og roseblad. 

Bak i boka er det en del kortfattede grunnoppskrifter som virker veldig enkle og forståelige. Her finnes også et latinsk og norsk planteregister. Alle vekstene er fotografert, i hovedsak av forfatteren selv, og vekstene er presentert i en mal. 

Sankeboka er blitt en vakker og ryddig bok, både i form og presentasjon og det er helt tydelig at det er lagt ned et betydelig arbeid for å få et så gjennomarbeidet og godt produkt. 

Terningkast 5 

------------------------------------------------------------------------------

Ørjan Nordhus Karlsson : Hvit armada : Gyldendal : 323 sider

Ubehagelig skummelt

Det er vinter, minus tretti grader og i Nikel eksploderer det i en fabrikk. Målinger viser en økning i radioaktiv stråling. De norske soldatene langs grensen hører merkelige lyder i lytteanordningene sine. Det viser seg å være lyden av føtter, mange føtter som nærmer seg grensa. 

Eksplosjonen i Nikel var ikke en ulykke, men en nøye planlagt aksjon. Det norske forsvaret, det norske politiet og den norske regjeringen virker handlingslammet når hundrevis av russiske borgere går over grensen og blir innlosjert i fjellhallen. Et russisk fjernsynsteam følger de russiske statsborgerne og dette teamet produserer falske nyheter som sendes ut til hele verden. Når en russisk kvinne blir skutt og drept av en norsk politimann eskalerer situasjonen og på twitter er budskapet #KirkenesErRussland. Det bygger opp til storkrig, og norske spesialsoldater med major Frank Halvorsen og Ida Vinterdal må handle på tvers av alle vanlige konvensjoner for å berge situasjonen. 

Hvit armada har et stort persongalleri, med tydelige karakter kjent fra tidligere bøker. Dette er femte boka der Frank Halvorsen har en fremtredende rolle, men de fire andre bøkene er gitt ut på Goliat forlag. Kanskje det er grunnen til at dette ikke er nevnt i forlagsomtalen av denne boka? Det er ikke nødvendig å ha lest de første bøkene for å få utbytte av denne thrilleren, men det gir ofte mer dybde til lesinga når man har fulgt karakterene over tid, slik man gjør i disse bøkene om major Halvorsen. 

Boka var ekstremt spennende, og grunnen til det er nok at handlingen er bygget både på hendelser som nylig har skjedd, og på ting som kan hende. Helt konkret viser det til at Jo Nesbø er aktuell med ny bok, Finnmarksløpet starter, en del referanser til hvordan Kirkenes tok imot flyktningene for noen år siden, Jens Stoltenberg som generalsekretær i FN, de nye norske jagerflyene, hvordan Kirkenes ser ut, den kvinnelige politimesteren i Finnmark, jamminga som gjør det utfordrende med flyving og så videre og så videre. Det er tydelig at forfatteren har grunnleggende kunnskap om forsvaret og utfordringene her nord. I sluttordet skriver forfatteren at han har vært inspirert av flere offentlige rapporter som tar for seg sikkerhetspolitiske scenarioer. 

Ørjan Nordhus Karlsson (f.1970) er oppvokst i Bodø, og jobber i dag som fagdirektør i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. 

 Terningkast 5