Gå til hovedinnhold

Ann Helen Kolås Ingebrigtsen : Sinne : Samlaget : 203 sider



Superrealistisk roman om tenåringer i brytningstid 

Ann Helen Kolås Ingebritgsen jobber som norsklærer på en videregående skole. Hun debuterer med denne ungdomsromanen der tiendeklassingen Synne er hovedperson. Foreldrene er nylig skilt, og faren tenker hun bare på som «han hvis navn ikke skal nevnes». Hun ønsker seg en tidsvender og har ofte magiske referanser, der hovedpersonens begeistring for Harry Potter og hans omgivelser er tydelig. På en sjarmerende og naturlig del flettes elementer fra J.K. Rowlings univers inn i denne samtidsromanen, og det hele er utført meget godt. 

Barne- og ungdomslitteratur har alltid tatt opp alvorlige ting, barnelitteratur i oppdragerrollen,  mens ungdomslitteraturen ofte speiler problematiske forhold ungdommene møter. Sinne glir godt inn i denne tradisjonen, med en ung jente med utfordringer som hovedperson.  Synne har ADHD, og hun vil ikke ta medisin for det. Hun er rasende stort sett hele tiden, og eksploderer i klasserommet og hjemme, hun skjeller ut lærerne, andre elever og familien sin. Hun føler at hun er en belastning for alle. Heldigvis har hun bestevenninnen Torunn. Men så blir Synne og Johan, den nye gutten i klassen forelsket. Og så blir Torunn også forelsket i Johan, og i tillegg er skolens instagramdronning ute etter å slå de falske negleklørne i Torunn. Det blir typiske ungdomsfester med alt for mye alkohol, for mye aktivitet på soverommet der mobilkamera er med, og for mye deling av bilder. 

Det som skiller denne boka fra andre ungdomsbøker er fokuset på Synne og hennes forhold og tanker omkring diagnosen. ADHD er en omdiskutert diagnose, og noen foreldre og ungdommer ønsker seg denne diagnosen, fordi det utløser ressurser og hjelp i systemet, mens andre igjen syns en slik diagnose blir brukt for å dekke over andre problemer slik som f.eks traumer, overgrep eller andre utfordringer. Synne har brukt medisin mot ADHD før, og nå vil alle voksne rundt henne at hun skal begynne igjen, og etter en del påvirkning tar hun den første lille pillen. Beskrivelsene av hva som skjer med henne både fysisk og psykisk virker veldig troverdig

Jeg ble så revet med av denne historien at jeg måtte ha pauser for å klare å fordøye handlingen. Mobbing, utfrysing, usynliggjøring, latterliggjøring, er godt og realistisk beskrevet, ja, jeg ble nesten uvel av å lese om hvordan Synne hadde det. I bakgrunnen finnes voksne som vil vel men som glemmer å høre på hva ungdommen faktisk sier, og som ikke helt klarer å se hva som foregår. Helt realistisk og hverdagen for mange ungdommer.  Forfatteren har klart å tegne Synne så tydelig at jeg følte at jeg kjente henne, og selv om hun oppførte seg ganske dust i perioder, så var hun ungdom det var lett å bli glad i. 

Jeg har allerede skrevet anbefalingsliste til ungdomsskolelærere og fremhevet denne boka, og jeg gjør det gjerne offentlig også. Dette er en bok som har spenning, godt språk, troverdige karakterer, masse følelser og drama og den passer perfekt til målgruppa som er ungdom i alderen 12- 16 år. 

Terningkast 6 

Kommentarer

  1. Åh, dette var veldig kjekt å lese. Tusen takk! Så glad for at boka fall i smak. <3

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.

Æ e så forbanna!

Satt og leste i bokbloggene og kom over en anmeldelse av Kniplingenes hemmeliget av Brunonia Barry. Dette var en bok jeg leste og anmeldte i fjor sommer. Jeg var en av få som anmeldte den, og har hatt mange treff på akkurat denne boka. Jeg ble derfor litt nysgjerrig da jeg oppdaget en ny anmeldelse. Stor ble min forferdelse da jeg ser at den personen som har skrevet anmeldelsen må ha kopiert min!!!!! Uten å nevne at det faktisk er det som er gjort! Mesteparten av anmeldelsen må være klippet fra min anmeldelse. Det er superfrekt - og at det er bibliotekarer som har gjort det, provoserer meg enormt! Dessuten, denne anmeldensen er solgt til Altaposten, og jeg har fått lov til å legge den ut på min blogg. Det er nesten så jeg ikke tror det, men se selv. Skjønner dere at jeg reagerer? Min anmeldelse av Kniplingens hemmelighe t Bibliotekarenes anmeldelse Kniplingenes hemmelighet

Lise Forfang Grimnes : Kaoshjerte : Aschehoug, 359 sider

Hundehjerte! – og litt smerte. Når ei du er glad i forteller at hun skal gi ut bok og du blir så glad at du må snufse og tørke tårene med genserermet, da er du inhabil. Så det er det jeg er – inhabil. For jeg kjenner Lise og har likt og digget henne siden vi traff hverandre for første gang for mange år siden. Så da vet du det. Men jeg håper at jeg opp gjennom årene har vist at jeg aldri skriver noe om en bok fordi «jeg burde», eller fordi jeg kjenner forfatteren, og derfor «burde». Jeg har aldri skrevet noe jeg ikke har ment. Derfor var det med uro jeg nærmet meg Kaoshjerte. Jeg visste at jeg ville skrive om den, og jeg visste at jeg måtte skrive ærlig. Det fortjener Lise og det fortjener leserne mine. Jeg hadde til og med skrevet en privat melding til Lise der jeg sa at jeg gledet meg til å lese boka, men at jeg kom til å være nådeløs ærlig hvis jeg ikke likte den. Og jeg skrev at jeg kom til å gjøre det fordi jeg visste at hun tålte det. Heldigvis var det enkelt å skrive...