Gå til hovedinnhold

Peder Kjøs : Alene : Vigmostad & Bjørke : 188 sider

Publisert i Altaposen 8. mai 2020 



Hverdagspsykologi

Psykologen Peder Kjøs, kanskje mest kjent fra NRK-serien «Jeg mot meg» og som fast spaltist i VG har skrevet en rekke bøker innenfor temaene psykisk helse og relasjoner. Helt i starten av korona-krisen ble hans nyeste bok Alene lansert, og det er vel ikke ofte en forfatter treffer tidsånden så godt som Kjøs gjør med denne utgivelsen. 

Boka er delt inn i mange små kapitler med ulike tema og anslag. En del av kapitlene fremstår som transkriberte samtaler med pasienter eller venner, og samtalepartnerne viser ofte en forbausende stor innsikt i eget følelsesliv og de er ofte ferdigfortolket i forhold til barndommens såre opplevelser som årsak til valg som blir tatt i dag. 

Kjøs presenterer ny forskning og statistikk som omhandler ensomhet og det å være alene og han diskuterer fordeler og ulemper med ulike relasjoner. I Storbritannia har de en egen ensomhetsminister – og kanskje burde Norge også hatt det. Ca. hver tredje nordmann beskriver seg selv som ensom, og med den betydningen det har for helsa, både fysisk og psykisk kunne det vært gjort mer for å forbedre kårene for de som føler seg alene. Ifølge Kjøs viser forskning at det er en klar forbindelse mellom det å være mye alene og det å ha en økt risiko for å dø tidlig. 
«Parforhold, arbeidsmiljø og familieliv er sjelden problemfritt, men det er nesten uansett verre å være alene, hvis vi måler ut fra levealder, opplevd livskvalitet og andre helseindikatorer.»
Det kan virke som om det har hastet med å få gitt ut boka, det er en del skrivefeil, og også typiske slurvefeil her, slik som når han forteller om en norsk forfatter som har vært en tur på Kreta, og i neste setning så er det Kroatia hun har vært. Altså – det kan jo hende hun har vært både på Kreta og i Kroatia, men slik jeg leser det ser det ut som dårlig korrektur. 

Bokas form gir rom for fine refleksjoner og gir næring til ideer som det er viktig å huske på i hverdagen: 

«Et menneske har aldri med et annet å gjøre uten at det holder noe av dets liv i sin hånd, skrev den danske teologen og filosofen Knud E. Løgstrup. Det kan være noe lite, nesten ubetydelig, som når vi velger om vi vil være vennlige eller bryske overfor en ekspeditør i en butikk, eller en vi selv ekspederer når vi er slitne på jobb og helst bare vil at skiftet snart skal være over. Eller det kan være noe helt avgjørende, som når vi plutselig ser at en annens liv avhenger helt av oss.» 

Under lesningen fikk jeg en følelse av å bli godt kjent med forfatteren og personen Peder Kjøs. Tekstene er til dels svært personlige og virker ærlige, men noen gang tar forfatteren alt for stor plass både i selve teksten og i språket som dette eksemplet viser: 

«Jeg forklarer hvorfor jeg vil snakke med ham. At det handler om skråstreken mellom alene og ensom. Driften til å ha varige, nære relasjoner, og denne lysten som så mange kjenner når vi har vært i disse relasjonene i noen år, lysten til å oppsøke spenningen i noe mer uforpliktende og forbigående. Jeg vil høre mer om hvordan den er, denne verdenen som åpner seg med sjekkeapper og nettdating. Jeg tror jo ikke helt på fantasien om fri sex. Jeg tror at man har med seg ambivalensen inn i datingen, at man er fullt klar over at man har en dobbel agenda. Jeg tror at de som sier at de bare vil ha sex, egentlig vil ha kjæreste. Og jeg tror at de som sier at de vil ha kjæreste, også kan tenke seg å prøve seg litt rundt før de fester seg ved én. «

I enkelte avsnitt og passasjer begynner nærmest hver setning med jeg, og forlaget kunne med fordel ha bidratt med forslag til endringer. 
Han avslører ensomhetens gåte og gir også svaret på hva han mener det er. Dypt menneskelig og noe selvfølgelig for enkelte, men kanskje likevel ikke for de som trenger å komme ut av ensomheten. Hva svaret er avslører jeg ikke. Kjøs refererer og henviser til en rekke kjente forfattere og forskere, samtidig som han diskuterer og reflekterer over hva funnene eller tekstene deres betyr for oss. Dette syns jeg styrker utgivelsen og mitt favorittkapittel er der en rekke av Hanne Ørstaviks bøker blir analysert i lys av ensomhet, seksualitet og grensesetting. 

Terningkast 4 

Kommentarer

  1. Ensomhetsminister høres absolutt ut som noe vi burde hatt. Slenger til at jeg leser psykbøker (en spade er ikke alltid en spade og alt det der), men liker ikke at du sier sier at det er hastearbeid, når det er sagt fikser de den sikkert opp til neste opplag. God søndag til deg. Nå skal jeg ut i snøen (jaja, vet den forsvinner iløpet av dagen.)

    SvarSlett
    Svar
    1. Som du husker så får jeg ikke kommentert med egen profil - veldig irriterende, men sånn er det nå bare. Ensomhetsminister, enig med deg og britene - det skulle vi hatt! Regner med at du skriver om psykbøkene du leser? Kjenner litt på besøkvegring fordi jeg ikke får kommentert skikkelig...

      Slett
    2. Tror du rett og slett må finne deg et alterego. (eller kjøpe nytt utstyr).

      Slett
    3. Nytt utstyr blir det nok ikke, da bli det alterego. Hilsen Lihku

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam