Gå til hovedinnhold

Ingelin Røssland : OMG : Det norske samlaget, 113 sider


Lettlest ungdomsbok

Femten år gamle Maria har havna skikkelig på galeien og den kvelden hun blir kjørt hjem i en politibil blir livet hennes endret ganske dramatisk. Maria er en ganske typisk ungdomsskolejente som ikke klarer å innfri alle krav og forventinger som samfunnet og familien setter til henne, og hun kan finne på å velge venner foran familie i enkelte sammenhenger, slik hun gjorde på bestefarens siste bursdag. Maria visste jo ikke at det skulle bli den siste bursdagen han feiret, og hun var så glad i ham, mye mer glad i ham enn hun var i bestemora, og skyld og skamfølelsene hun blir påtvunget av mor og delvis bestemor i begravelsen til bestefaren bygger en ganske tykk mur innad i familien. 

Dessuten er det jo Domenic. Han er den supekjekke, mørke og ganske farlige utgaven av kjæreste, han som er mange år eldre og som derfor tar og får regien. Den kvelden Maria blir kjørt hjem av politiet hadde Domenic og Maria utført seksuelle aktiviteter, noe Maria ikke hadde veldig mye igjen for, og det kan se ut som om Domenic har sett litt for mye på porno:

«Vi overtar soverommet etter Elliot og Hanna.
Domenic smeller døra igjen etter oss.
Han snøvlar i øyret mitt at han skal ta meg hardt.
Neglene hans riv mot huda mi
då han skrellar av meg toppen og BH-en i ei rørsle.
Han slenger meg bakover på senga.

-Eg skal ta deg til du skrik! Vil du det, baby?
Eg svarer ikkje.
Det går for fort, men det er for seint å stoppa.
Eg har lagt opp til dette i fleire veker.
Vore stor i kjeften.
Prata pervo.
No må eg visa at det ikkje berre var snakk.
Han opnar beltet og kastar det frå seg.
Eg knip auga igjen.» - side 17

Bestevennkluss 

Det blir bestevenninnekluss også – fordi misforståelser skjer, og Maria trur venninna er sjalu og misunnelig, men kanskje er det noe helt annet venninnen egentlig vil henne, men det får ikke Maria vite fordi hun ikke er så interessert i å høre. 

Maria må reise til bestemora som straff, føler hun i hvert fall. På øya der bestemora bor er det et bedehus og der er det jammen meg en kjekk gutt. Men det blir ikke nødvendigvis happy ending og giftemål på bedehuset. Les selv så får du se! 

Røssland har skrevet denne boka i samarbeid med Leser søker bok, og det betyr at boka er enkel å lese, den har korte kapitler og ikke for mange vanskelige ord. Situasjonene som Maria både blir satt i og som hun setter seg selv i er typiske tenåringsfeller som vi ser mye av i dagens samfunn. Røssland skriver tett opp mot dagens virkelighet, med utstrakt brukt av mobiltelefon til mer enn snakking og sms, og hun får godt frem det presset mange unge jenter (og gutter) blir utsatt for, både når det gjelder seksuelle handlinger og rus. Denne boka har jeg anbefalt til alle elevene på ungdomsskolen, og den er super, både som lettlest ungdomsbok og som en bok der man henter frem enkeltsituasjoner for diskusjon. 

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.

Æ e så forbanna!

Satt og leste i bokbloggene og kom over en anmeldelse av Kniplingenes hemmeliget av Brunonia Barry. Dette var en bok jeg leste og anmeldte i fjor sommer. Jeg var en av få som anmeldte den, og har hatt mange treff på akkurat denne boka. Jeg ble derfor litt nysgjerrig da jeg oppdaget en ny anmeldelse. Stor ble min forferdelse da jeg ser at den personen som har skrevet anmeldelsen må ha kopiert min!!!!! Uten å nevne at det faktisk er det som er gjort! Mesteparten av anmeldelsen må være klippet fra min anmeldelse. Det er superfrekt - og at det er bibliotekarer som har gjort det, provoserer meg enormt! Dessuten, denne anmeldensen er solgt til Altaposten, og jeg har fått lov til å legge den ut på min blogg. Det er nesten så jeg ikke tror det, men se selv. Skjønner dere at jeg reagerer? Min anmeldelse av Kniplingens hemmelighe t Bibliotekarenes anmeldelse Kniplingenes hemmelighet

Lise Forfang Grimnes : Kaoshjerte : Aschehoug, 359 sider

Hundehjerte! – og litt smerte. Når ei du er glad i forteller at hun skal gi ut bok og du blir så glad at du må snufse og tørke tårene med genserermet, da er du inhabil. Så det er det jeg er – inhabil. For jeg kjenner Lise og har likt og digget henne siden vi traff hverandre for første gang for mange år siden. Så da vet du det. Men jeg håper at jeg opp gjennom årene har vist at jeg aldri skriver noe om en bok fordi «jeg burde», eller fordi jeg kjenner forfatteren, og derfor «burde». Jeg har aldri skrevet noe jeg ikke har ment. Derfor var det med uro jeg nærmet meg Kaoshjerte. Jeg visste at jeg ville skrive om den, og jeg visste at jeg måtte skrive ærlig. Det fortjener Lise og det fortjener leserne mine. Jeg hadde til og med skrevet en privat melding til Lise der jeg sa at jeg gledet meg til å lese boka, men at jeg kom til å være nådeløs ærlig hvis jeg ikke likte den. Og jeg skrev at jeg kom til å gjøre det fordi jeg visste at hun tålte det. Heldigvis var det enkelt å skrive...