Gå til hovedinnhold

Bibliotekoman


Det finnes jo narkomaner, nymfomaner, og det er ikke bestandig så lett for de som har denne diagnosen å innrømme sine manier, men jeg står nå frem i dag og innrømmer og jeg er bibliotekoman......
En ting er nå at jeg bestandig har likt meg på biblioteker, det er det mange som gjør uten at de kan bli beskyldt for å ha samme diagnose som jeg har stilt på meg selv. Men hvor mange er det som driver og tar bilder av bibliotek langt uti huttiheita? Bildet øverst på siden er tatt i Gryllefjord i fjor sommer. Det var en strålende sommerdag, og jeg og Pål var på kjøretur på Senja. Vi var en liten halvtime i Gryllefjord, og dette var bildet derifra......Biblioteket i Gryllefjord!!!!! Hallo, det er jo litt bekymringsverdig, men det var det som var viktig for meg, ikke fjellene, eller havna eller hva de nå har i Gryllefjord. Nei, jeg ville vite alt om biblioteket der. Det var selvfølgelig stengt, og hadde åpent kun 2 eller 3 dager i uken, husker ikke helt, med da jeg kom hjem til Alta måtte jeg sjekke litt mer angående dette biblioteket, og det viser seg at de deler bibliotekarstilling med Torsken (tror jeg det var) Hvem andre enn meg kan synes at dette er virkelig interssant? Et annet eksempel;  i slutten av augusti år kjørte jeg og Pål fra Trondheim til Alta, via Sverige. Vårt første stopp var i en liten svensk by jeg aldri hadde hørt om; Strømsund. Vi  booket oss inn på hotell Arctica som lå midt i byen, og etter at vi hadde plassert bagasjen på rommet måtte vi gå tur med Lihku. Og hvor endte vi? Ja, selvfølgelig på biblioteket. Det var stengt, det var lørdag kveld, men det er mye informasjon man kan få av å titte inn gjennom vinduer............
Veien videre nordover så jeg på bibliotekene i Dorotea, Vilhelmina og Jokkmokk........Så nå vet dere det.

Kommentarer

  1. Kanskje du kan begynne å samle på bildene av bibliotek, så melder jeg deg opp til Petter Scherven sitt nye program på tv ;-)

    Jeg ville kanskje vurdert å kalle dette en yrkesskade...

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Alle mot 1 - et program som dyrker og viser frem menn

Lørdagsunderholdning 
Alle mot 1, storsatsningen til NRK samler et stort antall nordmenn foran skjermene, og i kveld, etter å ha sett på programmet flere lørdagskvelder begynte jeg å undres over den underlige kjønnsbalansen for de som utfører konkurransene. Etter å ha foretatt en opptelling syns jeg at resultatet er skremmende. Program 7 er sesongens lavmål med 0 kvinnelige utøvere. Lysten til å se hvordan kjønnsbalansen har vært i de tidligere sendte programmene ble så påtrengende at jeg bare måtte ta en kjapp gjennomgang.

Jeg har tatt vekk eksperimenter der det er mange utøvere, og der det er f.eks to utøvere,  men der begge kjønn er representert. 
Program 1; Knut Johan med kanonball, Thea i kickboxing, Fredric i drifting, Eirik i trommesolo, to franske menn som er paragliderpiloter: Resultat; 5 menn og 1 kvinne.
Program 2; Sigrid i spydkast, Stian i turning, Øystein bilkjører: 2 menn, 1 kvinne. 
Program 3; basespillspillerne Martinius og Ryan, Shuffleboard Ylva, tennisspiller Marle…

Tina Lisø : Bare en tanke : 76 sider

Nydelige dikt om hverdagen og kjærligheten som gjør deg bevisst kraften av å være NÅ!
Det er ikke sånn at jeg kjenner Tina kjempegodt, men jeg kjenner henne litt, og alt det jeg vet fra møtene med henne, og fra det folk forteller om møtene med henne gjør at jeg kan si at den boka som hun nå gir ut er en typisk Tinabok.
Tina er altså ganske nydelig, og hun sprer varme og glede både personlig og nå gjennom egen poesi. Jeg har fulgt henne på Instagram i flere år, og da hun begynte å legge ut dikt ble jeg litt forbauset over at hun ikke nevnte forfatteren til diktene! Kanskje hun ikke visste at det var ansett som lite heldig å publisere dikt uten å kreditere den som hadde skrevet verket? Tenke jeg. Men der tok jeg jo gruelig feil, for diktene var det jo Tina selv som hadde skrevet. Jeg deler tre dikt fra samlingen, og jeg kan jo ikke anmelde denne siden jeg kjenner Tina, men jeg kan fortelle om den og jeg kan si at jeg syns at boka er helt nydelig!


Trenger bare noen minutter
Trekker meg ba…

Intervju med Tharaniga Rajah og anmeldelse av debutromanen Det er lenge til skumring

Publisert i Altaposten 31.10. 2018


Debuterer med bok om krig mellom samer og nordmenn
Det var i midten av september jeg første gang så navnet Tharaniga Rajah. Hun var en norsk debutant som skulle delta på litteraturfestivalen Kapittel i Stavanger i en programpost som het Danmark i krig og Sameland i opprør. Jeg skjønte at jeg måtte få vite mer om denne forfatteren, og da passet det jo godt at jeg hadde planlagt en stavangertur akkurat den helga. 
Tharaniga Rajah er født i 1984 i Moi i Rogaland, og hun sier at hun har dobbel identitet, hun er en tamilsk rogalending. Hun debuterer i slutten av oktober med Det er lenge til skumring, en skjønnlitterær utgivelse som i følge forlaget er lagt til en alternativ norsk virkelighet. Norge har utsatt samene for utrenskning og den skandinaviske krigen er over. En mor og en datter flytter til Karasjok for å prøve å bli en del av fellesskapet i den nye samiske staten.Samer fra hele verden reiser til Finnmark for å skape seg et nytt liv der, men den nye…