Gå til hovedinnhold

Innsirkling

Denne gidder jeg ikke å lese mer på - ihvertfall ikke nå........Har begynt å lese i den hver dag i en uke nå, og jeg klarer ca en side før jeg finner på noe annet å gjøre. For meg betyr dette at Innsirkling ikke er boken for meg. Sist uke har jeg lest to 2 bøker: Presumee Solitude av Michele Cazanove og Animal Farm av George Orwell. Presumee Solitude er en veldig sterk bok som handler om Haiti. Teksten er gjennomsyret av rasistiske uttrykk, og svarte mennesker beskrives ofte veldig nedsettende; (den skitne negeren, på typisk negervis, slikt som er så typisk for negere). Til å begynne med ble jeg provosert av denne måten å skrive på, men etterhvert som fortellingen tok mer tak i meg skjønte jeg mer av hva forfatteren ville fortelle, og hvilke virkemidler hun bruker for å få leseren til å reagere. Boken er trist og rå, og forteller om nær historie på en brutal måte. 
Animal farm er boken "alle" har lest på videregående. Men jeg hadde ikke lest den, og tok derfor fatt på den med frisk mot. Boken er en satire over det sovjetrussiske samfunnet, og den er lettlest og enkel å lese. Ble jo litt trist når arbeidshesten Boxter ble sendt til limfabrikken, men konklusjonen blir at boken er god!

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Vigdis Hjorth - resirkuleringens dronning!

Klassisk fortrengning?
Sist uke ble det kjent at Vigdis Hjorth fikk Bokhandlerprisen for Arv og Miljø, en bok som Vigdis Hjorth de siste tjue årene har skrevet mange versjoner av, med litt endring i kronologi og navn på persongalleri, men jeg vil hevde at rundt halvparten av Arv og Miljø finner du i Tredje person entall fra 2008, Hva er det med mor fra 2000 og med Hånden på hjertet fra 1989. Arv og miljø skiller seg ut fra Tredje person entall med at hovedpersonen sier høyt at det er begått overgrep, i de andre bøkene er dette mer vagt. Jeg gratulerer Vigdis Hjorth med prisen, hun skriver som alltid godt, men jeg la merke til at hun i anledning prisutdelingen igjen insisterer på at hun ikke skriver selvbiografisk og ikke forstår hvorfor noen kan tro noe slikt. Jeg finner det mer enn merkelig at Vigdis Hjorth ikke skjønner hvorfor noen ikke klarer å lese mange av bøkene hennes uten å lese selvbiografisk. Kunnskapen vi har om forfatteren Vigdis Hjorth har vi jo fra henne selv. Hun har i…

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…