
Store forhåpninger
Hovedpersonen er født i Königsberg i 1871, og store deler av handlingen blir fortalt til en forteller i 1967. Det er altså en veldig gammel mann som er hovedperson, og de fortellingene har gir oss er historiske. Romanen veksler mellom fortid og nåtid, men dette er enkelt og lett å følge med på.
Jeg trodde dette skulle bli en stor leseopplevelse, men det ble det ikke. Adjutanten var en helt ok bok, men det er når fortellingen handlet om nåtiden jeg koste meg, og jeg kjedet meg lett under de lange avhandlingene fra fortiden.
Der, ja, kom det noe om Adjutanten. Ikke så alt for oppløftende. Jaja, slik kan det gå. Av og til lurer jeg på om jeg er blitt litt blasert etterhvert? Jeg har liksom hatt en del store leseropplevelser, og man vil jo gjerne ha fler, men det skal mer og mer til for at jeg blir bergtatt.
SvarSlettJa, jeg kjenner på det samme. Lista blir høyere og høyere, og ganske mange river :-)
SvarSlettMente absolutt ikke at Jørgen Nordheim er en dårlig forfatter, eller at dette var en dårlig bok. Men den ble litt for omstendelig for meg, men i enkelte passasjer er den virkelig god!
SvarSlett