Gå til hovedinnhold

Tore Renberg : Pixley Mapogo : Oktober, 212 sider




Heseblesende
Publisert i Altaposten 30.september 2009

Fjerde bok om Jarle Klepp begynner ti år etter at forrige bok, Charlotte Isabell Hansen, sluttet. Det er 10. august 2007, og vi er på er Øyafestivalen i Oslo. The Smiths, Jarle Klepps største kjærlighet skal gjenforenes, og Jarle skal dekke begivenheten for Stavanger Aftenblad. Han er nå musikkjournalist, og dette er hans store mulighet for å imponere redaktøren og de andre i redaksjonen. Sammen med Jarle er også kompisene Helge Ombo og Hasse Ognatun. Helge er totalt utkjørt og dypt deprimert, Hasse er rådgiver for kulturministeren.

De første femti sidene handler om hvor tissetrengt Jarle er, og hans frustrasjoner omkring dette. Skal han gå og tisse, eller skal han vente i to timer? Jarle bestemmer seg endelig for at han må lette på trykket, og på tilbaketuren får han sitt livs sjokk. I det øyeblikket han hører Morrisey ta mikrofonen og brøle til publikum : ”Hullo, we´re The Smiths, and we´re still miserably ill – oh my God, you´re lokking handsome this evening”, ser han datteren Charlotte bli tatt bakfra av en mørkhudet mann.
For Jarle føles det som om verden går i stå. Han blir overmannet av tanker han ikke trodde han var i stand til å tenke. Han har jo tross alt vært medlem av SOS rasisme og gått i demonstrasjonstog for et mer inkluderende samfunn. Men nå har virkeligheten innhentet han og alt raser sammen.

”Var hun klar over hva hun la opp til? Skulle moren, han, være forberedt på å reise til Afrika fire ganger i året nå? Skulle han sitte barnevakt i Zimbabwe? Trodde hun det? Gikk hun rundt og trodde at Jarle, og moren, uten videre kom til å melde seg på kurs i afrikansk bongotromming eller lære seg swahili i ren og skjær glede over at familien deres nå skulle bli forandret til et fargerikt fellesskap?”

Jeg må innrømme at da jeg begynte å lese denne boka var jeg rimelig lei hele Jarle Klepp prosjektet. Tore Renberg gikk i vår ut og erklærte at han skulle skrive mange flere bøker der Jarle Klepp var hovedpersonen. Etter fjorårets bok, som jeg syntes var gørrkjedelig, var det med lunkne forventninger jeg tok fatt på denne. Første halvdel av boka bekreftet mine bange anelser. Det var navlebeskuende, umodent og periodevis kjedelig. Men så skjedde det noe. Plutselig ble jeg litt nysgjerrig igjen. Kanskje ikke så mye på Jarle Klepp, men på menneskene rundt ham. Hvordan kommer det til å gå med Helge og Hasse? Hvordan går det med Charlotte?

Handlingen utspiller seg i løpet av noen timer en kveld og en natt. Det er nok årsaken til at jeg følte meg litt utmattet da siste setning var lest. Historien er god, og tar samtiden på kornet i mange sammenhenger. Blant annet i måten vi forholder oss til våre nye landsmenn på. Jeg er positivt overrasket.

Terningkast 4

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Hild Haaheim : Nordnorsk julesalme : Orkana – 198 sider

Publisert i Altaposten 20. april 2016

Sterkt og aldeles nydelig
Forfatter Hild Haaheim var totalt uforberedt på sin egen reaksjon da koret hun nylig var begynt i skulle øve på Nordnorsk julesalme. Hun kjente at hun ble trang i halsen og at det svei bak øyenlokkene, og selv etter mange øvinger og gjennomganger av ulike artisters versjoner var det vanskelig for henne å komme gjennom sangen uten skjelvende stemme. Plutselig skjønte hun at det var minnet om mormora og hennes historie som blandet seg med sentimentaliteten og slitet i sangen. Og med dette som utgangspunkt tar Haaheim leserne med på en imponerende velskrevet tidsreise der vi blir kjent med hennes forfedre. Vi starter på Ekkerøy midt på 1880- tallet og følger familien hennes på både moren og farens side helt frem til våre dager.
Jeg har lest store deler av romanen høyt – til den eller de som var i nærheten, jeg har ledd, grått og blitt kraftig berørt. Kan ikke huske at jeg noen gang har vært så imponert over en debutant, og je…

Mona Tau Isaksen : Rothuldra : Slektskrønike fra Tverrelvdalen : 399 sider

Publisert i Altaposten 23. mars 2017 


Dramatikk og begjær i Tverrelvdalen
Det er ikke hverdagskost at det kommer bøker der all handling er lagt til Tverrelvdalen og områdene rundt, så naturlig nok fikk jeg lyst til å lese denne boka. Mona Tau Isaksen jobber til daglig som lærer i naturfag og matematikk ved Alta videregående skole og med Rothuldra debuterer hun som forfatter.
Mesteparten av handlingen finner sted på slutten av 1800 – tallet og det er den vakre Jenne fra gården Bekkevoll som er hovedperson. Romanen starter i nåtid med en ung jente som finner et skrin som er gjemt i Isberget. I skrinet ligger en fortelling som Jenne har skrevet ned, og det er denne historien vi blir kjent med. Etterkommerne etter de som kom nordover for å jobbe i gruva i Kåfjord var staute og vakre mennesker, selv om enkelte ikke alltid klarte å oppføre seg skikkelig når spriten fikk overtaket. Jennes bestemor var samisk, og kjent for å ha egenskaper som sjaman, noe som kom godt med flere ganger. Det er en …