Gå til hovedinnhold

Vidar Sundstøl - Drømmenes land - Lydbok



Rivertonprisvinneren 2008

Dette er første bok i Minnesotatrilogien til Vidar Sundstøl, og den førte til at forfatteren ble tildelt Riveronprisen i 2008. Handlingen utspiller seg i Minnesota (selvfølgelig), og det er den norskættede politimannen Lance Hansen som er hovedpersonen. Han finner en ung norsk turist drept. Lance Hansen er "skogspoliti", og trenger vanligvis ikke befatte seg med vanskeligere saker enn turister som har slått leir på feil område. FBI overtar saken med den drepte turisten, men Lance Hansen klarer ikke glemme synet av den drepte. Lance har en stor interesse i historie, og spesielt historien til de norske utvandrene som kom til området for over 100 år siden. Da Lance oppdager at medisinmannen Swamper Caribou for 100 år siden, mest sannsynlig ble drept på samme sted som den norske turisten, ser han at det er stor sannsynlighet for at noen i hans egen familie var/er involvert i begge drapene.

Det er Ivar Nergaard som leser, og han klarer seg rimelig bra, selv om jeg nok synes at han mumler litt iblant.

Konklusjon: Å høre en lydbok gir ikke samme opplevelse som hvis jeg leser boka selv. Det er viktig for meg å huske på når jeg nå skal konkludere. Men, jeg skjønner ikke helt at denne boka har fått Rivertonprisen. Det er liksom greit nok, men ikke så mye mer. Slutten er så åpen at jeg var nødt til å begynne på bok to med en gang. Men det var ikke fordi boka var så innmari god, det var mer fordi jeg hadde lydbok 2 liggende, og jeg er jo litt nysgjerrig på hvordan dette går. Men ikke noen stor lese/lytteopplevelse.
Etiketter:

Kommentarer

  1. Karin18. oktober 2009 kl. 11:06

    Jeg likte denne boken veldig godt og ble glad da den fikk Riverton prisen. Selve krimplottet er kanskje ikke det beste, men beskrivelsene av personene og samfunnet var veldig gode.

    Jeg har ikke lest nummer to enda, men håper å få gjort det. Anmeldelsene sier at den er veldig annerledes.

    SvarSlett
  2. Solgunn18. oktober 2009 kl. 23:10

    Jeg har hørt bok nummer to også, skal lage en liten bloggpost på den snart. Men den var svært annerledes, veldig mørk og dyster. Grøss og gru!

    SvarSlett
  3. Lille søster22. oktober 2009 kl. 10:24

    Jeg har også prøvd meg på denne lydboka, men klarte ikke å bli engasjert, så jeg la den bort. Kanskje jeg heller skulle lese den "på ordentlig".

    SvarSlett
  4. Groskro25. oktober 2009 kl. 12:36

    Har lest ferdig Vidunderbarn. Takk for god anmeldelse, som gjorde at jeg fikk lyst til å lese Roy Jacobsen igjen, og ikke bare gi han opp etter Marions slør. :-)

    SvarSlett
  5. Solgunn25. oktober 2009 kl. 19:29

    Lille søster : Den er nok bedre hvis du leser den selv. Det er jo egentlig de fleste bøkene, det er bare det at jeg liker å ha lydbøker på når jeg gjør husarbeid; lage middag, vaske huset, brette klær - det blir så mye mer lystbetont da, og derfor hører jeg bøker jeg ikke skal anmelde for avisa som lydbok. Blir mer effektivt da :-)

    Grosko : Er kjempeglad for at du likte Vidunderbarn, og Bokdama er sikkert også veldig fornøyd :-)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner
Legg inn en kommentar
Les mer

Ingvild H. Rishøi : Stargate – en julefortelling : Gyldendal : 144 sider

Publisert i Altaposten 29. november 2021 Pikene med nålestikkene        Det er 10 år gamle Ronja som har fortellerstemmen i denne uforglemmelige julefortellingen.  Ronja  bor sammen med den 16 år  gamle storesøsteren   Melis sa og  den alkoholiserte  faren.  Til tross for at det er mye kjærlighet innad i familien bruker faren det meste av sin oppmerksomhet, sine penger og sin tid på  puben Stargate på Grønland.    Jentene spiser  H avrefras  med melk til de fleste måltidene, og det e r  Melissa som ringer til  farens kreditorer og lyver for å dekke over for ham. Ronja er full av håp om at faren en dag skal få seg en jobb, betale regninger, være sammen med dem, lage mat, og være en de kan stole på . Ronja drømmer om hytteturer der faren låser døra om kvelden og sier «i kveld skal ingen ut». Storesøster  Melissa har gitt opp håpet.      Jentene er livredde for barnevernet, både fordi de kjenner barn som er blitt henta på skolen og som de aldri har sett igjen, men også fordi de bodde på
1 kommentar
Les mer

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.
Legg inn en kommentar
Les mer