Gå til hovedinnhold

Roy Jacobsen : Vidunderbarn : Cappelen Damm, 264 sider




En nydelig fortelling

Publisert i Altaposten 1. oktober 2009

Vidunderbarn er historien om Finn og oppveksten hans i en borettslagsleilighet på Årvoll i Oslo på 1960-tallet. Muttern jobber halv dag på skobutikk slik at Finn skal slippe å komme hjem til tom leilighet når skolen er ferdig. De har lite penger, og for å bøte på dette bestemmer muttern at de skal leie ut et soverom. Annonse blir satt inn i Arbeiderbladet, til 50 øre ordet, og flere potensielle leieboere kommer på intervju. Den som slipper igjennom nåløyet er Krisian. Han ser normal ut, og i tilegg har han TV som han gjerne vil plassere i stua. Og da er jo saken avgjort. Samtidig som Kristian flytter inn på det ene soverommet, blir familien utvidet med enda et medlem. Det er Linda som flytter inn. Faren til Finn er død, men før han døde rakk han både å etablere seg på nytt, og å få en datter, Linda. Moren til Linda klarer ikke å ta vare på jenta lenger, og muttern tar ansvar. Finn og mutterns første møte med Linda når hun kommer med Grorudbussen kan godt brukes som et eksempel på Jacobsens underfundige skrivekunst:

”Linda hadde ikke mål og mæle. Hun luktet rart, hadde ugredd, viltert hår og en lugg som hang helt ned i ansiktet. Men hun stakk da hånden inn i mutterns og klemte til rundt to av fingrene hennes så knokene hvitnet. Da brast det igjen for mutteren. Og dette kunne jeg ikke se på lenger, dette grepet som jeg instinktivt skjønte var et grep for livet, som ville forandre det meste, ikke bare i Lindas, men også i min og mutterns tilværelse, et av de grepene som låser seg om hjertet ditt og holder det i en skrustikke helt til du dauer og også er der mens du ligger i grava og råtner.”

Linda er ikke som alle andre, og Finn kjemper for henne i alle leire. Muttern har en del å slite med, vi får ikke vite nøyaktig hva som plager henne, men når romanen er ferdig lest skjønner vi likevel ganske mye. Den lille kjernefamilien har mange utfordringer, og Finns observasjoner er noen ganger skarpe, andre ganger svært banale.

Jacobsen har fanget tidsånden på en overbevisende måte. Her er lykken over å få et fjernsynsapparat i stua, tilbringe sommerferien i telt og få Sunda på brødskiva. For de som vokste opp på 1960 – tallet må dette være spesielt hyggelig lesning. Det er et nydelig språk med lange gode setninger. Boka er godt komponert og selv om det etter hvert er skrevet mange oppvekstromaner fra Oslo, tåler vi flere hvis de holder samme nivå som denne.


Terningkast 6

Kommentarer

  1. Etter å ha lest "Marions Slør" av Roy Jacobsen, så frister ikke hans bøker..., men denne er kanskje annerledes?

    SvarSlett
  2. Bokdama: Yepp Yepp :-)

    Grosko: Vidunderbarn er en helt annen type bok. Marions slør var en (syns jeg) helt ok kriminalroman, hørte den som lydbok. Mens Vidunderbarn er en oppvekstroman, full av kjærlighet mellom mor og sønn og mellom bror og søster. Veldig forskjellig fra Marions slør ihvertfall.

    SvarSlett
  3. Da skal jeg høre om jeg får låne denne boka av en kollega av meg. Hun syntes, som deg, at det var en fin bok. Takk for tipset! :-)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Hild Haaheim : Nordnorsk julesalme : Orkana – 198 sider

Publisert i Altaposten 20. april 2016

Sterkt og aldeles nydelig
Forfatter Hild Haaheim var totalt uforberedt på sin egen reaksjon da koret hun nylig var begynt i skulle øve på Nordnorsk julesalme. Hun kjente at hun ble trang i halsen og at det svei bak øyenlokkene, og selv etter mange øvinger og gjennomganger av ulike artisters versjoner var det vanskelig for henne å komme gjennom sangen uten skjelvende stemme. Plutselig skjønte hun at det var minnet om mormora og hennes historie som blandet seg med sentimentaliteten og slitet i sangen. Og med dette som utgangspunkt tar Haaheim leserne med på en imponerende velskrevet tidsreise der vi blir kjent med hennes forfedre. Vi starter på Ekkerøy midt på 1880- tallet og følger familien hennes på både moren og farens side helt frem til våre dager.
Jeg har lest store deler av romanen høyt – til den eller de som var i nærheten, jeg har ledd, grått og blitt kraftig berørt. Kan ikke huske at jeg noen gang har vært så imponert over en debutant, og je…

Mona Tau Isaksen : Rothuldra : Slektskrønike fra Tverrelvdalen : 399 sider

Publisert i Altaposten 23. mars 2017 


Dramatikk og begjær i Tverrelvdalen
Det er ikke hverdagskost at det kommer bøker der all handling er lagt til Tverrelvdalen og områdene rundt, så naturlig nok fikk jeg lyst til å lese denne boka. Mona Tau Isaksen jobber til daglig som lærer i naturfag og matematikk ved Alta videregående skole og med Rothuldra debuterer hun som forfatter.
Mesteparten av handlingen finner sted på slutten av 1800 – tallet og det er den vakre Jenne fra gården Bekkevoll som er hovedperson. Romanen starter i nåtid med en ung jente som finner et skrin som er gjemt i Isberget. I skrinet ligger en fortelling som Jenne har skrevet ned, og det er denne historien vi blir kjent med. Etterkommerne etter de som kom nordover for å jobbe i gruva i Kåfjord var staute og vakre mennesker, selv om enkelte ikke alltid klarte å oppføre seg skikkelig når spriten fikk overtaket. Jennes bestemor var samisk, og kjent for å ha egenskaper som sjaman, noe som kom godt med flere ganger. Det er en …