Gå til hovedinnhold

Anne B. Ragde: Jeg skal gjøre deg så lykkelig : Oktober forlag, 288 sider



En tålmodighetsprøve - Publisert i Altaposten 28.september

Anne B. Ragde strekker tålmodigheten til leserne vel langt i denne romanen der handlingen er lagt til Trondheim midt på 1960-tallet. Da jeg hadde lest til side 90 tenkte jeg at nå må det snart skje noe som ikke handler om trappevask, hvis ikke legger jeg boka bort.  Heldigvis var det akkurat der endringen kom, men jeg skjønner ikke hvorfor Ragde utsetter leserne sine for kjedelig og intetsigende pjatt så lenge. Men nok om det, for nå kommer den virkelig begavede historiefortelleren Ragde frem. Hun som skriver så godt om enkeltmenneskene at det er som å sitte på samme kjøkken som den personen som blir portrettert.

Og det er på kjøkkener og i trappeoppgangen at vi blir kjent med 8 familier som  bor i samme lavblokk i Trondheim.

Vi får et innblikk i hverdagen til velfungerende familier, og i hverdagen til familier som ikke fungerer like godt. Vi aner at et barn blir misbrukt av en vaktmester, og det går kaldt nedover ryggen når machopappaen skremmer vettet av både kona og ungene. Noen oppfører seg mer som forventet, mens andre setter tålmodigheten til naboene på prøve. Aller mest gjelder dette den vakre naboen i fjerde. Hun som har en mann som kjører rundt i landet og selger suppeposer. At hun er i tankene til både menn og kvinner i blokka er hun nok ikke klar over. Fru Åsen er skikkelig forbanne på den vakre:
“De ville alle ha hatt det så inderlig mye bedre her i oppgangen uten den floksa i fjerde, det var ikke et mannfolk som ikke hang med tunga når hun vrikket og svinset seg langs gangveiene, i høye hæler og med chiffontørklær som alltid åpnet seg og falt av håret i vinden så hun måtte springe stavrende etter det og fange og plukke opp mens det korte skjørtet avslørte alt herfra til Kina. For ei tøyte.”
Kvinnene er hjemme, steller hus og passer barn, mens mennene er på arbeid. De fleste har dårlig råd og det må spares og spinkes til fryseboks eller støvsuger. Noe kan man kjøpe på avbetaling, men handle hvitevarer uten alvorlig overveielse, nei det er det ingen som gjør.
Romanen gir et godt historisk tilbakeblikk over 1960 tallets begivenheter, både innenfor familien og ellers i samfunnet. Det kan virke som om forfatteren har hatt et ukeblad eller en avis fra perioden foran seg når hun skrev manuset, og i enkelte partier virker det litt oppramsende. Men dette er en roman jeg hygget meg med, og gode tips til gammeldags matlaging får man også. Visste du for eksempel at man må vanne ut nyrene før man lager noe av denne fantastiske råvaren?

Terningkast 4

Kommentarer

  1. Hm..., jeg så for meg at denne var så dårlig, men kanskje jeg er bare forutinntatt? Jeg likte ikke så godt de to siste bøkene av henne, men hun kan jo selvsagt ta seg opp igjen. Jeg likte nemlig veldig godt Arsenikktårnet og Berlinerpoplene. Etter det har det vært bare så passelig.

    SvarSlett
  2. Jeg hadde bestemt meg for å ikke lese mer av Ragde, men kanskje jeg må revurdere det. Dette høres jo litt interessant ut. Jeg liker hverdagsskildringer.

    SvarSlett
  3. Denne er her over middels god altså, så det er bare å oppsøke nærmeste bibliotek og sikkert sette seg på venteliste :-.)

    SvarSlett
  4. Ja, kanskje man skal prøve seg på Ragde igjen. Foreløpig syns jeg Arsenikktårnet og boka om Sigrid Undset er det beste hun har skevet.

    SvarSlett
  5. Dette virker da lovende.
    Men, jeg har Arsenikktårnet liggende og hvis jeg nå skal lese min første Ragdebok, hvor burde jeg begynne.

    Lese den jeg har
    eller låne denne?
    Tell me o'wise reader!

    SvarSlett
  6. Jeg har ikke lest Arsenikktårnet, så jeg vet ikke om det er lurt å ta den først. Men siden både Liv og Groskro likte Arsenikktårnet veldig godt så skal jeg sette den på min leseliste :-)

    SvarSlett
  7. Jeg har lest det aller meste av Ragde, og hun er en ujevn forfatter. (Men: Hvem er ikke det?) Jeg holder Arsenikktårnet for å være det beste hun har skrevet. Jeg likte også årets bok, Zona frigida husker jeg som av de bedre, og jeg likte også Berlinerpoplene. (Eremittkrepsene var litt mindre bra, Ligge i grønne enger var dårlig, etter mitt syn.)

    SvarSlett
  8. Zona frigada hørte jeg som lydbok for noen år siden - likte den veldig godt.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam