Anne B. Ragde strekker tålmodigheten til leserne vel langt i
denne romanen der handlingen er lagt til Trondheim midt på 1960-tallet. Da jeg
hadde lest til side 90 tenkte jeg at nå må det snart skje noe som ikke handler
om trappevask, hvis ikke legger jeg boka bort. Heldigvis var det akkurat der endringen kom, men jeg skjønner
ikke hvorfor Ragde utsetter leserne sine for kjedelig og intetsigende pjatt så
lenge. Men nok om det, for nå kommer den virkelig begavede historiefortelleren
Ragde frem. Hun som skriver så godt om enkeltmenneskene at det er som å sitte
på samme kjøkken som den personen som blir portrettert.
Og det er på kjøkkener og i trappeoppgangen at vi blir kjent med 8 familier som bor i samme lavblokk i Trondheim.
Vi får et innblikk i hverdagen til velfungerende familier, og i hverdagen til familier som ikke fungerer like godt. Vi aner at et barn blir misbrukt av en vaktmester, og det går kaldt nedover ryggen når machopappaen skremmer vettet av både kona og ungene. Noen oppfører seg mer som forventet, mens andre setter tålmodigheten til naboene på prøve. Aller mest gjelder dette den vakre naboen i fjerde. Hun som har en mann som kjører rundt i landet og selger suppeposer. At hun er i tankene til både menn og kvinner i blokka er hun nok ikke klar over. Fru Åsen er skikkelig forbanne på den vakre:
“De ville alle ha hatt det så inderlig mye bedre her i
oppgangen uten den floksa i fjerde, det var ikke et mannfolk som ikke hang med
tunga når hun vrikket og svinset seg langs gangveiene, i høye hæler og med
chiffontørklær som alltid åpnet seg og falt av håret i vinden så hun måtte
springe stavrende etter det og fange og plukke opp mens det korte skjørtet
avslørte alt herfra til Kina. For ei tøyte.”
Kvinnene er hjemme, steller hus og passer barn, mens mennene
er på arbeid. De fleste har dårlig råd og det må spares og spinkes til
fryseboks eller støvsuger. Noe kan man kjøpe på avbetaling, men handle
hvitevarer uten alvorlig overveielse, nei det er det ingen som gjør.
Romanen gir et godt historisk tilbakeblikk over 1960 tallets
begivenheter, både innenfor familien og ellers i samfunnet. Det kan virke som
om forfatteren har hatt et ukeblad eller en avis fra perioden foran seg når hun
skrev manuset, og i enkelte partier virker det litt oppramsende. Men dette er
en roman jeg hygget meg med, og gode tips til gammeldags matlaging får man
også. Visste du for eksempel at man må vanne ut nyrene før man lager noe av denne fantastiske råvaren?
Terningkast 4
Hm..., jeg så for meg at denne var så dårlig, men kanskje jeg er bare forutinntatt? Jeg likte ikke så godt de to siste bøkene av henne, men hun kan jo selvsagt ta seg opp igjen. Jeg likte nemlig veldig godt Arsenikktårnet og Berlinerpoplene. Etter det har det vært bare så passelig.
SvarSlettJeg hadde bestemt meg for å ikke lese mer av Ragde, men kanskje jeg må revurdere det. Dette høres jo litt interessant ut. Jeg liker hverdagsskildringer.
SvarSlettDenne er her over middels god altså, så det er bare å oppsøke nærmeste bibliotek og sikkert sette seg på venteliste :-.)
SvarSlettJa, kanskje man skal prøve seg på Ragde igjen. Foreløpig syns jeg Arsenikktårnet og boka om Sigrid Undset er det beste hun har skevet.
SvarSlettDette virker da lovende.
SvarSlettMen, jeg har Arsenikktårnet liggende og hvis jeg nå skal lese min første Ragdebok, hvor burde jeg begynne.
Lese den jeg har
eller låne denne?
Tell me o'wise reader!
Jeg har ikke lest Arsenikktårnet, så jeg vet ikke om det er lurt å ta den først. Men siden både Liv og Groskro likte Arsenikktårnet veldig godt så skal jeg sette den på min leseliste :-)
SvarSlettJeg har lest det aller meste av Ragde, og hun er en ujevn forfatter. (Men: Hvem er ikke det?) Jeg holder Arsenikktårnet for å være det beste hun har skrevet. Jeg likte også årets bok, Zona frigida husker jeg som av de bedre, og jeg likte også Berlinerpoplene. (Eremittkrepsene var litt mindre bra, Ligge i grønne enger var dårlig, etter mitt syn.)
SvarSlettZona frigada hørte jeg som lydbok for noen år siden - likte den veldig godt.
SvarSlett