Gå til hovedinnhold

Hjemme igjen



7 dager på kloster i Italia er historie. Forventningene før jeg dro var store, både til selve La Cappella og til skrivekurset.

                                         Utsikt fra bassenget - La Cappella

Jeg møtte opp på Gardemoen klokken 08.00, og kjente at det var betydelige mengder sommerfugler som hoppet og danset i magen min da jeg entret UTLAND. Vi reiste til Firenze via Zürich med Swiss Air, og jeg oppdaget at det finnes flyselskap som deler ut gratis mat, og alt du ønsker av drikke - både vin og øl - gratis! Heia Swiss Air, vi var alle veldig imponert! Og nå skriver jeg vi, for ganske snart, ja allerede på Gardemoen ble vi som aldri hadde møtt hverandre før, og som skulle tilbringe en uke sammen i utkanten av Lucca kjent. Eller nå tok jeg en liten hvit løgn, for to av deltakerne kjente hverandre fra før, mens alle vi andre møttes for første gang på Gardemoen. Eller, ja, sant skal jo være sant, det var faktisk to stykker som reiste alene til La Cappela. De kjente heller ikke hverandre og de kom fra ulike destinasjoner. Men nok om det. Vi ble hentet av en hygglig sjåfør og ble kjørt i minibuss til Lucca. Etter en times kjøring begynte stigningen, og det var så bratt det siste stykket opp mot klosteret at sjåføren måtte stoppe og rygge i svingene. Trær fulle av umoden oliven sto som eldgamle autovern og jeg syns det var ganske så skummelt. Men da vi kjørte inn på gårdsplassen foran klostret og duften av lavendel fylte luften glemte jeg alt om skumle veier.

                                                   Lavendelbusker - La Cappella

Jeg hadde ikke betalt de 3000 kronene som det kostet ekstra hvis man ville ha singelrom, regnet med at jeg kom til å finne tonen med alle som ville delta på et slik skrive og yogakurs og det stemte. Jeg fikk en romvenninne som var veldig hyggelig og vi hadde det skikkelig koselig på rommet. Litt ukoselig hadde vi det også, men det var myggrelatert. Herreminhatt hvor mange myggstikk vi fikk, og vi så ut som om vi hadde fått byllepest da vi dro derifra, ihvertfall de fleste. Noen hadde sluppet unna med enkelte små humper i huden. Andre, slik som min romvenninne og undertegnede hadde så mange myggstikk at det gikk ut over både nattesøvn og helse. Vi måtte spise antihistaminer og smertestillende! Og selv om jeg er fra Finnmark og derfor skulle ha en grei erfaring med mygg så har jeg aldri vært borti lignende.

            La Cappella, nydelig avslapningsområde som ikke kunne brukes på grunn av mygg!

Men hva så med skriveskurset? Det har jeg jo ikke skrevet noe om, og grunnen er at det ikke ble viktig for meg. Men jeg kan fortelle hvordan det var lagt opp. Det var fem dager kurs, med to økter på en og en halv time hver dag. Første økt hadde vi en teoretisk gjennomgang over enkelte emner, f.eks kreativitet og så fikk vi en oppgave vi skulle løse, skriftlig selvfølgelig. Og det var rom for læring og for personlig utvikling av tekster, og flere av de andre fikk gode tilbakemeldinger på egne skriveprosjekt. Men jeg koste meg bare og så VAR jeg bare. Så når klokka ble 15.30 og siste økt var over koblet jeg helt ut. Ikke leste jeg, ikke hørte jeg lydbok og jeg snakket nesten ikke med noen heller. Jeg bare var. Jeg tasset rundt i en lilla solkjole med en stråhatt på hodet og pustet og inhalerte lavendelduft. Men tilbudet om lesing av individuelle tekster var der, og hvis jeg hadde skrevet noe før jeg dro nedover ville jeg ha benyttet meg av tilbudet.

Det er så mye mer å fortelle om, og alle menneskene som var med på kurset var helt vidunderlige, hver på sin egen spesielle måte. Vi ble enige om at vi ikke skulle si noe om hvem de andre var, og at vi aldri skulle bruke andres historier i egne fortellinger, så det skal jeg ikke gjøre. Men jeg kan si takk til alle!

Lucca sentrum - ukjente folk :-)



Her er det ikke mitt vinglass, her er det min flaske!


Utsikt fra stua - La Cappella





Kommentarer

  1. For et avbrekk! Høres utrolig fint ut. Misunnelig.

    SvarSlett
  2. Hørtes jo trivelig ut bortsett fra myggen da....og for noen omgivelser du har oppholdt deg i. Vakkert.

    Ang. flyselskap og gratis mat og drikke; jeg tror de fleste større selskap har det inkludert, bortsett fra SAS dessverre. Det er stort sett bare lavprisselskapene som har betaling for absolutt ALT, bagasje, seating, K.kortgebyr osv.

    SvarSlett
  3. Synd at mygg skal ødelegge slike fine utearealer.
    Men ellers høres jo turen vidunderlig ut!

    SvarSlett
  4. 7 dager i kloster i Italia høres fantastisk ut og de bildene er jo kjempefine.

    Men, det er ett men, jeg hadde ikke holdet ut med myggen. Jeg er jo en pyse når det gjelder mygg, så der hadde jeg nok fått det tøft. Men alt det andre, det hadde jeg likt :-)

    SvarSlett
  5. Jeg har sett på akkurat denne turen! Og lurt på å melde meg på..spennende å lese om hvordan det var!
    Høres ut som du har hatt en fin tur!

    SvarSlett
  6. Knirk: Ja - det var fint!

    Fru Tunheim: Er så vant til å fly SAS og Norwegian når jeg reiser så jeg ble positivt overrasket, selv om jeg er superfornøyd med servicen hos norske flyselskap også.

    Ingalill: Jeg klør fremdeles....

    Groskro: Takk takk :-)

    Bente: Tenk hvis du hadde meldt deg på, da hadde vi kjent hverandre nå :-)

    SvarSlett
  7. Fantastisk! Skulle gjerne vært der selv! ;-) Og mht den italienske myggen: been there, done that! Cluet er å tjuvstartet med antihistamin en hel uke FØR avreise! Jeg trodde minst jeg hadde pådratt meg dyp venetrombose første gang jeg ble utsatt for den italienske myggen.

    For øvrig skriver du fantastisk spennende om turen! Lucca er en fantastisk fin by!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.

E L James : Fifty shades – Fanget, Gyldendal, 555 sider

Moderne legeroman - Publisert i Altaposten 2 4. september 2012 Det skal godt gjøres å finne litteraturinteresserte mennesker som ikke har hørt om den første boka i mykpornotrilogien til den engelske forfatteren Erika Leonard, nemlig Fifty Shades of Grey, eller Fanget som forlaget har døpt den på norsk. Bokbloggere, journalister, og enkelte kritikere har overgått hverandre i spydige kommentarer og blodig slakt av boka. Fanget var i utgangspunktet skrevet som en fan fiction av vampyrserien Twilight, og jeg hørte til de som lot seg begeistre av historien om Bella og vampyren Edvard. Likevel var jeg skeptisk til Fanget, en bok som hadde skapt så sterke reaksjoner at enkelte miljøer i Storbritannia forlangte at boka skulle brennes. Boka handler om den tjueto år gamle litteraturstudenten Anastasia og hennes første store forelskelse og senere seksuelle erfaringer med den fem år eldre industrimagnaten Christian. Anastasia er en nærmest ukysset ung kvinne som...

Æ e så forbanna!

Satt og leste i bokbloggene og kom over en anmeldelse av Kniplingenes hemmeliget av Brunonia Barry. Dette var en bok jeg leste og anmeldte i fjor sommer. Jeg var en av få som anmeldte den, og har hatt mange treff på akkurat denne boka. Jeg ble derfor litt nysgjerrig da jeg oppdaget en ny anmeldelse. Stor ble min forferdelse da jeg ser at den personen som har skrevet anmeldelsen må ha kopiert min!!!!! Uten å nevne at det faktisk er det som er gjort! Mesteparten av anmeldelsen må være klippet fra min anmeldelse. Det er superfrekt - og at det er bibliotekarer som har gjort det, provoserer meg enormt! Dessuten, denne anmeldensen er solgt til Altaposten, og jeg har fått lov til å legge den ut på min blogg. Det er nesten så jeg ikke tror det, men se selv. Skjønner dere at jeg reagerer? Min anmeldelse av Kniplingens hemmelighe t Bibliotekarenes anmeldelse Kniplingenes hemmelighet