Gå til hovedinnhold

Om å lete etter ømheta



Har lest Mona Høvrings siste bok; Camilla lange netter - en bok som er nominert til Nordisk råds litteraturpris 2014. Høvring har skrevet en kort og intens roman basert på Camilla Colletts erindringsverk I de lange nætter. Det er smart og elegant utført - og her er et lite eksempel på hvor fint det kan gjøres:

La tendresse
I bøkene til George Sand gjenkjenner jeg figurene fra min egen barndom, disse folka som både skremte og underholdt meg. I slottet der farmora til George Sand budde, gikk en ung mann rundt med ei lykt. Han leita etter ømheta. Side 28

Kommentarer

  1. Første gang jeg hørte om Høvring var da hun ble nominert, så god kontroll har altså jeg. Så spør jeg da - min guru - er den for meg?

    SvarSlett
    Svar
    1. Guruen din har fått prestasjonsangst og derfor vært forhindret fra å svare. Men nå er det tenkt, og svaret kommer her: Les Venterommet i Atlanteren - den som kom i fjor, 118 sider med vakre setninger. Den vil du like - denne her er mer som lørdagsgodt å regne, er mange små fortellinger slik som på eksemplet mitt, som er en fortelling. Fint det også :-) Men det var Venterommet som gjorde at jeg begynte å like Mona Høvring.

      Slett
  2. Hun er også helt ukjent for meg. Hadde bestemt meg for å ikke henge meg opp i sånne priser, men det frister litt å lese denne. Takk for tipset!

    SvarSlett
    Svar
    1. Værsågod :-) Er sikker på at du også vil ha likt Venterommet i Atlanteren godt. Var en av mine favoritter i 2012, veldig vakkert språk.

      Slett
  3. Jeg likte "Camillas lange netter" veldig godt; så godt at jeg måtte lese den sakte for å få den til å vare...

    Har ikke lest "Venterommet i Atlanteren", men skal gjøre det :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Skjønner hva du mener med at du måtte lese sakte. Jeg gjorde også det, og er blitt en stor Høvringfan. Jeg heier på henne!

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Vigdis Hjorth - resirkuleringens dronning!

Klassisk fortrengning?
Sist uke ble det kjent at Vigdis Hjorth fikk Bokhandlerprisen for Arv og Miljø, en bok som Vigdis Hjorth de siste tjue årene har skrevet mange versjoner av, med litt endring i kronologi og navn på persongalleri, men jeg vil hevde at rundt halvparten av Arv og Miljø finner du i Tredje person entall fra 2008, Hva er det med mor fra 2000 og med Hånden på hjertet fra 1989. Arv og miljø skiller seg ut fra Tredje person entall med at hovedpersonen sier høyt at det er begått overgrep, i de andre bøkene er dette mer vagt. Jeg gratulerer Vigdis Hjorth med prisen, hun skriver som alltid godt, men jeg la merke til at hun i anledning prisutdelingen igjen insisterer på at hun ikke skriver selvbiografisk og ikke forstår hvorfor noen kan tro noe slikt. Jeg finner det mer enn merkelig at Vigdis Hjorth ikke skjønner hvorfor noen ikke klarer å lese mange av bøkene hennes uten å lese selvbiografisk. Kunnskapen vi har om forfatteren Vigdis Hjorth har vi jo fra henne selv. Hun har i…

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…