lørdag 21. desember 2013

Falcones, Røssland og Flatland - tre kjappe

Nesten 27 timer har jeg kasta bort på denne dårlige lydboka som handler om en sigøynerfamilie og den svarte tidligere slaven Caridad. Vi er i Spania, og historien begynner i 1748. Caridad har fått fribrev av sin nå døde herre, og havner etter litt kluss i sigøynerkvartalet i Sevilla. Der blir hun beskyttelset av Melchor, en tidligere galleislave, og hun blir bestevenninne med barnebarnet hans, den vakre Milagros. At Milagros er vakker og har faste og yppige bryster, blir gjentatt 49 ganger for mye - og romanen er full av klisjeer, dårlig språk, og i tillegg er den 15 timer eller 350 sider for lang. Likte Tom Egelands anmeldelse i VG - han ga den en 3er, og jeg er helt enig. Tine har lest boka og hun gir den en 6er .

Mitt første møte med Ingelin Røssland var da hun fremførte det fantastiske stevet sitt på litteraturfestivalen på Lillehammer i mai 2013. Så var det flere av mine bibliotekarvenner som hadde lest henne og likt det hun gjorde. Men jeg avventet - helt til en kveld i denne uka. Jeg lå på sofaen og lekte meg litt med lesebrettet mitt, logga meg inn på ebokbib og lasta ned Kirsebærsnø. Det tok meg 90 minutt fra jeg starta til jeg var ferdig og min første tanke når siste setning var ferdiglest var: - Det må jo komme en oppfølger! Jeg likte språket, jeg likte hvor virkelighetsnært og troverdig hun skriver, jeg liker konfliktene - både de indre og de ytre og jeg var helt fra meg av spenning -  hvem kom hun til å velge. Og har hun valgt - for evig tid? Jeg vil ha en fortsettelse - please....Ingelin hører du meg?
Her er Knirk sin omtale - hun likte den like godt som jeg gjorde.

Tredje bok fra den lilla bygda som mistet tre gutter i en grusom ulykke i Afganistan. Jeg var begeistret etter at jeg hadde hørt første og andre bok, og spent på om Flatland klarte å holde trykket oppe gjennom avslutningen. Og jeg konkluderer med at det klarte hun. Nå er det bygdas lege Ragnhild som kommer oftest til orde, og gjennom henne får vi se hvordan det går med mange av de vi ble kjent med i de første bøkene. Flatland viser en usedvanlig modenhet og refleksjonsevne i alle bøkene - og det er imponerende. Det er fire ulike opplesere og noe som fungerer helt fint.
Rose-Marie har også hørt lydboka og som meg er hun begeistret. 

4 kommentarer:

  1. Flotters! Jeg tar dette innlegget til etterretning! Har vært skeptisk til "Barfotdronningen", så da dropper jeg alle framtidige vurderinger om å høre den. "Kirsebærsnø" hadde jeg engang tenkt å lese, men så gikk den inn i den fryktelige Glemmeboka- takk for at du henta den fram at ;o) Helga Flatland sine bøker er jeg overbevist om at er bra, så de blir nok lest/ hørt en gang- forhåpentligvis før det går for lang tid!
    God helg!

    SvarSlett
    Svar
    1. Så bra at glemmeboka kan åpnes. God helg til deg også :-)

      Slett
  2. Artig at vi ikke er enig :) Det der med brystene kan jeg være enig med deg i, men jeg hang meg ikke opp i det. Jeg syntes den var fæl, og ja, kanskje litt lang, men jeg likte den allikevel godt :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg hang meg fryktelig mye opp i brystene.....og verre og verre ble det utover i boka - tror Falcones må være svært puppefokusert. Greit for meg, men kjedelig i litteraturen. Boka var ganske fæl ja, mye trist som skjedde.

      Slett