Gå til hovedinnhold

Falcones, Røssland og Flatland - tre kjappe

Nesten 27 timer har jeg kasta bort på denne dårlige lydboka som handler om en sigøynerfamilie og den svarte tidligere slaven Caridad. Vi er i Spania, og historien begynner i 1748. Caridad har fått fribrev av sin nå døde herre, og havner etter litt kluss i sigøynerkvartalet i Sevilla. Der blir hun beskyttelset av Melchor, en tidligere galleislave, og hun blir bestevenninne med barnebarnet hans, den vakre Milagros. At Milagros er vakker og har faste og yppige bryster, blir gjentatt 49 ganger for mye - og romanen er full av klisjeer, dårlig språk, og i tillegg er den 15 timer eller 350 sider for lang. Likte Tom Egelands anmeldelse i VG - han ga den en 3er, og jeg er helt enig. Tine har lest boka og hun gir den en 6er .

Mitt første møte med Ingelin Røssland var da hun fremførte det fantastiske stevet sitt på litteraturfestivalen på Lillehammer i mai 2013. Så var det flere av mine bibliotekarvenner som hadde lest henne og likt det hun gjorde. Men jeg avventet - helt til en kveld i denne uka. Jeg lå på sofaen og lekte meg litt med lesebrettet mitt, logga meg inn på ebokbib og lasta ned Kirsebærsnø. Det tok meg 90 minutt fra jeg starta til jeg var ferdig og min første tanke når siste setning var ferdiglest var: - Det må jo komme en oppfølger! Jeg likte språket, jeg likte hvor virkelighetsnært og troverdig hun skriver, jeg liker konfliktene - både de indre og de ytre og jeg var helt fra meg av spenning -  hvem kom hun til å velge. Og har hun valgt - for evig tid? Jeg vil ha en fortsettelse - please....Ingelin hører du meg?
Her er Knirk sin omtale - hun likte den like godt som jeg gjorde.

Tredje bok fra den lilla bygda som mistet tre gutter i en grusom ulykke i Afganistan. Jeg var begeistret etter at jeg hadde hørt første og andre bok, og spent på om Flatland klarte å holde trykket oppe gjennom avslutningen. Og jeg konkluderer med at det klarte hun. Nå er det bygdas lege Ragnhild som kommer oftest til orde, og gjennom henne får vi se hvordan det går med mange av de vi ble kjent med i de første bøkene. Flatland viser en usedvanlig modenhet og refleksjonsevne i alle bøkene - og det er imponerende. Det er fire ulike opplesere og noe som fungerer helt fint.
Rose-Marie har også hørt lydboka og som meg er hun begeistret. 

Kommentarer

  1. Flotters! Jeg tar dette innlegget til etterretning! Har vært skeptisk til "Barfotdronningen", så da dropper jeg alle framtidige vurderinger om å høre den. "Kirsebærsnø" hadde jeg engang tenkt å lese, men så gikk den inn i den fryktelige Glemmeboka- takk for at du henta den fram at ;o) Helga Flatland sine bøker er jeg overbevist om at er bra, så de blir nok lest/ hørt en gang- forhåpentligvis før det går for lang tid!
    God helg!

    SvarSlett
    Svar
    1. Så bra at glemmeboka kan åpnes. God helg til deg også :-)

      Slett
  2. Artig at vi ikke er enig :) Det der med brystene kan jeg være enig med deg i, men jeg hang meg ikke opp i det. Jeg syntes den var fæl, og ja, kanskje litt lang, men jeg likte den allikevel godt :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg hang meg fryktelig mye opp i brystene.....og verre og verre ble det utover i boka - tror Falcones må være svært puppefokusert. Greit for meg, men kjedelig i litteraturen. Boka var ganske fæl ja, mye trist som skjedde.

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.

E L James : Fifty shades – Fanget, Gyldendal, 555 sider

Moderne legeroman - Publisert i Altaposten 2 4. september 2012 Det skal godt gjøres å finne litteraturinteresserte mennesker som ikke har hørt om den første boka i mykpornotrilogien til den engelske forfatteren Erika Leonard, nemlig Fifty Shades of Grey, eller Fanget som forlaget har døpt den på norsk. Bokbloggere, journalister, og enkelte kritikere har overgått hverandre i spydige kommentarer og blodig slakt av boka. Fanget var i utgangspunktet skrevet som en fan fiction av vampyrserien Twilight, og jeg hørte til de som lot seg begeistre av historien om Bella og vampyren Edvard. Likevel var jeg skeptisk til Fanget, en bok som hadde skapt så sterke reaksjoner at enkelte miljøer i Storbritannia forlangte at boka skulle brennes. Boka handler om den tjueto år gamle litteraturstudenten Anastasia og hennes første store forelskelse og senere seksuelle erfaringer med den fem år eldre industrimagnaten Christian. Anastasia er en nærmest ukysset ung kvinne som...

Lise Forfang Grimnes : Kaoshjerte : Aschehoug, 359 sider

Hundehjerte! – og litt smerte. Når ei du er glad i forteller at hun skal gi ut bok og du blir så glad at du må snufse og tørke tårene med genserermet, da er du inhabil. Så det er det jeg er – inhabil. For jeg kjenner Lise og har likt og digget henne siden vi traff hverandre for første gang for mange år siden. Så da vet du det. Men jeg håper at jeg opp gjennom årene har vist at jeg aldri skriver noe om en bok fordi «jeg burde», eller fordi jeg kjenner forfatteren, og derfor «burde». Jeg har aldri skrevet noe jeg ikke har ment. Derfor var det med uro jeg nærmet meg Kaoshjerte. Jeg visste at jeg ville skrive om den, og jeg visste at jeg måtte skrive ærlig. Det fortjener Lise og det fortjener leserne mine. Jeg hadde til og med skrevet en privat melding til Lise der jeg sa at jeg gledet meg til å lese boka, men at jeg kom til å være nådeløs ærlig hvis jeg ikke likte den. Og jeg skrev at jeg kom til å gjøre det fordi jeg visste at hun tålte det. Heldigvis var det enkelt å skrive...