Gå til hovedinnhold

Falcones, Røssland og Flatland - tre kjappe

Nesten 27 timer har jeg kasta bort på denne dårlige lydboka som handler om en sigøynerfamilie og den svarte tidligere slaven Caridad. Vi er i Spania, og historien begynner i 1748. Caridad har fått fribrev av sin nå døde herre, og havner etter litt kluss i sigøynerkvartalet i Sevilla. Der blir hun beskyttelset av Melchor, en tidligere galleislave, og hun blir bestevenninne med barnebarnet hans, den vakre Milagros. At Milagros er vakker og har faste og yppige bryster, blir gjentatt 49 ganger for mye - og romanen er full av klisjeer, dårlig språk, og i tillegg er den 15 timer eller 350 sider for lang. Likte Tom Egelands anmeldelse i VG - han ga den en 3er, og jeg er helt enig. Tine har lest boka og hun gir den en 6er .

Mitt første møte med Ingelin Røssland var da hun fremførte det fantastiske stevet sitt på litteraturfestivalen på Lillehammer i mai 2013. Så var det flere av mine bibliotekarvenner som hadde lest henne og likt det hun gjorde. Men jeg avventet - helt til en kveld i denne uka. Jeg lå på sofaen og lekte meg litt med lesebrettet mitt, logga meg inn på ebokbib og lasta ned Kirsebærsnø. Det tok meg 90 minutt fra jeg starta til jeg var ferdig og min første tanke når siste setning var ferdiglest var: - Det må jo komme en oppfølger! Jeg likte språket, jeg likte hvor virkelighetsnært og troverdig hun skriver, jeg liker konfliktene - både de indre og de ytre og jeg var helt fra meg av spenning -  hvem kom hun til å velge. Og har hun valgt - for evig tid? Jeg vil ha en fortsettelse - please....Ingelin hører du meg?
Her er Knirk sin omtale - hun likte den like godt som jeg gjorde.

Tredje bok fra den lilla bygda som mistet tre gutter i en grusom ulykke i Afganistan. Jeg var begeistret etter at jeg hadde hørt første og andre bok, og spent på om Flatland klarte å holde trykket oppe gjennom avslutningen. Og jeg konkluderer med at det klarte hun. Nå er det bygdas lege Ragnhild som kommer oftest til orde, og gjennom henne får vi se hvordan det går med mange av de vi ble kjent med i de første bøkene. Flatland viser en usedvanlig modenhet og refleksjonsevne i alle bøkene - og det er imponerende. Det er fire ulike opplesere og noe som fungerer helt fint.
Rose-Marie har også hørt lydboka og som meg er hun begeistret. 

Kommentarer

  1. Flotters! Jeg tar dette innlegget til etterretning! Har vært skeptisk til "Barfotdronningen", så da dropper jeg alle framtidige vurderinger om å høre den. "Kirsebærsnø" hadde jeg engang tenkt å lese, men så gikk den inn i den fryktelige Glemmeboka- takk for at du henta den fram at ;o) Helga Flatland sine bøker er jeg overbevist om at er bra, så de blir nok lest/ hørt en gang- forhåpentligvis før det går for lang tid!
    God helg!

    SvarSlett
    Svar
    1. Så bra at glemmeboka kan åpnes. God helg til deg også :-)

      Slett
  2. Artig at vi ikke er enig :) Det der med brystene kan jeg være enig med deg i, men jeg hang meg ikke opp i det. Jeg syntes den var fæl, og ja, kanskje litt lang, men jeg likte den allikevel godt :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg hang meg fryktelig mye opp i brystene.....og verre og verre ble det utover i boka - tror Falcones må være svært puppefokusert. Greit for meg, men kjedelig i litteraturen. Boka var ganske fæl ja, mye trist som skjedde.

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam