Gå til hovedinnhold

Alf R. Jacobsen : Miraklet ved Litza : Vega, 262 sider

Publisert i Altaposten 12. juni 2014 




En suveren formidler

Som mange andre altaværinger og finnmarkinger har jeg kjørt gjennom Litzadalen og stoppet ved det enorme minnesmerket over de falne soldatene fra andre verdenskrig.  Guider og bussjåfører har fortalt om blodige kamper og en elv som var farget rød av blod.  Så jeg kjente til historien, eller, rettere sagt, jeg har hatt kjennskap til at Litza var åsted for grusomme krigshandlinger, men ikke før med denne utgivelsen fra Alf R. Jacobsen på Vega forlag har det vært mulig å sette seg skikkelig inn i hva som virkelig hendte, og hvorfor utfallet ble som det ble.
Russland som slavestat
18. desember 1940 signerte Hitler Barbarossa-direktivet. Da var målet å gjøre ”Russland til en slavestat fra vestgrensen til Uralfjellene, underkastet det tyske herrefolket. Intelligentsiaen skulle myrdes, og landet plyndres for verdier og råvarer.”
Det var viktig for tyskerne å få kontroll på nikkelforekomstene i Petsamo, de var de viktigste i hele Europa. Samtidig ville de ha kontroll på havnen i Murmansk. Det nordlige Skandinavia var en råstoffkilde som tyskerne mente de ikke kunne klare seg uten.
Reinsdyrstråkk

Natt til 22. juni 1941 gikk de tyske soldatene mot grensebommen i Boris Gleb. Operasjon Barbarosso var startet.  Invasjonshæren var på 60 000 soldater og de hadde 6000 trekkdyr. På grunn av sviktende kommunikasjon og dårlige kart trodde noen av korpsets ledere at det fantes veier som var brukbare mellom Titovka og Murmansk. Men de prikkete stripene på kartet var i virkeligheten reinsdyrstråkk og det ble etter hvert klart at seiersmiddagen som var bestilt på et hotell i Murmansk en måned etter invasjonen ikke kom til å bli noe av.

Godt disponert

Alf R. Jacobsen har disponert materialet på en imponerende måte, og selv om jeg ville vite mer om enkelte ting, slik som Stalins nervesammenbrudd den siste helga i juni 1941,  er det beundringsverdig at han klarer å holde seg kun til det som hendte ved Litzafronten.
Jacobsen bruker en del svulstige ord og vendinger i beskrivelsene av de ulike militære, noe som er uvanlig og gjør at leseren fort skjønner hvor sympatien ligger.  Jeg stusset til å begynne med over dette blomstrende språket, det er ikke så ofte man treffer på det i sakprosa.  Men det er jo blant annet derfor han er så god, historien løftes med lettheten i språket.
Alf R. Jacobsen skriver knakende godt, noe tidligere forsvarssjef og sjef for Distrikskommando Nord-Norge, general Sverre Diesen bekrefter i bokas etterord,  der han selv tolker de militære operasjonene og vurderingene som ble gjort. Når det i tillegg er et stort note og personregister og boka er rikt illustrert med bilder kan jeg ikke gi annet enn full pott.
Terningkast 6

Kommentarer

  1. Jeg har sagt det før!
    Jeg liker det når du leser lokale Alta/Finnmark bøker.
    Jeg liker det rett og slett når folk ar knyttet til hjemplass, aner og historie.
    Det gir kontinuitet, historie og myrstråpoeng,

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg liker slike kommentarer.
      Da får jeg lyst til å lese flere bøker fra Finnmark.
      Føler meg veldig myrsnipisk!

      Slett
  2. Myrsnipisk - hvilket fantastisk adjektiv!

    SvarSlett
    Svar
    1. Kanskje jeg må begynne å bruke det adjektivet hver dag.....Men akkurat i dag er det vanskelig å føle seg myrsnipisk, det høljer ned og graderstokken viser 4 røde.

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Alle mot 1 - et program som dyrker og viser frem menn

Lørdagsunderholdning 
Alle mot 1, storsatsningen til NRK samler et stort antall nordmenn foran skjermene, og i kveld, etter å ha sett på programmet flere lørdagskvelder begynte jeg å undres over den underlige kjønnsbalansen for de som utfører konkurransene. Etter å ha foretatt en opptelling syns jeg at resultatet er skremmende. Program 7 er sesongens lavmål med 0 kvinnelige utøvere. Lysten til å se hvordan kjønnsbalansen har vært i de tidligere sendte programmene ble så påtrengende at jeg bare måtte ta en kjapp gjennomgang.

Jeg har tatt vekk eksperimenter der det er mange utøvere, og der det er f.eks to utøvere,  men der begge kjønn er representert. 
Program 1; Knut Johan med kanonball, Thea i kickboxing, Fredric i drifting, Eirik i trommesolo, to franske menn som er paragliderpiloter: Resultat; 5 menn og 1 kvinne.
Program 2; Sigrid i spydkast, Stian i turning, Øystein bilkjører: 2 menn, 1 kvinne. 
Program 3; basespillspillerne Martinius og Ryan, Shuffleboard Ylva, tennisspiller Marle…

Tina Lisø : Bare en tanke : 76 sider

Nydelige dikt om hverdagen og kjærligheten som gjør deg bevisst kraften av å være NÅ!
Det er ikke sånn at jeg kjenner Tina kjempegodt, men jeg kjenner henne litt, og alt det jeg vet fra møtene med henne, og fra det folk forteller om møtene med henne gjør at jeg kan si at den boka som hun nå gir ut er en typisk Tinabok.
Tina er altså ganske nydelig, og hun sprer varme og glede både personlig og nå gjennom egen poesi. Jeg har fulgt henne på Instagram i flere år, og da hun begynte å legge ut dikt ble jeg litt forbauset over at hun ikke nevnte forfatteren til diktene! Kanskje hun ikke visste at det var ansett som lite heldig å publisere dikt uten å kreditere den som hadde skrevet verket? Tenke jeg. Men der tok jeg jo gruelig feil, for diktene var det jo Tina selv som hadde skrevet. Jeg deler tre dikt fra samlingen, og jeg kan jo ikke anmelde denne siden jeg kjenner Tina, men jeg kan fortelle om den og jeg kan si at jeg syns at boka er helt nydelig!


Trenger bare noen minutter
Trekker meg ba…

Intervju med Tharaniga Rajah og anmeldelse av debutromanen Det er lenge til skumring

Publisert i Altaposten 31.10. 2018


Debuterer med bok om krig mellom samer og nordmenn
Det var i midten av september jeg første gang så navnet Tharaniga Rajah. Hun var en norsk debutant som skulle delta på litteraturfestivalen Kapittel i Stavanger i en programpost som het Danmark i krig og Sameland i opprør. Jeg skjønte at jeg måtte få vite mer om denne forfatteren, og da passet det jo godt at jeg hadde planlagt en stavangertur akkurat den helga. 
Tharaniga Rajah er født i 1984 i Moi i Rogaland, og hun sier at hun har dobbel identitet, hun er en tamilsk rogalending. Hun debuterer i slutten av oktober med Det er lenge til skumring, en skjønnlitterær utgivelse som i følge forlaget er lagt til en alternativ norsk virkelighet. Norge har utsatt samene for utrenskning og den skandinaviske krigen er over. En mor og en datter flytter til Karasjok for å prøve å bli en del av fellesskapet i den nye samiske staten.Samer fra hele verden reiser til Finnmark for å skape seg et nytt liv der, men den nye…