Gå til hovedinnhold

Jessie Burton : Miniatyrmakeren : Pax: 362 sider


Publisert i Altaposten 29. september 2014



Spennende tidsbilder i en uforløst historie

Romanen starter med en begravelse. Vi får ikke vite hvem den døde er, annet enn at det ikke har vært en slik begravelse innenfor bymurene før.

Seks måneder før den innledende hendelsen banker den 18 år gamle Nella Oortman på døra til et av de fineste husene i Amsterdam. Året er 1686, og Nella har noen uker tidligere giftet seg med eieren av huset, handelsmannen Johannes Brandt. Nå er hun kommet til storbyen for å leve sammen med sin mann. Nella har forventet en varm velkomst, men hun blir møtt av en sint og irritabel kvinne som viser seg å være søsteren til Johannes. Det er også to tjenere i huset, to tjenere som har nære relasjoner til herskapet.

Et miniatyrhjem

Nella kjente ikke Johannes før hun giftet seg, men hun er fast bestemt på å skape et godt liv sammen med ham, og hun gleder seg til å bli mor. Det er kvinnens mål med livet. Dessverre ser det ut som om Johannes ikke nærer noe ønske om å dele verken ekteseng eller liv med sin unge kone. Han oppholder seg for det meste på reise, eller på det enorme varelageret i havnen. Når Nella gjør fysiske fremstøt mot Johannes, som det så fint heter, reagerer han med avsky og hun blir såret. En dag kommer Johannes hjem med en storslagen gave – et dukkehus. Først skjønner ikke Nella vitsen med miniatyrhuset, hun er en voksen kvinne, og burde heller bruke tiden på det virkelige hjemmet sitt. Men det virkelige hjemmet blir styrt av den tverre svigersøsteren, og litt etter litt blir dukkehuset og hendelsene omkring det viktig for den unge kjærlighetssyke konen.

Kamp om verdighet

Som historisk roman er den interessant på flere områder. Den gir et innblikk i handels- og kartellvirksomheten til Det nederlandske Ostindiske kompani, VOC, og den gir et bilde av tradisjonelle kjønnsroller og kampen om å få bestemme over eget liv og egen verdighet. En god påminning om at mange av de rettigheter vi i dag opplever som en selvfølge var utenkelig i en ikke altfor fjern fortid.

Miniatyrmakeren er på mange måter en dameroman, men den har kvaliteter som går utenpå mange bøker i denne sjangeren. Metaforene er bedre, karakterene utvikler seg og det er ikke opplagt hvordan historien slutter. Det er mange løse tråder igjen når punktum er satt i siste setning, og det liker jeg ikke. Jeg foretrekker at trådene blir nøstet opp når boka avsluttes.  Det er selvfølgelig en mulighet for at det kommer en fortsettelse, selv om forlaget på sine sider ikke opplyser noe om det.

Jessie Burton er en britisk forfatter og skuespiller. Dette er hennes første roman, og boka er under utgivelse i 32 land.


Terningkast 4

Kommentarer

  1. Tenk at du måtte komme deg nordover for å dokumentere.
    Jeg hoppet over denne, og har - til nå - vært fornøyd med det. Nå undres jeg bittelitt om ikke jeg ville likt den likevel - bittelitt - men ikke nok til at jeg gidder.
    Det jeg er mye mer nysgjerrig på er om du er igang med Råta
    , og om du anbefaler - meg - å lese den.

    SvarSlett
    Svar
    1. Råta er jeg ferdig med og den var bedre enn Odinsbarn. Skummel og vanskelig å legge fra seg. Syns du skal lese den - men klag ikke til meg hvis du ikke likte den!

      Og nå har jeg vært nordpå og det var jo så fint at jeg planlegger å være i Alta to uker neste gang jeg drar nordover - en gang midt i oktober, men noen dager etter 14!

      Slett
  2. Jeg begynte på denne, men jeg falt litt av så den havnet i hylla igjen. Der står den til jeg får lyst til å prøve en gang til. (Kan bli en stund) :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Er boka først havnet i en bokhylle delvis lest skal det mye til før den kommer frem igjen (egen erfaring). Det som ikke blir lest ut med en gang blir ikke lest ut.....

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Sissel Horndal : Sølvmånen : CalliidLagadus

Publisert i Altaposten 18. mars 2016  Vakker eventyrbok Sissel Horndal er en norsk billedkunstner, illustratør, grafisk designer og forfatter. Horndal er utdannet ved Kunsthøgskolen i Bergen og Nordland kunst- og filmskole i Kabelvåg. Hun har illustrert mange barnebøker og fått flere priser og gjeve nominasjoner for sitt arbeid. Samisk eventyr En ung jente er alene på fjellet og gjeter reinflokken. Plutselig forandres lyset på himmelen og jenta ser opp mot månen som er helt forandret. Den er blitt så lys og så stor at jenta blir fryktelig redd. Dette må være en sølvmåne! Hun husker bestemoras ord: ”Stallo sover ikke når sølvmånen skinner.” Jentas pappa er et stykke unna sammen med de tre brødrene hennes. Han oppdager sølvmånen og skjønner at datteren er i stor fare. Han velger ut den modigste sønnen og sammen drar de ut i natta for å finne jenta. Men hun er allerede tatt til fange av Stallo, og kun visdomsord fra bestemora og jentas egen kløkt kan berge hen

Irene Larsen : Der det gror skierri : Orkana : 167 sider

Publisert i Altaposten 6. april 2022  Med blikket vendt bakover      Irene Larsen er godt kjent i det litterære miljøet i nord. Hun har gitt ut flere diktsamlinger, og fikk i 2006 Blixprisen for diktsamlingen Anemonepust. Hun er aktiv i samfunnsdebatten og hun er styreleder i Foreninga samiske forfattere. Nå debuterer hun som romanforfatter med en tettpakket historie om en kvinne midt i livet.     Tittelen på boka forteller at vi skal holde oss langt nord i landet. Mange av oss som er oppvokst i Finnmark og Troms kaller fjellbjørka for skierri, men du skal ikke så langt sør for Tromsø før de fleste ikke vil skjønne hva skierri er.    Frimodig og tøff    Det er Yrja som er hovedpersonen og Larsen har lyktes godt i å gjøre henne troverdig og levende. Yrja har en stor seksuell appetitt, hun inntar ofte litt mer vin enn nødvendig, og hun har brent seg så kraftig på tidligere forhold at hun nå kun vil ha forhold med gifte menn, altså menn som ikke krever mer av henne enn hun vil gi, og som

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.