Gå til hovedinnhold

Marita Liabø : Pusteproblemer – Samlaget – 278 sider


Jeg hadde ingen andre forventninger enn at jeg ville bli underholdt når jeg startet på denne boka – og når boka var ferdig lest har jeg lyst at alle skal lese den fordi den var så god!

I Pusteproblemer møter vi Hedda. Hun bor i en blokkleilighet i Oslo og etter å ha lest de første sidene tror man at Hedda bor alene, at hun er smekker, vakker og forfengelig. Vi får også vite at hun er lærer på en skole, og at hun liker å holde seg i form – hun sykler til jobb og nyter beundrende blikk fra menn som kjører forbi. Men Hedda er rotete og hun har ikke helt kontroll på livet sitt. Det er første skoledag etter ferien, og hun er for sen. Hun møter en nabo som spør om verda er god mot henne og hun blir satt ut av det. Hun tenker at han flørter, og hun tenker at han ser sliten ut. Hun reagerer på unger som klatrer i porten og Hedda tenker at hvis man har unger så bør man ikke bo i en storby.

De første sidene gir mange frempek – men det avslører likevel ikke hva som skjer fremover, og bra er det, for overraskelsene står i kø.

Fortellerstemmen varierer mellom flere personer, men det er Hedda vi møter oftest, og det er Hedda det handler om. Vi skal innom mange tema - Hedda som sviker andre og Hedda som sviker seg selv. Hedda er ganske glad i sex, det får vi lese om, og det skrives om sex på en måte som verken er påtrengende eller for nært.

Tempoet i romanen er høy og jeg fikk hjertebank underveis. Det vekslet mellom korte og lange setninger, og selvfølgelig har historien en fantastisk flyt. Og jeg ble så nysgjerrig på hvordan det skulle gå med Hedda at jeg ikke klarte å legge boka fra meg. Jeg slukte 278 sider på 3 timer og her har du et lite tekstutdrag.

«Han er vel flyktning av eit slag, har han tenkt. Ein lykkejeger. Som om ikke alle er lykkejegerar. Enten en er hedonist eller idealist eller beint fram likegyldig, jaktar ein på lykka, med hjartet gøymt og kroppen som skjold

Kommentarer

  1. Hjelpes...det er 1,5 side pr. minutt.. Da hadde ikke jeg fått med meg noe av innholdet i boken. Skal sette den boken på leselisten

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Fru Tunheim! Tenkte på deg tidligere idag da jeg fløy sørover med SAS :-) Jeg leser kjapt når boka er god, og denne var virkelig det.

      Slett
  2. Må si boka virket på deg-- høyt tempo og pusteproblemer du og?

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, boka virket på meg - men fikk kanskje ikke pusteproblemer, men jeg syns den er ganske intens og skummel. Faktisk. Og veldig realistisk. Og veldig, veldig god!

      Slett
  3. Har boka i ventehylla mi, og nå gleder jeg meg til å lese den i løpet av høsten en gang! Takk for fin omtale!

    SvarSlett
  4. For en flott omtale, fikk lyst å kjøpe boken med en gang :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk Tine - smiler bredt her :-)

      Slett
  5. Nå har jeg lest 2 omtaler av denne - din og Kathleens - en positiv, en negativ - begge lest med ett øye ifall uventede avsløringer skulle komme - ifall jeg leser den - ifall man får tid til slikt. Men jeg er uansett veldig glad for nye forslag til 2014 bøker.
    (Er nå godt inne i Renberg forresten)

    SvarSlett
    Svar
    1. Er også godt inne i Renberg - syns den er litt masete. Men du kan godt lese min omtale altså fordi jeg avslører intet......og så måtte jeg inn og sjekke hva i alle dager Kathleen hadde å si negativt om boka - men hun syns jo den var så dårlig at hun ikke ville skrive om den engang. Det er bra vi har ulik smak!

      Slett
    2. Sjokk - jeg er også litt foreløpig skuffet over Renberg, mulig forventningene var litt i høyeste laget - men jeg synes noen av diaolgene trekker i langdrag og ikke har samme snert som sist - er kun på spor45 - tidlig ennå.

      Kathleen skrev om den - du må bare scrolle litt. Hun avslører dog mer enn deg så der måtte jeg lese med begge øynene lukket - og kun åpne på konklusjonen.

      Slett
    3. Nå har jeg lest anmeldelsen til Kathleen, og jeg er så glad jeg ikke leste den før jeg leste boka. Jeg ble overrasket ganske ofte, fordi forlaget har klart det kunststykket å holde innholdskortene tett til brystet - og likevel fikk jeg lyst til å lese den. En slik anmeldelse burde ha vært utstyrt med spoileralert - fordi noe av det som gjorde boka så bra er at perspektivet stadig endres - og hvis man vet alt som er avslørt i en slik anmeldelse så trenge man jo ikke å lese boka. Hva er igjen da, annet enn bokstaver satt sammen til ord som danner setninger. Åh - blir så irritert over anmeldelser/omtaler som avslører handling og plott så til de grader.

      Slett
    4. Godt jeg bare halvleste da.
      Den er en syltynn line det der, fordi, en ting er å avsløre plott og handling, men ofte er det også sånn at bare det å vite at det kommer en overraskelse, twist eller perspektivendring er spoiler nok, for da sitter man uansett og venter.
      Et typisk eksemple er Koch-boka Middagen, der alle de som leste den tidlig ble overrasket og syntes den var super - og nektet selvfølgelig å si noe som helst om twisten - de (bla. meg) som leste den senere var ikke så begeistret fordi den lovede twisten som kom som - kjerringjula på de første - var lovet, forventet, hypet - og svært svært oppskrytt - blæ.
      Det meget vanskelig spørsmålet blir da - hvor langt kan man gå - hva kan man si - osv osv. Du skal ikke se bort ifra at jeg leser denne boka nå.

      Slett
    5. Enig med deg i at det å vite at det kommer noe overraskende kan ødelegge boka helt - for var det bare det liksom? Gleder meg vilt til å diskutere denne med deg - du leser den på under tre timer du også :)

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Bokbloggertreff og Kapittel i Stavanger - Stor grad av gledings!

Årets bokbloggertreff er lagt til Stavanger i forbindelse med litteraturfestivalen Kapittel, og det gir meg en glimrende anledning til å besøke Stavanger for første gang. Jeg gleder meg stort, og flybilletter og hotellrom er bestilt for mange måneder siden. 


Når man leser hundrevis av bøker i året og ELSKER å snakke om leseopplevelsene det gir, sier det seg selv at å treffe andre likesinnede byr på mange positive opplevelser, noe erfaringer fra tidligere bokbloggertreff og litteraturfestivaler bekrefter. Det at bokbloggtreffet er lagt til Kapittelfestivalen gjør at forventingene blir enda høyere, og hver gang jeg leser programmet krysser jeg av nye spennende programposter. I sted oppdaget jeg for eksempel arrangementet: Danmark i krig og Sameland i opprør -  torsdag klokka 16.30  med  Kaspar Colling Nielsen og Tharaniga Raja. Dit skal jeg! Heldigvis kolliderer det verken med Janne Stigen Drangsholt og Winterkrigen som starter klokka 15, eller skrivekurset med Ivo de Figueiredo som sta…

Sommer er lydboktid og jeg har hørt noen fantastiske lydbøker (og noen ikke fullt så fantastiske)

Sommer er lydboktid – eller vent, for meg er egentlig alle årstider lydboktid, men denne sommeren har jeg nok likevel satt en skikkelig personlig rekord i konsumering av lydbøker. Jeg hører lydbøker når jeg rydder i hagen, når jeg kvister og bærer bort, når jeg luker og når jeg går tur med hundene. Nå har vi fire store huskyer, og en liten innehund som trenger trim, så det blir en del muligheter for lydbokkos. Her har jeg skrevet om noen av lydbøkene jeg har hørt.




Engelske lydbøker

De siste månedene har jeg fått helt dilla på engelske lydbøker, og jo lengre de er, jo bedre er det. Favoritten så langt er The Crimson Petal and the White av Michel Faber. Den er på litt under 42 timer, nydelig lest av Jill Tanner. Boka fikk strålende kritikker da den kom ut, og BBC lagde en miniserie. Cappelen Damm har gitt ut boka i sin stjerneserie, og jeg anbefaler den til alle som liker historiske romaner med sterke kvinner i hovedrollen. Det var Ingalill som satte meg på sporet av denne boka, og her er hennes omtale av boka. 
John Hart er en amerikansk forfatter jeg liker godt. Brødrene fra Iron House, Ved elven og Det siste barnet hørte jeg som norske lydbøker, mens jeg leste og anmeldte Syndenes forlatelse   Nå har jeg hørt The King of Lies, en bok som kom på norsk i 2006, men den var den eneste av John Hart sine utgivelser jeg ikke hadde lest. Helt tilfeldig oppdaget jeg at den lå på Storytel, og 13 timer gikk unna som et jessunavn, som vi sier her i Finnmark. Boka er godt les…