Gå til hovedinnhold

Marita Liabø : Pusteproblemer – Samlaget – 278 sider


Jeg hadde ingen andre forventninger enn at jeg ville bli underholdt når jeg startet på denne boka – og når boka var ferdig lest har jeg lyst at alle skal lese den fordi den var så god!

I Pusteproblemer møter vi Hedda. Hun bor i en blokkleilighet i Oslo og etter å ha lest de første sidene tror man at Hedda bor alene, at hun er smekker, vakker og forfengelig. Vi får også vite at hun er lærer på en skole, og at hun liker å holde seg i form – hun sykler til jobb og nyter beundrende blikk fra menn som kjører forbi. Men Hedda er rotete og hun har ikke helt kontroll på livet sitt. Det er første skoledag etter ferien, og hun er for sen. Hun møter en nabo som spør om verda er god mot henne og hun blir satt ut av det. Hun tenker at han flørter, og hun tenker at han ser sliten ut. Hun reagerer på unger som klatrer i porten og Hedda tenker at hvis man har unger så bør man ikke bo i en storby.

De første sidene gir mange frempek – men det avslører likevel ikke hva som skjer fremover, og bra er det, for overraskelsene står i kø.

Fortellerstemmen varierer mellom flere personer, men det er Hedda vi møter oftest, og det er Hedda det handler om. Vi skal innom mange tema - Hedda som sviker andre og Hedda som sviker seg selv. Hedda er ganske glad i sex, det får vi lese om, og det skrives om sex på en måte som verken er påtrengende eller for nært.

Tempoet i romanen er høy og jeg fikk hjertebank underveis. Det vekslet mellom korte og lange setninger, og selvfølgelig har historien en fantastisk flyt. Og jeg ble så nysgjerrig på hvordan det skulle gå med Hedda at jeg ikke klarte å legge boka fra meg. Jeg slukte 278 sider på 3 timer og her har du et lite tekstutdrag.

«Han er vel flyktning av eit slag, har han tenkt. Ein lykkejeger. Som om ikke alle er lykkejegerar. Enten en er hedonist eller idealist eller beint fram likegyldig, jaktar ein på lykka, med hjartet gøymt og kroppen som skjold

Kommentarer

  1. Hjelpes...det er 1,5 side pr. minutt.. Da hadde ikke jeg fått med meg noe av innholdet i boken. Skal sette den boken på leselisten

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Fru Tunheim! Tenkte på deg tidligere idag da jeg fløy sørover med SAS :-) Jeg leser kjapt når boka er god, og denne var virkelig det.

      Slett
  2. Må si boka virket på deg-- høyt tempo og pusteproblemer du og?

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, boka virket på meg - men fikk kanskje ikke pusteproblemer, men jeg syns den er ganske intens og skummel. Faktisk. Og veldig realistisk. Og veldig, veldig god!

      Slett
  3. Har boka i ventehylla mi, og nå gleder jeg meg til å lese den i løpet av høsten en gang! Takk for fin omtale!

    SvarSlett
  4. For en flott omtale, fikk lyst å kjøpe boken med en gang :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk Tine - smiler bredt her :-)

      Slett
  5. Nå har jeg lest 2 omtaler av denne - din og Kathleens - en positiv, en negativ - begge lest med ett øye ifall uventede avsløringer skulle komme - ifall jeg leser den - ifall man får tid til slikt. Men jeg er uansett veldig glad for nye forslag til 2014 bøker.
    (Er nå godt inne i Renberg forresten)

    SvarSlett
    Svar
    1. Er også godt inne i Renberg - syns den er litt masete. Men du kan godt lese min omtale altså fordi jeg avslører intet......og så måtte jeg inn og sjekke hva i alle dager Kathleen hadde å si negativt om boka - men hun syns jo den var så dårlig at hun ikke ville skrive om den engang. Det er bra vi har ulik smak!

      Slett
    2. Sjokk - jeg er også litt foreløpig skuffet over Renberg, mulig forventningene var litt i høyeste laget - men jeg synes noen av diaolgene trekker i langdrag og ikke har samme snert som sist - er kun på spor45 - tidlig ennå.

      Kathleen skrev om den - du må bare scrolle litt. Hun avslører dog mer enn deg så der måtte jeg lese med begge øynene lukket - og kun åpne på konklusjonen.

      Slett
    3. Nå har jeg lest anmeldelsen til Kathleen, og jeg er så glad jeg ikke leste den før jeg leste boka. Jeg ble overrasket ganske ofte, fordi forlaget har klart det kunststykket å holde innholdskortene tett til brystet - og likevel fikk jeg lyst til å lese den. En slik anmeldelse burde ha vært utstyrt med spoileralert - fordi noe av det som gjorde boka så bra er at perspektivet stadig endres - og hvis man vet alt som er avslørt i en slik anmeldelse så trenge man jo ikke å lese boka. Hva er igjen da, annet enn bokstaver satt sammen til ord som danner setninger. Åh - blir så irritert over anmeldelser/omtaler som avslører handling og plott så til de grader.

      Slett
    4. Godt jeg bare halvleste da.
      Den er en syltynn line det der, fordi, en ting er å avsløre plott og handling, men ofte er det også sånn at bare det å vite at det kommer en overraskelse, twist eller perspektivendring er spoiler nok, for da sitter man uansett og venter.
      Et typisk eksemple er Koch-boka Middagen, der alle de som leste den tidlig ble overrasket og syntes den var super - og nektet selvfølgelig å si noe som helst om twisten - de (bla. meg) som leste den senere var ikke så begeistret fordi den lovede twisten som kom som - kjerringjula på de første - var lovet, forventet, hypet - og svært svært oppskrytt - blæ.
      Det meget vanskelig spørsmålet blir da - hvor langt kan man gå - hva kan man si - osv osv. Du skal ikke se bort ifra at jeg leser denne boka nå.

      Slett
    5. Enig med deg i at det å vite at det kommer noe overraskende kan ødelegge boka helt - for var det bare det liksom? Gleder meg vilt til å diskutere denne med deg - du leser den på under tre timer du også :)

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Hild Haaheim : Nordnorsk julesalme : Orkana – 198 sider

Publisert i Altaposten 20. april 2016

Sterkt og aldeles nydelig
Forfatter Hild Haaheim var totalt uforberedt på sin egen reaksjon da koret hun nylig var begynt i skulle øve på Nordnorsk julesalme. Hun kjente at hun ble trang i halsen og at det svei bak øyenlokkene, og selv etter mange øvinger og gjennomganger av ulike artisters versjoner var det vanskelig for henne å komme gjennom sangen uten skjelvende stemme. Plutselig skjønte hun at det var minnet om mormora og hennes historie som blandet seg med sentimentaliteten og slitet i sangen. Og med dette som utgangspunkt tar Haaheim leserne med på en imponerende velskrevet tidsreise der vi blir kjent med hennes forfedre. Vi starter på Ekkerøy midt på 1880- tallet og følger familien hennes på både moren og farens side helt frem til våre dager.
Jeg har lest store deler av romanen høyt – til den eller de som var i nærheten, jeg har ledd, grått og blitt kraftig berørt. Kan ikke huske at jeg noen gang har vært så imponert over en debutant, og je…

Mona Tau Isaksen : Rothuldra : Slektskrønike fra Tverrelvdalen : 399 sider

Publisert i Altaposten 23. mars 2017 


Dramatikk og begjær i Tverrelvdalen
Det er ikke hverdagskost at det kommer bøker der all handling er lagt til Tverrelvdalen og områdene rundt, så naturlig nok fikk jeg lyst til å lese denne boka. Mona Tau Isaksen jobber til daglig som lærer i naturfag og matematikk ved Alta videregående skole og med Rothuldra debuterer hun som forfatter.
Mesteparten av handlingen finner sted på slutten av 1800 – tallet og det er den vakre Jenne fra gården Bekkevoll som er hovedperson. Romanen starter i nåtid med en ung jente som finner et skrin som er gjemt i Isberget. I skrinet ligger en fortelling som Jenne har skrevet ned, og det er denne historien vi blir kjent med. Etterkommerne etter de som kom nordover for å jobbe i gruva i Kåfjord var staute og vakre mennesker, selv om enkelte ikke alltid klarte å oppføre seg skikkelig når spriten fikk overtaket. Jennes bestemor var samisk, og kjent for å ha egenskaper som sjaman, noe som kom godt med flere ganger. Det er en …