Gå til hovedinnhold

Marita Liabø : Pusteproblemer – Samlaget – 278 sider


Jeg hadde ingen andre forventninger enn at jeg ville bli underholdt når jeg startet på denne boka – og når boka var ferdig lest har jeg lyst at alle skal lese den fordi den var så god!

I Pusteproblemer møter vi Hedda. Hun bor i en blokkleilighet i Oslo og etter å ha lest de første sidene tror man at Hedda bor alene, at hun er smekker, vakker og forfengelig. Vi får også vite at hun er lærer på en skole, og at hun liker å holde seg i form – hun sykler til jobb og nyter beundrende blikk fra menn som kjører forbi. Men Hedda er rotete og hun har ikke helt kontroll på livet sitt. Det er første skoledag etter ferien, og hun er for sen. Hun møter en nabo som spør om verda er god mot henne og hun blir satt ut av det. Hun tenker at han flørter, og hun tenker at han ser sliten ut. Hun reagerer på unger som klatrer i porten og Hedda tenker at hvis man har unger så bør man ikke bo i en storby.

De første sidene gir mange frempek – men det avslører likevel ikke hva som skjer fremover, og bra er det, for overraskelsene står i kø.

Fortellerstemmen varierer mellom flere personer, men det er Hedda vi møter oftest, og det er Hedda det handler om. Vi skal innom mange tema - Hedda som sviker andre og Hedda som sviker seg selv. Hedda er ganske glad i sex, det får vi lese om, og det skrives om sex på en måte som verken er påtrengende eller for nært.

Tempoet i romanen er høy og jeg fikk hjertebank underveis. Det vekslet mellom korte og lange setninger, og selvfølgelig har historien en fantastisk flyt. Og jeg ble så nysgjerrig på hvordan det skulle gå med Hedda at jeg ikke klarte å legge boka fra meg. Jeg slukte 278 sider på 3 timer og her har du et lite tekstutdrag.

«Han er vel flyktning av eit slag, har han tenkt. Ein lykkejeger. Som om ikke alle er lykkejegerar. Enten en er hedonist eller idealist eller beint fram likegyldig, jaktar ein på lykka, med hjartet gøymt og kroppen som skjold

Kommentarer

  1. Hjelpes...det er 1,5 side pr. minutt.. Da hadde ikke jeg fått med meg noe av innholdet i boken. Skal sette den boken på leselisten

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Fru Tunheim! Tenkte på deg tidligere idag da jeg fløy sørover med SAS :-) Jeg leser kjapt når boka er god, og denne var virkelig det.

      Slett
  2. Må si boka virket på deg-- høyt tempo og pusteproblemer du og?

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, boka virket på meg - men fikk kanskje ikke pusteproblemer, men jeg syns den er ganske intens og skummel. Faktisk. Og veldig realistisk. Og veldig, veldig god!

      Slett
  3. Har boka i ventehylla mi, og nå gleder jeg meg til å lese den i løpet av høsten en gang! Takk for fin omtale!

    SvarSlett
  4. For en flott omtale, fikk lyst å kjøpe boken med en gang :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk Tine - smiler bredt her :-)

      Slett
  5. Nå har jeg lest 2 omtaler av denne - din og Kathleens - en positiv, en negativ - begge lest med ett øye ifall uventede avsløringer skulle komme - ifall jeg leser den - ifall man får tid til slikt. Men jeg er uansett veldig glad for nye forslag til 2014 bøker.
    (Er nå godt inne i Renberg forresten)

    SvarSlett
    Svar
    1. Er også godt inne i Renberg - syns den er litt masete. Men du kan godt lese min omtale altså fordi jeg avslører intet......og så måtte jeg inn og sjekke hva i alle dager Kathleen hadde å si negativt om boka - men hun syns jo den var så dårlig at hun ikke ville skrive om den engang. Det er bra vi har ulik smak!

      Slett
    2. Sjokk - jeg er også litt foreløpig skuffet over Renberg, mulig forventningene var litt i høyeste laget - men jeg synes noen av diaolgene trekker i langdrag og ikke har samme snert som sist - er kun på spor45 - tidlig ennå.

      Kathleen skrev om den - du må bare scrolle litt. Hun avslører dog mer enn deg så der måtte jeg lese med begge øynene lukket - og kun åpne på konklusjonen.

      Slett
    3. Nå har jeg lest anmeldelsen til Kathleen, og jeg er så glad jeg ikke leste den før jeg leste boka. Jeg ble overrasket ganske ofte, fordi forlaget har klart det kunststykket å holde innholdskortene tett til brystet - og likevel fikk jeg lyst til å lese den. En slik anmeldelse burde ha vært utstyrt med spoileralert - fordi noe av det som gjorde boka så bra er at perspektivet stadig endres - og hvis man vet alt som er avslørt i en slik anmeldelse så trenge man jo ikke å lese boka. Hva er igjen da, annet enn bokstaver satt sammen til ord som danner setninger. Åh - blir så irritert over anmeldelser/omtaler som avslører handling og plott så til de grader.

      Slett
    4. Godt jeg bare halvleste da.
      Den er en syltynn line det der, fordi, en ting er å avsløre plott og handling, men ofte er det også sånn at bare det å vite at det kommer en overraskelse, twist eller perspektivendring er spoiler nok, for da sitter man uansett og venter.
      Et typisk eksemple er Koch-boka Middagen, der alle de som leste den tidlig ble overrasket og syntes den var super - og nektet selvfølgelig å si noe som helst om twisten - de (bla. meg) som leste den senere var ikke så begeistret fordi den lovede twisten som kom som - kjerringjula på de første - var lovet, forventet, hypet - og svært svært oppskrytt - blæ.
      Det meget vanskelig spørsmålet blir da - hvor langt kan man gå - hva kan man si - osv osv. Du skal ikke se bort ifra at jeg leser denne boka nå.

      Slett
    5. Enig med deg i at det å vite at det kommer noe overraskende kan ødelegge boka helt - for var det bare det liksom? Gleder meg vilt til å diskutere denne med deg - du leser den på under tre timer du også :)

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam