Gå til hovedinnhold

Lenge siden sist

Jeg har flyttet til Oslo og det kan virke som om blogginga mi lider på grunn av det. Nå skal jeg se om jeg klarer å kreere en oppsummering av hva jeg har lest siden sist.



Divergent av Veronica Roth: Pensumbok på Barnebokinstituttet. Jeg hadde nok ikke lest den hvis den ikke var pensum. Det er en dystopisk bok med den unge jente Beatrice som hovedkarakter. Handlingen er lagt til Chicago en gang i fremtiden, og menneskene er delt inn i fem fraksjoner. Innbyggerne må gjennom en test som bestemmer hvor de passer inn og de fleste glir rett inn i en fraksjon. Men selvfølgelig gjør ikke Beatrice det. Under testen løser hun oppgavene på en slik måte at det blir klart at hun er en divergent – en som kan tilpasse seg. Å være en divergent er uønsket, og hvis de som sitter med makta får vite at det finnes et divergent vil de prøve å drepe henne. Beatrice bestemmer seg for å forlate fraksjonen foreldrene er i, og dermed også den fraksjonen hun er oppvokst i.
Divergent er dyster, voldelig og mange ungdommer elsker den. Jeg føler at jeg har lest dette før – og det har jeg egentlig, for boka er en blanding av Hunger Games og Harry Potter og i disse seriene har jeg lest hver setning.


Jeg har også lest masse billedbøker for barn. Serielitteraturen tar stadig større jafs av bokmarkedet,  faktisk var 62 % av alle utgivelser for barn og ungdom i 2012 serielitteratur – det er voldsomt. En av bøkene for barn i alderen 2-4 år jeg har sett på var Lille Ting & Tung & Trang av Nhu Diep. En flott serie som med fine virkemidler viser forskjeller uten å problematisere.



Så har jeg lest Miniatyrmakeren av Jessie Burton. Har sendt anmeldelse til Altaposten. Er også akkurat ferdig med Primitive Pungdyr av Arne Svingen. Skal skrive anmeldelse på den også. Svingen er en aktuell forfatter for Alta og Finnmark siden han skal på Finnmark internasjonale litteraturfestival i november.

                                                        Kristin Maridal 

 Nå leser jeg Love deg aldri av Kristin Maridal. Maridal debuterer med denne boka som blant annet handler om oppvekst i et gruvesamfunn. Jeg er ganske betatt av boka – og har ikke bestemt meg for om jeg skal anmelde den på blogg eller i avisa. Men følger du med her er det en absolutt stor mulighet for at du får høre om Kristin Maridal igjen.



Jeg studerer flere forskjellige litteraturfag og føler meg så heldig og privilegert som har fantastiske lærere. En av mine heltinner er Cecilie Naper og hun underviser også på to av fagene mine. Jeg leser derfor Kvinner, lesning og fascinasjon – en bok basert på doktoravhandlingen hennes. Den er kjempeinteressant og litt sånn at tærne krølles av lykke….

Forrige helg var det tid for det årlige bokbloggtreffet og selv om treffet kun var lørdag kom Moshonista til Oslo allerede på torsdag og siden en av mine favorittaktiviteter er å drikke vin og være sammen med henne gledet jeg meg stort over tre dager med vin og skravling. Men høydepunktet var selvfølgelig bokbloggtreffet på lørdag med mingling, quiz og utdeling av den første Bokbloggprisen. Det ble en rørende seanse, der begge prisvinnerne var til stede, og det var flott å se og høre hvor viktig bokbloggerne er i mange forfatterskap. Vinneren i åpen klasse var Ruth Lillegraven med diktsamlingen Urd og i roman var det Agnes Ravatn som vant med Fugletribunalet.
Det er mange bloggere som har skrevet om bokbloggtreffet – jeg lenker til noen. Så er du interessert i detaljer fra treffet kan du trykke på lenkene.

Kommentarer

  1. Den der Love deg aldri har jeg vært nysgjerrig på. Det samme med Miniatyrmakeren som har fått så mye oppmerksomhet. Jeg håper du skriver om begge på bloggen din, evt. etter at de har vært i Altaposten (som det ikke selges så mye av i Nannestad).

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg kan ikke huske sist jeg har grått så mye over en bok som jeg nå gjør med Love deg aldri. Jeg gråter og gråter og gråter og i dag hulket jeg også, mens snørr og tårer rant. Boka har tatt meg..... Jeg skal skrive masse om Love deg aldri, og jeg tror jeg må skrive en anmeldelse for Altaposten og en for bloggen - det er ikke plass til alt jeg vil si om den i en anmeldelse. Ah - sier jeg mellom tårene.

      Slett
  2. Hvordan kunne vi tilbringe 3 dager i Oslo uten at du nevnte denne Naper-boka. Det kan selvfølgelig være fordi jeg er sløv og selvsentrert men jeg husker da du snakket om den andre - Litteratursosiologiske Perspektiver - eller kanske det ikke var Naper.
    Kjenner jeg er litt misunnelig på denne studeringen
    , og eneste grunnen til at jeg nå ikke sturer i et hjørne er betegnelsen - favorittaktivitet - midt i mellom vin og skravling = plaster på sjalusisår.

    Jeg synes du skal skrive om den gruveboka på blogg, slik at jeg får lese, og spoile nok til at jeg slipper. Divergent var god i enern, kjedelig i toern - og siste serie-avslutter ever i treern. Verre enn 50-shades3 - der man tross alt visste hvert ord.
    Den er så dårlig at jeg har rett og slett ikke ord for å beskrive det.
    Takk for sist, frøken kulturelite, og ikke la Oslolivet, stoppe blogginnleggene.

    (Tenk det - fra ikke spesielt profilert - til kulturelite - fra et treff til et annet -))

    SvarSlett
    Svar
    1. Det siste først: Hun som mente at jeg ikke var så profilert hun var jo ikke der i år, men det med å ikke være så profilert, det plager meg nokså lite da.

      Jeg lurer sånn på hvordan det gikk med deg og 22 kilometern i går, så kikker stadig innom bloggen din for å se etter oppdateringer.

      Snakket jeg virkelig ikke om Naperboka? Det var merkelig, for jeg syns jo virkelig den er noe å snakke om.....Det må være vinen som tok meg!

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Hild Haaheim : Nordnorsk julesalme : Orkana – 198 sider

Publisert i Altaposten 20. april 2016

Sterkt og aldeles nydelig
Forfatter Hild Haaheim var totalt uforberedt på sin egen reaksjon da koret hun nylig var begynt i skulle øve på Nordnorsk julesalme. Hun kjente at hun ble trang i halsen og at det svei bak øyenlokkene, og selv etter mange øvinger og gjennomganger av ulike artisters versjoner var det vanskelig for henne å komme gjennom sangen uten skjelvende stemme. Plutselig skjønte hun at det var minnet om mormora og hennes historie som blandet seg med sentimentaliteten og slitet i sangen. Og med dette som utgangspunkt tar Haaheim leserne med på en imponerende velskrevet tidsreise der vi blir kjent med hennes forfedre. Vi starter på Ekkerøy midt på 1880- tallet og følger familien hennes på både moren og farens side helt frem til våre dager.
Jeg har lest store deler av romanen høyt – til den eller de som var i nærheten, jeg har ledd, grått og blitt kraftig berørt. Kan ikke huske at jeg noen gang har vært så imponert over en debutant, og je…