Jeg har flyttet til Oslo og det kan virke som om
blogginga mi lider på grunn av det. Nå skal jeg se om jeg klarer å kreere en
oppsummering av hva jeg har lest siden sist.
Divergent av Veronica Roth: Pensumbok på
Barnebokinstituttet. Jeg hadde nok ikke lest den hvis den ikke var pensum. Det
er en dystopisk bok med den unge jente Beatrice som hovedkarakter. Handlingen
er lagt til Chicago en gang i fremtiden, og menneskene er delt inn i fem
fraksjoner. Innbyggerne må gjennom en test som bestemmer hvor de passer inn og
de fleste glir rett inn i en fraksjon. Men selvfølgelig gjør ikke Beatrice det.
Under testen løser hun oppgavene på en slik måte at det blir klart at hun er en
divergent – en som kan tilpasse seg. Å være en divergent er uønsket, og hvis de
som sitter med makta får vite at det finnes et divergent vil de prøve å drepe
henne. Beatrice bestemmer seg for å forlate fraksjonen foreldrene er i, og
dermed også den fraksjonen hun er oppvokst i.
Divergent er dyster, voldelig og mange ungdommer
elsker den. Jeg føler at jeg har lest dette før – og det har jeg egentlig, for
boka er en blanding av Hunger Games og Harry Potter og i disse seriene har jeg
lest hver setning.
Jeg har også lest masse billedbøker for barn. Serielitteraturen
tar stadig større jafs av bokmarkedet, faktisk var 62 % av alle utgivelser for barn
og ungdom i 2012 serielitteratur – det er voldsomt. En av bøkene for barn i
alderen 2-4 år jeg har sett på var Lille Ting & Tung & Trang av Nhu
Diep. En flott serie som med fine virkemidler viser forskjeller uten å
problematisere.
Så har jeg lest Miniatyrmakeren av Jessie Burton.
Har sendt anmeldelse til Altaposten. Er også akkurat ferdig med Primitive
Pungdyr av Arne Svingen. Skal skrive anmeldelse på den også. Svingen er en
aktuell forfatter for Alta og Finnmark siden han skal på Finnmark
internasjonale litteraturfestival i november.
Kristin Maridal
Nå leser jeg Love deg aldri av Kristin
Maridal. Maridal debuterer med denne boka som blant annet handler om oppvekst i
et gruvesamfunn. Jeg er ganske betatt av boka – og har ikke bestemt meg for om
jeg skal anmelde den på blogg eller i avisa. Men følger du med her er det en
absolutt stor mulighet for at du får høre om Kristin Maridal igjen.
Jeg studerer flere forskjellige litteraturfag og
føler meg så heldig og privilegert som har fantastiske lærere. En av mine
heltinner er Cecilie Naper og hun underviser også på to av fagene mine. Jeg
leser derfor Kvinner, lesning og fascinasjon – en bok basert på
doktoravhandlingen hennes. Den er kjempeinteressant og litt sånn at tærne
krølles av lykke….
Forrige helg var det tid for det årlige
bokbloggtreffet og selv om treffet kun var lørdag kom Moshonista til Oslo
allerede på torsdag og siden en av mine favorittaktiviteter er å drikke vin og
være sammen med henne gledet jeg meg stort over tre dager med vin og skravling.
Men høydepunktet var selvfølgelig bokbloggtreffet på lørdag med mingling, quiz
og utdeling av den første Bokbloggprisen. Det ble en rørende seanse, der begge
prisvinnerne var til stede, og det var flott å se og høre hvor viktig
bokbloggerne er i mange forfatterskap. Vinneren i åpen klasse var Ruth
Lillegraven med diktsamlingen Urd og i roman var det Agnes Ravatn som vant med
Fugletribunalet.
Det er mange bloggere som har skrevet om bokbloggtreffet
– jeg lenker til noen. Så er du interessert i detaljer fra treffet kan du
trykke på lenkene.
Den der Love deg aldri har jeg vært nysgjerrig på. Det samme med Miniatyrmakeren som har fått så mye oppmerksomhet. Jeg håper du skriver om begge på bloggen din, evt. etter at de har vært i Altaposten (som det ikke selges så mye av i Nannestad).
SvarSlettJeg kan ikke huske sist jeg har grått så mye over en bok som jeg nå gjør med Love deg aldri. Jeg gråter og gråter og gråter og i dag hulket jeg også, mens snørr og tårer rant. Boka har tatt meg..... Jeg skal skrive masse om Love deg aldri, og jeg tror jeg må skrive en anmeldelse for Altaposten og en for bloggen - det er ikke plass til alt jeg vil si om den i en anmeldelse. Ah - sier jeg mellom tårene.
SlettHvordan kunne vi tilbringe 3 dager i Oslo uten at du nevnte denne Naper-boka. Det kan selvfølgelig være fordi jeg er sløv og selvsentrert men jeg husker da du snakket om den andre - Litteratursosiologiske Perspektiver - eller kanske det ikke var Naper.
SvarSlettKjenner jeg er litt misunnelig på denne studeringen
, og eneste grunnen til at jeg nå ikke sturer i et hjørne er betegnelsen - favorittaktivitet - midt i mellom vin og skravling = plaster på sjalusisår.
Jeg synes du skal skrive om den gruveboka på blogg, slik at jeg får lese, og spoile nok til at jeg slipper. Divergent var god i enern, kjedelig i toern - og siste serie-avslutter ever i treern. Verre enn 50-shades3 - der man tross alt visste hvert ord.
Den er så dårlig at jeg har rett og slett ikke ord for å beskrive det.
Takk for sist, frøken kulturelite, og ikke la Oslolivet, stoppe blogginnleggene.
(Tenk det - fra ikke spesielt profilert - til kulturelite - fra et treff til et annet -))
Det siste først: Hun som mente at jeg ikke var så profilert hun var jo ikke der i år, men det med å ikke være så profilert, det plager meg nokså lite da.
SlettJeg lurer sånn på hvordan det gikk med deg og 22 kilometern i går, så kikker stadig innom bloggen din for å se etter oppdateringer.
Snakket jeg virkelig ikke om Naperboka? Det var merkelig, for jeg syns jo virkelig den er noe å snakke om.....Det må være vinen som tok meg!