Gå til hovedinnhold

Kristin Maridal : Love deg aldri : Kvalshaug forlag, 472 sider

Publisert i Altaposten 7. oktober 2014



Oppvekst i et gruvesamfunn

Kristin Maridal er journalist i Sunnmørsposten.  Love deg aldri er hennes debutroman.

Historien er fortalt med en allvitende fortellerstemme, men det er Karen som er hovedperson. Hun er fem år gammel første gang vi møter henne, og hun vokser opp i den lille gruvebygda Raudsand i Møre og Romsdal. Det er gruva som gir arbeidsplasser, lønn og trygghet for de fleste innbyggerne, men det er også gruva som gjør at ungene og mødrene går på ank. Når blir neste ulykke i gruva og hvem blir rammet da?

I Love deg aldri blir vi kjent med en familie med tre jenter; storesøster Britt, mellomsøster Karen og lillesøster Rikke. Store deler av romanen handler om relasjonene mellom søstrene. Relasjoner som forandrer seg etter hvert som de vokser opp. Det er en klassereise som beskrives, og samtidig et forsvarsskrift over å flytte fra familie, om å ønske seg noe mer enn hva som tilbys i ei lita bygd.

Romanen fortelles over flere tidsplan der vi vekselvis følger Karens oppvekst og Karen i forberedelser til egen femtiårsdag.

Gode tidsbilder

Jeg syns de beste partiene i boka er når barndommen og oppveksten i Raudsand beskrives. Jeg har vokst opp med en pappa som arbeidet i gruva på Stjernøya og jeg kjenner meg igjen i tidsbildene selv om forfatteren er noen år eldre enn meg. Maridal beskriver den store forskjellen mellom funksjonærer og arbeidere, og hun er god på detaljer. Den nære kontakten mellom besteforeldrene og Karen er også godt beskrevet.

Det er ikke ofte jeg blir så grepet av en bok som jeg ble av denne. Tårene silte fra side 10, og flere gang var jeg på hulkestadiet. Og jeg tenkte flere gang at denne boka må alle lese, men så dukker det opp svakheter som gjorde meg irritert. Det er mange feil i teksten, ord som mangler, eller ord som er feil skrevet og det er for mange gjentagelser. Jeg syns også at frampekene er for tydelige, men når det er sagt ble jeg likevel helt satt ut når triste ting skjedde.

Maridal skriver godt,  nært og tett men jeg skulle ønske hun kunne ha økonomisert mer med språket, de siste hundre sidene går på tomgang. Det er svært lite der som ikke allerede er nevnt flere ganger eller som gir oss noe bedre forståelse av hvem Karen er.

Terningkast 4

Kommentarer

  1. Hmmm... Jeg er så vidt igang med denne nå, og liker den foreløpig veldig godt. For å bevare den gode leseopplevelsen, synes du jeg skal fortsette å lese og kose meg fram til de siste hundre sidene, og bare skumme gjennom siste delen? Jeg leser jo først og fremst for å kose meg, ikke for at jeg skal vurdere kvaliteten på håbdarbeidet etterpå ;o)

    SvarSlett
    Svar
    1. Sorry for sent svar. Regner med at du har lest boka ferdig for lenge siden - og nå skal jeg inn på din blogg for å se om du har lest og skrevet om opplevelsen. Men hvis du ikke har lest den ferdig - skum gjennom de siste hundre!

      Slett
  2. Har også denne liggende.. og håper jeg ikke irriterer med over håndtverksfeil, siden jeg nå er advart.:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei! Er spent på hva du syns om boka. Vet at det ikke er alle som irriterer seg over manglende ord og skrivefeil, men for meg blir det en irritasjon, og da går det utover helhetsopplevelsen.

      Slett
  3. Bok notert, og hvis jeg ender opp med å ikke lese den, gjorde du ihvertfall ditt beste.
    Det demper meg litt at du som var så emosjonelt engasjert likevel ikke makter å fortrenge skurret.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, - jeg var skikkelig emosjonelt engasjert. Hulk og snufs og huttemegtu. Hun skriver godt, og hadde det ikke vært for de siste hundre sidene hadde femmern vært i boks.

      Slett
  4. Dette er en av bøkene som ligger høyt oppe i lesebunken min! Ser fram til å lese den. Ikke minst etter din omtale, trass i noen kritiske vurderinger. Får se hvordan jeg takler dem.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei! Måtte innom bloggen din for å se om du hadde skrevet om boka, men fant ikke noe, så da har du sikkert ikke lest den enda. Håper jeg ikke ødela leseopplvelsen din med mine kritiske vurderinger.

      Slett
  5. Hei, jeg har også lest denne romanen. En ting jeg vil kommentere er dette med språkfeil. Jeg kunne ikke se feil, og lurte på hvorfor. Nå trur jeg kanskje jeg hva det er. Det blir brukt dialekt i stor grad i boka. For eksempel helt mot slutten, i en tale, der sier lillesøsteren "kjere" og ikke "kjære" som man ville vente. Det er ikke skrivefeil. Det er dialekt. Er ellers enig i at boka kunne ha vært strammere komponert.

    Neste uke skal jeg lede et forfattermøte med Kristin Maridal om denne boka. Har dere kommentarer eller spørsmål dere vil jeg ta med opp, kom med dem.

    Jeg skriver også blogg. Se: http://sogeland.blogspot.no/2014/11/jeg-leser-love-deg-aldri-roman-av.html

    Hilsen Merete B. Aae

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Bokbloggertreff og Kapittel i Stavanger - Stor grad av gledings!

Årets bokbloggertreff er lagt til Stavanger i forbindelse med litteraturfestivalen Kapittel, og det gir meg en glimrende anledning til å besøke Stavanger for første gang. Jeg gleder meg stort, og flybilletter og hotellrom er bestilt for mange måneder siden. 


Når man leser hundrevis av bøker i året og ELSKER å snakke om leseopplevelsene det gir, sier det seg selv at å treffe andre likesinnede byr på mange positive opplevelser, noe erfaringer fra tidligere bokbloggertreff og litteraturfestivaler bekrefter. Det at bokbloggtreffet er lagt til Kapittelfestivalen gjør at forventingene blir enda høyere, og hver gang jeg leser programmet krysser jeg av nye spennende programposter. I sted oppdaget jeg for eksempel arrangementet: Danmark i krig og Sameland i opprør -  torsdag klokka 16.30  med  Kaspar Colling Nielsen og Tharaniga Raja. Dit skal jeg! Heldigvis kolliderer det verken med Janne Stigen Drangsholt og Winterkrigen som starter klokka 15, eller skrivekurset med Ivo de Figueiredo som sta…

Sommer er lydboktid og jeg har hørt noen fantastiske lydbøker (og noen ikke fullt så fantastiske)

Sommer er lydboktid – eller vent, for meg er egentlig alle årstider lydboktid, men denne sommeren har jeg nok likevel satt en skikkelig personlig rekord i konsumering av lydbøker. Jeg hører lydbøker når jeg rydder i hagen, når jeg kvister og bærer bort, når jeg luker og når jeg går tur med hundene. Nå har vi fire store huskyer, og en liten innehund som trenger trim, så det blir en del muligheter for lydbokkos. Her har jeg skrevet om noen av lydbøkene jeg har hørt.




Engelske lydbøker

De siste månedene har jeg fått helt dilla på engelske lydbøker, og jo lengre de er, jo bedre er det. Favoritten så langt er The Crimson Petal and the White av Michel Faber. Den er på litt under 42 timer, nydelig lest av Jill Tanner. Boka fikk strålende kritikker da den kom ut, og BBC lagde en miniserie. Cappelen Damm har gitt ut boka i sin stjerneserie, og jeg anbefaler den til alle som liker historiske romaner med sterke kvinner i hovedrollen. Det var Ingalill som satte meg på sporet av denne boka, og her er hennes omtale av boka. 
John Hart er en amerikansk forfatter jeg liker godt. Brødrene fra Iron House, Ved elven og Det siste barnet hørte jeg som norske lydbøker, mens jeg leste og anmeldte Syndenes forlatelse   Nå har jeg hørt The King of Lies, en bok som kom på norsk i 2006, men den var den eneste av John Hart sine utgivelser jeg ikke hadde lest. Helt tilfeldig oppdaget jeg at den lå på Storytel, og 13 timer gikk unna som et jessunavn, som vi sier her i Finnmark. Boka er godt les…