Gå til hovedinnhold

Kristin Maridal : Love deg aldri : Kvalshaug forlag, 472 sider

Publisert i Altaposten 7. oktober 2014



Oppvekst i et gruvesamfunn

Kristin Maridal er journalist i Sunnmørsposten.  Love deg aldri er hennes debutroman.

Historien er fortalt med en allvitende fortellerstemme, men det er Karen som er hovedperson. Hun er fem år gammel første gang vi møter henne, og hun vokser opp i den lille gruvebygda Raudsand i Møre og Romsdal. Det er gruva som gir arbeidsplasser, lønn og trygghet for de fleste innbyggerne, men det er også gruva som gjør at ungene og mødrene går på ank. Når blir neste ulykke i gruva og hvem blir rammet da?

I Love deg aldri blir vi kjent med en familie med tre jenter; storesøster Britt, mellomsøster Karen og lillesøster Rikke. Store deler av romanen handler om relasjonene mellom søstrene. Relasjoner som forandrer seg etter hvert som de vokser opp. Det er en klassereise som beskrives, og samtidig et forsvarsskrift over å flytte fra familie, om å ønske seg noe mer enn hva som tilbys i ei lita bygd.

Romanen fortelles over flere tidsplan der vi vekselvis følger Karens oppvekst og Karen i forberedelser til egen femtiårsdag.

Gode tidsbilder

Jeg syns de beste partiene i boka er når barndommen og oppveksten i Raudsand beskrives. Jeg har vokst opp med en pappa som arbeidet i gruva på Stjernøya og jeg kjenner meg igjen i tidsbildene selv om forfatteren er noen år eldre enn meg. Maridal beskriver den store forskjellen mellom funksjonærer og arbeidere, og hun er god på detaljer. Den nære kontakten mellom besteforeldrene og Karen er også godt beskrevet.

Det er ikke ofte jeg blir så grepet av en bok som jeg ble av denne. Tårene silte fra side 10, og flere gang var jeg på hulkestadiet. Og jeg tenkte flere gang at denne boka må alle lese, men så dukker det opp svakheter som gjorde meg irritert. Det er mange feil i teksten, ord som mangler, eller ord som er feil skrevet og det er for mange gjentagelser. Jeg syns også at frampekene er for tydelige, men når det er sagt ble jeg likevel helt satt ut når triste ting skjedde.

Maridal skriver godt,  nært og tett men jeg skulle ønske hun kunne ha økonomisert mer med språket, de siste hundre sidene går på tomgang. Det er svært lite der som ikke allerede er nevnt flere ganger eller som gir oss noe bedre forståelse av hvem Karen er.

Terningkast 4

Kommentarer

  1. Hmmm... Jeg er så vidt igang med denne nå, og liker den foreløpig veldig godt. For å bevare den gode leseopplevelsen, synes du jeg skal fortsette å lese og kose meg fram til de siste hundre sidene, og bare skumme gjennom siste delen? Jeg leser jo først og fremst for å kose meg, ikke for at jeg skal vurdere kvaliteten på håbdarbeidet etterpå ;o)

    SvarSlett
    Svar
    1. Sorry for sent svar. Regner med at du har lest boka ferdig for lenge siden - og nå skal jeg inn på din blogg for å se om du har lest og skrevet om opplevelsen. Men hvis du ikke har lest den ferdig - skum gjennom de siste hundre!

      Slett
  2. Har også denne liggende.. og håper jeg ikke irriterer med over håndtverksfeil, siden jeg nå er advart.:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei! Er spent på hva du syns om boka. Vet at det ikke er alle som irriterer seg over manglende ord og skrivefeil, men for meg blir det en irritasjon, og da går det utover helhetsopplevelsen.

      Slett
  3. Bok notert, og hvis jeg ender opp med å ikke lese den, gjorde du ihvertfall ditt beste.
    Det demper meg litt at du som var så emosjonelt engasjert likevel ikke makter å fortrenge skurret.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, - jeg var skikkelig emosjonelt engasjert. Hulk og snufs og huttemegtu. Hun skriver godt, og hadde det ikke vært for de siste hundre sidene hadde femmern vært i boks.

      Slett
  4. Dette er en av bøkene som ligger høyt oppe i lesebunken min! Ser fram til å lese den. Ikke minst etter din omtale, trass i noen kritiske vurderinger. Får se hvordan jeg takler dem.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei! Måtte innom bloggen din for å se om du hadde skrevet om boka, men fant ikke noe, så da har du sikkert ikke lest den enda. Håper jeg ikke ødela leseopplvelsen din med mine kritiske vurderinger.

      Slett
  5. Hei, jeg har også lest denne romanen. En ting jeg vil kommentere er dette med språkfeil. Jeg kunne ikke se feil, og lurte på hvorfor. Nå trur jeg kanskje jeg hva det er. Det blir brukt dialekt i stor grad i boka. For eksempel helt mot slutten, i en tale, der sier lillesøsteren "kjere" og ikke "kjære" som man ville vente. Det er ikke skrivefeil. Det er dialekt. Er ellers enig i at boka kunne ha vært strammere komponert.

    Neste uke skal jeg lede et forfattermøte med Kristin Maridal om denne boka. Har dere kommentarer eller spørsmål dere vil jeg ta med opp, kom med dem.

    Jeg skriver også blogg. Se: http://sogeland.blogspot.no/2014/11/jeg-leser-love-deg-aldri-roman-av.html

    Hilsen Merete B. Aae

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.