Gå til hovedinnhold

Veikko Holmberg : Durrebjørnen og skuterløpya : Davvi Girji, 46 sider

Publisert i Altaposten 29. april 2015


Tradisjonell barnebok

Durrebjørnen og skuterløypa er nominert til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris for 2015. Boka innledes med en dedikasjon til alle som må vike for storsamfunnets krav. Veikko Holmberg er en fisk forfatter som bor i Utsjok. Han skrev den første boka om Durrebjørnen så tidlig som i 1995, og det skulle gå 19 år før bok nummer to, Durrebjørnen og skuterløypa kom. Boka er illustrert av Sissel Horndal, en norsk illustratør, billedkunster og forfatter som bor i Sørfold. 

Bjørner som snakker


Durrebjøren og skuterløpya er en gjennomillustrert barnebok som følger tradisjonen med dyr som snakker og kommuniserer med mennesker. Durrebjørnen og ungen hennes, Darre, ligger og sover sin søte vintersøvn når de blir vekket av en skuter. Darre er ganske liten og litt engstelig av seg, men Durrebjørnen klarer å roe ham ned. Det er jo bare en skuter. Men ikke lenge etterpå kommer det mange skutere på rekke og rad, og nå blir Durrebjørnen rasende. Hun hopper ut av hiet og ut i løypa og griper tak i bakdelen på skuteren slik at den må stoppe. Så holder hun en tale til skuterkjøreren der hun på en pedagogisk måte forteller at skuteren stinker, og at hun blir sint når hun blir vekket midt i vintersøvnen. Hun ber mannen gi beskjed om at ingen må komme forbi hiet før mauren har begynt å røre på seg. For nå er både hun og ungen hennes veldig trøtt. Mannen kjører avgårede på skuteren og Durrebjørnen går og legger seg igjen. Men
det går bare noen dager før de to bjørnene igjen blir vekket av skutere, og nå er det formannen i bygdelaget som stopper for å snakke med Durrebjørnen. Han er en hyggelig mann som bryr seg om dyrene og naturen, og han lover å prøve å hjelpe bjørnene. Det blir innkalt til et møte i bygda, og det blir en skikkelig krangel. Noen vil ha bjørnene bort, og de snakker om hvor viktig det er med turister og arbeidsplasser. Andre mener det er viktig å ta vare på naturen og bjørnene. 

Det blir gitt tillatelse til jakt på bjørnene som må rømme. Det blir en flukt der de får hjelp fra snille mennesker, og alt ender godt. Tematikken er tydelig – vi må ta vare på naturen og bry oss om menneskene og dyrene rundt oss. 

Vakre illustrasjoner

Illustrasjonene er nydelige, og spesielt bildene av bjørnene er rene kunstverk. Fargene er duse, og Horndal har brukt hele fargepaletten. Slik fargene i naturen skifter mellom årstidene, skifter også fargene i bildene. Illustrasjonene er store og dekker hele oppslaget, og annenhver side er en illustrasjon. Forlaget sier at denne boka passer for barn mellom 10 -12 år, men jeg syns at spesielt illustrasjonene gjør at boka godt kan leses av yngre. En av mine barnebokfavoritter er Den tredje grottens hemmelighet av Per Olov Enquist, en barnebok som forlaget har ment passer for barn mellom 6 – 9 år. I den boka er det heroinsmuglere, kalashnikover og trusler på liv og død, samt dyr som kommuniserer med mennesker. Hvis jeg sammenligner Durrebjørnen og skuterløypa og Den tredje grottens hemmelighet, så er nok sistnevnte mye skumlere, selv om det blir skummelt nok for de aller minste i boka om Durrebjørnen. 

Boka er gitt ut både på nordsamisk og norsk. Jeg har lest den norske utgaven som er oversatt av Laila Stien og Mikkel Gaup.

Terningkast 5

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Bokbloggertreff og Kapittel i Stavanger - Stor grad av gledings!

Årets bokbloggertreff er lagt til Stavanger i forbindelse med litteraturfestivalen Kapittel, og det gir meg en glimrende anledning til å besøke Stavanger for første gang. Jeg gleder meg stort, og flybilletter og hotellrom er bestilt for mange måneder siden. 


Når man leser hundrevis av bøker i året og ELSKER å snakke om leseopplevelsene det gir, sier det seg selv at å treffe andre likesinnede byr på mange positive opplevelser, noe erfaringer fra tidligere bokbloggertreff og litteraturfestivaler bekrefter. Det at bokbloggtreffet er lagt til Kapittelfestivalen gjør at forventingene blir enda høyere, og hver gang jeg leser programmet krysser jeg av nye spennende programposter. I sted oppdaget jeg for eksempel arrangementet: Danmark i krig og Sameland i opprør -  torsdag klokka 16.30  med  Kaspar Colling Nielsen og Tharaniga Raja. Dit skal jeg! Heldigvis kolliderer det verken med Janne Stigen Drangsholt og Winterkrigen som starter klokka 15, eller skrivekurset med Ivo de Figueiredo som sta…

Tina Lisø : Bare en tanke : 76 sider

Nydelige dikt om hverdagen og kjærligheten som gjør deg bevisst kraften av å være NÅ!
Det er ikke sånn at jeg kjenner Tina kjempegodt, men jeg kjenner henne litt, og alt det jeg vet fra møtene med henne, og fra det folk forteller om møtene med henne gjør at jeg kan si at den boka som hun nå gir ut er en typisk Tinabok.
Tina er altså ganske nydelig, og hun sprer varme og glede både personlig og nå gjennom egen poesi. Jeg har fulgt henne på Instagram i flere år, og da hun begynte å legge ut dikt ble jeg litt forbauset over at hun ikke nevnte forfatteren til diktene! Kanskje hun ikke visste at det var ansett som lite heldig å publisere dikt uten å kreditere den som hadde skrevet verket? Tenke jeg. Men der tok jeg jo gruelig feil, for diktene var det jo Tina selv som hadde skrevet. Jeg deler tre dikt fra samlingen, og jeg kan jo ikke anmelde denne siden jeg kjenner Tina, men jeg kan fortelle om den og jeg kan si at jeg syns at boka er helt nydelig!


Trenger bare noen minutter
Trekker meg ba…

Engelske lydbøker

De siste månedene har jeg fått helt dilla på engelske lydbøker, og jo lengre de er, jo bedre er det. Favoritten så langt er The Crimson Petal and the White av Michel Faber. Den er på litt under 42 timer, nydelig lest av Jill Tanner. Boka fikk strålende kritikker da den kom ut, og BBC lagde en miniserie. Cappelen Damm har gitt ut boka i sin stjerneserie, og jeg anbefaler den til alle som liker historiske romaner med sterke kvinner i hovedrollen. Det var Ingalill som satte meg på sporet av denne boka, og her er hennes omtale av boka. 
John Hart er en amerikansk forfatter jeg liker godt. Brødrene fra Iron House, Ved elven og Det siste barnet hørte jeg som norske lydbøker, mens jeg leste og anmeldte Syndenes forlatelse   Nå har jeg hørt The King of Lies, en bok som kom på norsk i 2006, men den var den eneste av John Hart sine utgivelser jeg ikke hadde lest. Helt tilfeldig oppdaget jeg at den lå på Storytel, og 13 timer gikk unna som et jessunavn, som vi sier her i Finnmark. Boka er godt les…