Gå til hovedinnhold

Sommerlesning 2015



Publisert i Altaposten 24. juli 2015


Paula Hawkins : Piken på toget : Bazar, 332 sider

Upålitelig forteller

Rachel bor i en forstad til London. Hver dag tar hun det samme toget frem og tilbake til hovedstaden. Hun ser de samme husene og de samme menneskene. Hun begynner å dikte seg inn i livene til ett spesielt par. Hun syns de ser så lykkelige ut, og hun lager egne små historier omkring dem. Hva de heter, hva de spiser og hvordan de er mot hverandre. Rachel liker mannen spesielt godt. Hun syns han ser så snill og omtenksom ut, og hun misunner kvinnen hun ser fra togvinduet hver dag. Helt til hun en morgen ser at kvinnen kysser en annen mann. Rachel blir urolig av dette, men hun prøver å riste det av seg. Følelsen av at noe ikke stemmer vil likevel ikke gi seg. Noen dager etterpå blir den kyssende kvinnen etterlyst. Hun er forsvunnet og ingen vet hva som har skjedd.  Rachel bestemmer seg for å melde fra til politiet om hva hun har sett. Men hvordan bli trodd når man kun har observert gjennom togvinduet, og hvordan bli trodd når man blir ansett for å være lite troverdig?

Gradvis avsløres biter av fortiden til alle involverte og det blir som en klassisk krimhistorie, eller Bit for Bit med Roald Øyen. Det dukker opp ny informasjon hele tiden, og hovedpersonens dårlige hukommelse på grunn av et stort daglig inntak av alkohol gjør at ikke all informasjon er like pålitelig. Jeg ble oppriktig overrasket da svaret på hva som hadde skjedd med den forsvunne kvinnen kom og jeg anbefaler denne thrilleren til alle som liker mysterier.

Terningkast 5 til Piken på toget




Alyson Richman : En himmel av brev – Cappelen Damm, 335 sider

Leste du noen gang Hele livet på en dag? Det var en nydelig kjærlighetshistorie fortalt over et tidspenn på 60 år. Nå er forfatteren tilbake med en ny kjærlighetshistorie som dessverre ikke innfrir forventingene den første boka skapte.

I årets roman er handlingen lagt til Italia under andre verdenskrig. En ung kvinne kommer med båt til Portofino. Hun er tydelig nervøs, og redd for at de tyske offiserene som sjekker papirene skal oppdage at hun har forfalsket sine. Mens hun står i køen kommer en mann bort til henne og ønsker henne velkommen til øya. Han snakker med de tyske offiserene på kaia og forteller at det er søskenbarnet hans. Den unge kvinnen skjønner ingenting, hun har aldri sett ham før, men hun blir med han hjem. Det viser seg at mannen er Portofinos lege. Hans motstandskamp består blant annet i å dra ned til havna for å redde et menneske hver gang gjesterommet hans er tomt. Og når den unge kvinnen spør om hvorfor han reddet akkurat henne,  er svaret hans at det var fordi han så at hun var den som trengte det mest.

Romanen fortelles på flere tidsplan, og vi får både den unge kvinnens og legens historie. Vi får vite hva som hendte før de møttes i havnen i Portofino, og motstandskamp, usedvanlige begavelser og intens kjærlighet kan få stå som stikkord her.

Jeg syns ikke denne boka var like god som Hele livet på en dag. Dette ble nærmere kioskromanens sfære enn jeg liker, og historien ble for forutsigbar. Men hvis du har lyst til å lese en romantisk historie uten for mye fiksfakserier er denne helt grei.  

Terningkast 3 til En himmel av brev


Lajla Rolstad : Ulveøya : Gyldendal, 272 sider

Trosset legens råd

Lajla Rolstad fikk beskjed fra legen sin at hun ikke ville kunne klare seg uten medisiner mot angst og depresjon. ” Det er den mennesketypen du er, en sårbar mennesketype, du vil ha problemer med å takle store påkjenninger, følelsesmessige belastninger, uten å utløse dette igjen, om du ikke går fast på antidepressiva. Vi kaller det en klinisk depresjon, det er alvorlig.”  Hun hadde  hatt 2 innleggelser av 6 måneders varighet på psykiatrisk avdeling da hun fikk denne beskjeden fra legen. Men Lajla gjorde det helt motsatte av hva legen sa. Hun reiste alene til Canada der hun fikk seg en ensom jobb. Hun skulle ha ansvar for å passe en slags campingplass, langt ut i villmarka. Nærmeste nabo var en times vei unna, og mellom henne og landsbyen bodde det en ulveflokk.

Rolstad kjenner på redselen og på ensomheten, men mest på mestring og lykkefølelse. Selv om hun bor langt fra andre mennesker oppsøker hun tettstedet med den lille kafeen så ofte hun kan, og hun får nye venner. Hun prøver å skrive en roman, og hun deltar på meditasjon, yogagrupper, og er med i flere alternative nettverk.

Historien er skrevet med en jegforteller som er troverdig, og historien er interessant. Men jeg savner dybden og slitet, og det er mulig jeg savner det fordi forlaget i sine markedsføringsfremstøt har fokusert på forfatterens kamp mot angst og depresjon. Slik jeg oppfatter Rolstad er hun langt modigere enn de fleste jeg kjenner. Var det flyturen over Atlanteren som gjorde at hun plutselig kunne bo alene i Canada? Jeg vet at svaret er nei, men slik boka fremstår er det mer en dagbok skrevet av en tøff norsk jente som lever på loffen i Canada, enn en kamp mot angst og depresjon.

Terningkast 4 til Ulveøya


Johan B. Mjønes : Død manns kiste : Aschehoug, 213 sider

Spennende ungdomsroman

Husker du Leif Hamres bøker? Mens jeg leste Død manns kiste fikk jeg en sterk følelse av at Johan B. Mjønes husker Hamre og har latt seg inspirere av forfatteren som produserte bøker i GGG serien – Gyldendals Gode Guttebøker. Det er et kompliment til Mjønes. Hamre var en av mine favorittforfattere da jeg var ungdom.

Leif og Paul er femten år gamle og skal tilbringe sommeren med å male en folkehøyskole i Nordland. Det er tanta og onkelen som har ansatt guttene til å ta seg av vedlikehold mens de selv reiser på ferie. Men før de reiser har onkelen formant guttene om å være forsiktig når de er ute med båt, og de må de holde seg unna Mistfjord når de dykker. Guttene lover på tro og ære, men det går selvfølgelig ikke lang tid før ingenting trekker så hardt i dem som nettopp Mistfjord. Guttene dykker  i Mistfjorden og oppdager et gammelt vrak. De får med seg vrakgods opp, og når de googler navnet på fartøyet de dykket på skjønner de ingenting. Vrakdelene stammer fra et skip som ble senket under annen verdenskrig, men skipet ble jo ikke senket i Mistfjord? Guttene ønsker å melde fra om funnene og bestemmer seg for å gå med båten til Mo i Rana. På tur mot byen blir de hindret av tåke, og de må søke tilflukt i en gammel kirke. Det blir skikkelig skummelt, og Mjønes klarer å skape uhygge og høy skremselsfaktor.

Det er korte setninger, og mye luft mellom linjene. Boka vil derfor passe godt for ungdommer som ikke nødvendigvis fristes av lesing. Men med mye spenning og hovedpersoner som gjør ungdommelige ubetenksomme ting, er dette er bok som fort kan vekke leselysten.

Terningkast 4 til Død manns kiste

Johan B. Mjønes : Blodspor i Klondike : Aschehoug, 177 sider

Dramatikk under Iditarod

Blodspor i Klondyke er en frittstående fortsettelse av Død manns kiste. Nå er Leif blitt seksten år og han har reist til Alaska for å delta i Iditarod. Leif er den yngste deltakeren noensinne, og han kjører med hunder fra familiens hundegård. Lederhunden hans heter Buck og en bastard som naboen fant på gata i Budapest mens hun studerte for å bli dyrlege. Årets løp er sponset av det store oljeselskapet Corp Oil.Leif starter ut i godt tempo, og han tar stadig innpå de eldre og mer etablerte kjørerne. Han begynner å tro på en sensasjon. Kan han vinne? Men så kommer den store snøstormen, og Leif blir nødt til å bruke alt han har lært for å overleve.

Dramatisk

Sceneskiftene er kjappe, og dette er en intens bok full av action. Oljeindustriens overgrep mot både mennesker og dyr blir tematisert i en tradisjonell David mot Goliat fortelling.
Jeg likte denne enda bedre enn den første boka, og avslutningen tyder på at det snart kommer en tredje bok om Leif og Paul. 

Terningkast 5 til Blodspor i Klondike



Kjersi Kollbotn : Isbrann : Cappelen Damm, 224 sider

Når selvfølelsen mangler

Knut og Sissel, et voksent par midt i førtiørene, har kjøpt seg et småbruk på Vestlandet. Dit har de flyttet for å følge drømmen om å leve nærmere naturen. Knut har en voksen datter fra et tidligere forhold, mens Sissel ikke har barn. Sissel ønsker seg intenst et eget barn, men selv om de prøver hardt og intenst blir ikke Sissel gravid.

Å drifte et gårdsbruk på gammelmåten, med hest som traktor og med egne muskler som arbeidsmaskin har vært Knuts drøm. Etter noen uker på gården merker han at kroppen forandrer seg og at han blir sterkere. Likevel hørerhan moras stemme i bakhodet. En stemme som forteller at han ikke er god nok, at han ikke kan. Samtidig blir han utfordret av Sissel som med sitt begjær og sin eiersyke også gir han en følelse av å ikke strekke til.

Og når Knut ikke strekker til lar han det gå utover hesten. Det dukker også opp historier fra fortiden, historier om mishandling av dyr.

Dette er Kjersti Kollbotns tredje roman, og jeg syns hun skriver bedre og bedre. Hun skriver godt om sårbarhet og mellommenneskelige relasjoner og hun har et fint blikk på detaljer. Det er Knut som er hovedpersonen og det er fra hans perspektiv historien blir fortalt.  Kollbotn har lyktes i å skape et troverdig bilde av en mann på jakt etter seg selv. Det er ikke lystig lesning, ingen av Kollbotns romaner har vært det – men det er litteratur som overrasker og gir en følelse av ubehag.

Terningkast 5 til Isbrann

Kommentarer

  1. Piken på toget likte jeg veldig godt. Ulveøya venter jeg på, biblioteket. Richmans Prahabok har jeg fortsatt lyst å lese, men jeg står nok over denne…. Har så mye annet å lese. Lei av middelmådige forutsigbare bøker også, for tiden. Tror jeg bryter meg på Donna Tartt. 800 sider, men er det godt, så er det bra og jeg har ferie.:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Prahaboka er så god at den må du nok bare lese, og selvfølgelig Stillitsen - jeg hørte den på engelsk, og den var nydelig lest. Kos deg på ferie :-)

      Slett
  2. Enig med terningkastene dine på Piken på toget og En himmel av brev, de andre har jeg ikke lest :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Har ikke sett noen anmeldelser av En himmel av brev, holder meg unna alle omtaler og anmeldelser til jeg har lest boka og dannet meg en egen mening, men det var fint å se at det var flere enn meg som ikke var så begeistret for oppfølgeren til Hele livet på en dag.

      Slett
  3. Kjerringa på toget var ok, og den eneste av disse jeg har lest. Den med Knut, hestemishandleren kommer jeg aldri til å lese, og ikke hu med ulvene eller. Høres egentlig ut som en enklere mindre velskrevet versjon av Haukeboka (H is for hawk).
    Har du problemer i livet - ut i skauen/naturen/utlandet - med deg. Da går alt så mye bedre, eller - en parrallell til bøker som Fugletribunalet. Dummet deg ut? Flytt der ingen ser deg. Guttebøker deriomol kan jeg like - og deg - og jeg har fremdeles ikke gitt opp håpet om september........

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg måtte lese kommentaren din høyt til Pål og så blir jeg så glad for at du liker meg, siden jeg liker deg :-) Har ikke hørt haukeboka enda, men den står for tur. Nå skal jeg høre en Nora Roberts bok - for først gang på mange år. Den er forutsigbar og alle klisjeers oldemor, men jeg skal vaske bobilen og da trenger jeg lett underholdning. Det er i alle fall planen. Hvis det blir for tynnflytende mister jeg konsentrasjonen, og da må jeg ta noe annet. Kanskje bok tre om Maj, eller haukeboka. Vi får se!

      Når det gjelder september er det ingen forandringer i planene. Årsmøte og fullt opp av ting og tang fra torsdag til søndag her i Alta. Men jeg er sikker på at du kommer til å klare deg, Nesten sikker i hvert fall.

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Vigdis Hjorth - resirkuleringens dronning!

Klassisk fortrengning?
Sist uke ble det kjent at Vigdis Hjorth fikk Bokhandlerprisen for Arv og Miljø, en bok som Vigdis Hjorth de siste tjue årene har skrevet mange versjoner av, med litt endring i kronologi og navn på persongalleri, men jeg vil hevde at rundt halvparten av Arv og Miljø finner du i Tredje person entall fra 2008, Hva er det med mor fra 2000 og med Hånden på hjertet fra 1989. Arv og miljø skiller seg ut fra Tredje person entall med at hovedpersonen sier høyt at det er begått overgrep, i de andre bøkene er dette mer vagt. Jeg gratulerer Vigdis Hjorth med prisen, hun skriver som alltid godt, men jeg la merke til at hun i anledning prisutdelingen igjen insisterer på at hun ikke skriver selvbiografisk og ikke forstår hvorfor noen kan tro noe slikt. Jeg finner det mer enn merkelig at Vigdis Hjorth ikke skjønner hvorfor noen ikke klarer å lese mange av bøkene hennes uten å lese selvbiografisk. Kunnskapen vi har om forfatteren Vigdis Hjorth har vi jo fra henne selv. Hun har i…

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…