Gå til hovedinnhold

Havet. Mat, makt og meninger : Utenfor Allfarvei, 368 sider


Publisert i Altaposten 20. juli 2015



Heftig og begeistret

Jeg var akkurat ferdig med denne boka da mamma og pappa kom og leverte meg flere poser med fisk. Det kokte av småsei i fjorden, og de hadde fisket mye mer enn de klarte å spise. Nå lukter det fisk i hele huset, og katta står på kjøkkenet og maser hysterisk. Han håper nok jeg snart skal servere godsakene. Dette er ikke første gang jeg får fisk fra foreldrene mine, det skjer stadig vekk. Både foredlet og rå, servert på fine fat, eller som i dag, levert i kasser og plastposer.  Og slik er det mange som har det i Nord-Norge. Vi har tilgang på fisk, vi tar det som en selvfølge, og de fleste av oss ser forskjell på en torsk og en sei.

Havet. Mat, makt og meninger  er en bok som tar for seg fiskeressursene og som gir oss både de personlige historiene og de mer forskningsbaserte.

Veronica Melå er redaktør for dette praktverket av en bok som inneholder 140 fotografier, 60 fristende oppskrifter på sjømat og 23 artikler og intervjuer med spennende mennesker.



Noen av bidragsyterne er kjent;  jusprofessor Carsten Smith, fiskeriminister Elisabeth Aspaker og musiker Ola Bremnes. Mange vil nok også nikke gjenkjennende til navn som Egon Holstad, Helga Pedersen og Arne O. Holm. Men også mer ukjente stemmer har fått fortelle sine historier og trekke frem sine synspunkter på hvordan havet skal forvaltes både med hensyn til fiskekvoter, miljøpolitikk og annen fiskeripolitikk. Boka favner bredt og presenterer ingen fasitsvar, men når denne boka er lest kan jeg nesten garantere at du har lært noe nytt. Carsten Smith skriver om sviket mot sjøsamene og Arne O. Holm forteller om den unge altaværingen som tok med seg tre store fiskebåter og flyttet fra Alta til Andøya på grunn av et stivbent regelverk. For kort tid  siden var dette en stor sak i flere medier og den unge rederen er nå flyttet tilbake til Alta. Holm er en skribent det ofte er en fryd å lese, og her er et eksempel:

«Å forstå fiskeripolitikk handler om å være på innsiden av næringa, om å befinne seg bak murer av forordninger og regler som får et faktablad over strømkretsene i et romskip til å fortone seg som en tegneserie fra Walt Disney».

Det er ikke ofte jeg kommer over slike bøker. Bildene er som kunstverk, oppskriftene virker lettfattelige og fristende, og artiklene er herlig fri for fagterminologi. 

Vann i munnen

Matoppskriftene er for det meste nybrottsarbeid fra etablerte kokker; her er det gammel kunnskap kombinert med nye smaker. Hvis det ikke frister med en kveiteravioli kan kanskje innbakt tørrfisk med pak choy og ricotta gi deg vann i munnen? Jeg fikk i alle fall lyst til å lage noe godt av seien som står i poser på kjøkkenet. Kanskje blir det fiskesuppe med fransk touch, eller kanskje jeg lager noen smørbrød med sei, aioli og friterte kapers?

Terningkast 6



Kommentarer

  1. Vi har akkurat spist skalldyr, og har lagt i vann salta sei som skal spise si morgen. Så her i huset nyter vi havets gleder. Fisk er BRA!

    SvarSlett
  2. Appetitlig innlegg! Har nettopp laget bacalao av klippfisk fra Møre, godt det og.:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Bacalao er kjempegodt! Mamma lager det hvert år til påske.

      Slett
  3. Shh, jeg burde ha ventet med å lese dette innlegget til etter neste fiskemåltid, det tar seg ikke ut å komme etter salta sei og bacalo, med en frokost bestående av pulverkaffe og taxfree m&ms. Det betyr ikke at jeg ikke er glad i fisk, faktisk mye mer glad i fiskespising enn jeg er i coffeetablebooks. Jeg ser liksom ikke for meg at jeg skal ligge i senga å lese denne, med oppskrifter og fargebilder. Og nå følte jeg meg plutslelig fordomsfull - og veldig urettferdig behandlet - av meg selv.

    Jeg hadde lest den hvis du solgte den som anekdoter fra fiskeliv/næring. True life story. Eller fiksjon. Eller hvis du hadde lagt den fra deg på stuebordet, invitert meg til Alta, og forlatt meg, etter først å ha kjedet meg til døde med. Da, kunne det hende jeg hadde bladd litt, mens jeg sjekket flytabeller....

    Jeg ser du ga den 6, så kanskje til og med hvis jeg ikke hadde kjedet meg
    , ok, jeg ser nå at jeg ikke kommer meg ut av dette fordomsfulle gavebokhjørnet, får bare slutte av, - jeg lest omtalen med begeistring, det får holde - for now!

    SvarSlett
    Svar
    1. Hurra for begeistring! Spiste du virkelig sjokolade til frokost? Jeg er sjokkert. Men egentlig ikke. Du spiste sikkert fem vaffelkaker og to ostesmørbrød også? Sier jeg veldig misunnelig, selv om jeg vet at du springer det av deg i samme farta.

      Boka er forresten perfekt til gaver - ser at du litt fordomsfullt var inne på det i kommetnaren din, men hvis man ser bort fra det så er det noe med at den har det meste for de fleste. Nå skal jo ikke jeg selge denne boka, men det er sikkert ikke dumt for de som ønsker å gi en fin gave å tenke på denne.
      Er forresten ferdig med andre boka om Maj - tok Stoner etter det, og nå blir det noe Pål og jeg kan høre på sammen, vi skal på bobiltur!

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Hild Haaheim : Nordnorsk julesalme : Orkana – 198 sider

Publisert i Altaposten 20. april 2016

Sterkt og aldeles nydelig
Forfatter Hild Haaheim var totalt uforberedt på sin egen reaksjon da koret hun nylig var begynt i skulle øve på Nordnorsk julesalme. Hun kjente at hun ble trang i halsen og at det svei bak øyenlokkene, og selv etter mange øvinger og gjennomganger av ulike artisters versjoner var det vanskelig for henne å komme gjennom sangen uten skjelvende stemme. Plutselig skjønte hun at det var minnet om mormora og hennes historie som blandet seg med sentimentaliteten og slitet i sangen. Og med dette som utgangspunkt tar Haaheim leserne med på en imponerende velskrevet tidsreise der vi blir kjent med hennes forfedre. Vi starter på Ekkerøy midt på 1880- tallet og følger familien hennes på både moren og farens side helt frem til våre dager.
Jeg har lest store deler av romanen høyt – til den eller de som var i nærheten, jeg har ledd, grått og blitt kraftig berørt. Kan ikke huske at jeg noen gang har vært så imponert over en debutant, og je…

Mona Tau Isaksen : Rothuldra : Slektskrønike fra Tverrelvdalen : 399 sider

Publisert i Altaposten 23. mars 2017 


Dramatikk og begjær i Tverrelvdalen
Det er ikke hverdagskost at det kommer bøker der all handling er lagt til Tverrelvdalen og områdene rundt, så naturlig nok fikk jeg lyst til å lese denne boka. Mona Tau Isaksen jobber til daglig som lærer i naturfag og matematikk ved Alta videregående skole og med Rothuldra debuterer hun som forfatter.
Mesteparten av handlingen finner sted på slutten av 1800 – tallet og det er den vakre Jenne fra gården Bekkevoll som er hovedperson. Romanen starter i nåtid med en ung jente som finner et skrin som er gjemt i Isberget. I skrinet ligger en fortelling som Jenne har skrevet ned, og det er denne historien vi blir kjent med. Etterkommerne etter de som kom nordover for å jobbe i gruva i Kåfjord var staute og vakre mennesker, selv om enkelte ikke alltid klarte å oppføre seg skikkelig når spriten fikk overtaket. Jennes bestemor var samisk, og kjent for å ha egenskaper som sjaman, noe som kom godt med flere ganger. Det er en …