Gå til hovedinnhold

Havet. Mat, makt og meninger : Utenfor Allfarvei, 368 sider


Publisert i Altaposten 20. juli 2015



Heftig og begeistret

Jeg var akkurat ferdig med denne boka da mamma og pappa kom og leverte meg flere poser med fisk. Det kokte av småsei i fjorden, og de hadde fisket mye mer enn de klarte å spise. Nå lukter det fisk i hele huset, og katta står på kjøkkenet og maser hysterisk. Han håper nok jeg snart skal servere godsakene. Dette er ikke første gang jeg får fisk fra foreldrene mine, det skjer stadig vekk. Både foredlet og rå, servert på fine fat, eller som i dag, levert i kasser og plastposer.  Og slik er det mange som har det i Nord-Norge. Vi har tilgang på fisk, vi tar det som en selvfølge, og de fleste av oss ser forskjell på en torsk og en sei.

Havet. Mat, makt og meninger  er en bok som tar for seg fiskeressursene og som gir oss både de personlige historiene og de mer forskningsbaserte.

Veronica Melå er redaktør for dette praktverket av en bok som inneholder 140 fotografier, 60 fristende oppskrifter på sjømat og 23 artikler og intervjuer med spennende mennesker.



Noen av bidragsyterne er kjent;  jusprofessor Carsten Smith, fiskeriminister Elisabeth Aspaker og musiker Ola Bremnes. Mange vil nok også nikke gjenkjennende til navn som Egon Holstad, Helga Pedersen og Arne O. Holm. Men også mer ukjente stemmer har fått fortelle sine historier og trekke frem sine synspunkter på hvordan havet skal forvaltes både med hensyn til fiskekvoter, miljøpolitikk og annen fiskeripolitikk. Boka favner bredt og presenterer ingen fasitsvar, men når denne boka er lest kan jeg nesten garantere at du har lært noe nytt. Carsten Smith skriver om sviket mot sjøsamene og Arne O. Holm forteller om den unge altaværingen som tok med seg tre store fiskebåter og flyttet fra Alta til Andøya på grunn av et stivbent regelverk. For kort tid  siden var dette en stor sak i flere medier og den unge rederen er nå flyttet tilbake til Alta. Holm er en skribent det ofte er en fryd å lese, og her er et eksempel:

«Å forstå fiskeripolitikk handler om å være på innsiden av næringa, om å befinne seg bak murer av forordninger og regler som får et faktablad over strømkretsene i et romskip til å fortone seg som en tegneserie fra Walt Disney».

Det er ikke ofte jeg kommer over slike bøker. Bildene er som kunstverk, oppskriftene virker lettfattelige og fristende, og artiklene er herlig fri for fagterminologi. 

Vann i munnen

Matoppskriftene er for det meste nybrottsarbeid fra etablerte kokker; her er det gammel kunnskap kombinert med nye smaker. Hvis det ikke frister med en kveiteravioli kan kanskje innbakt tørrfisk med pak choy og ricotta gi deg vann i munnen? Jeg fikk i alle fall lyst til å lage noe godt av seien som står i poser på kjøkkenet. Kanskje blir det fiskesuppe med fransk touch, eller kanskje jeg lager noen smørbrød med sei, aioli og friterte kapers?

Terningkast 6



Kommentarer

  1. Vi har akkurat spist skalldyr, og har lagt i vann salta sei som skal spise si morgen. Så her i huset nyter vi havets gleder. Fisk er BRA!

    SvarSlett
  2. Appetitlig innlegg! Har nettopp laget bacalao av klippfisk fra Møre, godt det og.:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Bacalao er kjempegodt! Mamma lager det hvert år til påske.

      Slett
  3. Shh, jeg burde ha ventet med å lese dette innlegget til etter neste fiskemåltid, det tar seg ikke ut å komme etter salta sei og bacalo, med en frokost bestående av pulverkaffe og taxfree m&ms. Det betyr ikke at jeg ikke er glad i fisk, faktisk mye mer glad i fiskespising enn jeg er i coffeetablebooks. Jeg ser liksom ikke for meg at jeg skal ligge i senga å lese denne, med oppskrifter og fargebilder. Og nå følte jeg meg plutslelig fordomsfull - og veldig urettferdig behandlet - av meg selv.

    Jeg hadde lest den hvis du solgte den som anekdoter fra fiskeliv/næring. True life story. Eller fiksjon. Eller hvis du hadde lagt den fra deg på stuebordet, invitert meg til Alta, og forlatt meg, etter først å ha kjedet meg til døde med. Da, kunne det hende jeg hadde bladd litt, mens jeg sjekket flytabeller....

    Jeg ser du ga den 6, så kanskje til og med hvis jeg ikke hadde kjedet meg
    , ok, jeg ser nå at jeg ikke kommer meg ut av dette fordomsfulle gavebokhjørnet, får bare slutte av, - jeg lest omtalen med begeistring, det får holde - for now!

    SvarSlett
    Svar
    1. Hurra for begeistring! Spiste du virkelig sjokolade til frokost? Jeg er sjokkert. Men egentlig ikke. Du spiste sikkert fem vaffelkaker og to ostesmørbrød også? Sier jeg veldig misunnelig, selv om jeg vet at du springer det av deg i samme farta.

      Boka er forresten perfekt til gaver - ser at du litt fordomsfullt var inne på det i kommetnaren din, men hvis man ser bort fra det så er det noe med at den har det meste for de fleste. Nå skal jo ikke jeg selge denne boka, men det er sikkert ikke dumt for de som ønsker å gi en fin gave å tenke på denne.
      Er forresten ferdig med andre boka om Maj - tok Stoner etter det, og nå blir det noe Pål og jeg kan høre på sammen, vi skal på bobiltur!

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Therese Bakkevoll : Tallboy : Samlaget : 309 sider

Publisert i Altaposten 26. mai 2023   Elegant om Åsgård, Tirpitz og grenseoverskridelser   Det er 12. november og T er på jobb på akuttavdelinga på Åsgård psykiatriske sykehus i Tromsø. Hun står ved vinduet og ser mot plassen der Tirpitz ble bombet på nøyaktig samme dag mange år tidligere. T er opptatt av dramaet på Tirpitz, hun har lest seg opp på historiene om skipet, hun kjente rutinene ombord. Hun kjenner navnene på mange av de unge mennene som var ombord på krigsskipet som ble senket av tallboybomber 12. november 1944. Farfaren til T jobbet med å sikre verdiene på skipet i årevis etter krigen, og han fant noen skatter han gjemte vekk, blant annet en ring. Nå ligger bestefaren for døden, og T drar for å besøke han på sykehuset, hun vil ha de siste historiene, de siste skildringene fra en som opplevde dramaet. Men T er sliten, og i jobben som miljøterapeut på Åsgård får hun lett tak i medisiner som hjelper på søvnløshet og uro. Hun trenger ikke å gå i noe medisinskap for å hente pi

Ingvild H. Rishøi : Stargate – en julefortelling : Gyldendal : 144 sider

Publisert i Altaposten 29. november 2021 Pikene med nålestikkene        Det er 10 år gamle Ronja som har fortellerstemmen i denne uforglemmelige julefortellingen.  Ronja  bor sammen med den 16 år  gamle storesøsteren   Melis sa og  den alkoholiserte  faren.  Til tross for at det er mye kjærlighet innad i familien bruker faren det meste av sin oppmerksomhet, sine penger og sin tid på  puben Stargate på Grønland.    Jentene spiser  H avrefras  med melk til de fleste måltidene, og det e r  Melissa som ringer til  farens kreditorer og lyver for å dekke over for ham. Ronja er full av håp om at faren en dag skal få seg en jobb, betale regninger, være sammen med dem, lage mat, og være en de kan stole på . Ronja drømmer om hytteturer der faren låser døra om kvelden og sier «i kveld skal ingen ut». Storesøster  Melissa har gitt opp håpet.      Jentene er livredde for barnevernet, både fordi de kjenner barn som er blitt henta på skolen og som de aldri har sett igjen, men også fordi de bodde på